– Han sier det samme som jeg har sagt, bare i mer regjeringslojale ordelag.
Slik svarer MDGs stortingspolitiker Rasmus Hansson da Avisa Oslo viser til at byrådsleder Raymond Johansen overfor Aftenposten etterspør debatt rundt de gjeldende korona-tiltakene.
– Mye taler for at det bør finnes en fleksibilitet som kan gjøre disse tiltakene mer levelige for utelivs- og kulturbransjen. Dette er jobbene til veldig mange mennesker, som ikke har den beste økonomien, men som har båret den tyngste byrden. Og det er vanskelig å se at ikke kommunene, særlig store kommuner som Oslo, Bergen og Trondheim, har kapasitet og innsikt til å velge en vel så effektiv politikk som regjeringen, mener Hansson.
Selv har Hansson pekt på særlig ett tiltak han mener bør vurderes oppmyket: Den nasjonale skjenkestansen.
Da regjeringen innførte skjenkestansen i desember, vurderte FHI en tydelig smittebegrensende effekt. Men samtidig førte grepet til en ny nedstengning i store deler av utelivet.
Hansson tar til orde for en diskusjon om eksempelvis å tillate øl- og vinservering ved siden av maten. Dette mener han kan ha store positive effekter for næringen og manges jobber - uten at det øker smitterisikoen.
– Jeg kan vanskelig se at det gjør stort utslag for smittefaren om folk kan ta seg en øl eller vin når de likevel sitter og spiser. Og det er helt sikkert at det gjør et stort og positivt utslag i uteliv og kultur, sier Hansson til Avisa Oslo.
Ber staten vise utestedene tillit
– Mener du at dette grepet bør diskuteres eller innføres her og nå?
– Det bør diskuteres. Jeg har den største respekt for helsefaglige begrunnelser og vi må på ingen måte innføre tiltak på partipolitiske grunnlag, men her ser vi at det er satt inn generelle tiltak som får voldsomme konsekvenser for veldig mange mennesker, sier Hansson.
MDGs medlem i Stortingets næringskomité ber nå staten vise like mye tillit til utelivsbransjen som bransjen hittil har vist staten.
Han tror selv det går an å finne løsninger som hjelper det kriseutsatte næringslivet, samtidig som ikke smitterisikoen øker betydelig. Samtidig etterspør MDGs medlem i Stortingets næringskomiteen at staten viser tillit til utestedenes evne og vilje til å følge opp oppmykede tiltak på en god måte.
– Det er all stor grunn til å stole på at utestedene og de som jobber der kommer til følge opp mer fleksible tiltak på en svært ansvarlig måte. Ingen vet bedre enn dem at jobbene deres henger i en tynn tråd, og de har ikke lyst til å klippe den av, sier Rasmus Hansson til Avisa Oslo.
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, sier regjeringen har forståelse for at skjenkestoppen er inngripende for næringen, men at det er nødvendig fordi folk passer mindre på seg selv og andre når de drikker.
- Les hele tilsvaret fra statssekretæren lenger ned i saken.
Vil gi Oslo makt til å åpne kranene: – Begynner å bli uforholdsmessig
Støtter Hansson-utspillet
– Det er vanskelig nå, for dette er tredje gang, sier Tony Andre Pedersen, leder av Norsk restaurantforening, til Avisa Oslo.
Han er enig i Rasmus Hanssons utspill om at en oppmykning av skjenkestansen, hvor det er lovlig å servere alkohol til mat, er en god idé.
– Serverer man en Solo eller et glass vin, tror jeg ikke det er noen større sjanse for å bli smittet av korona. Jeg er enig med ham i at det ikke gjør noen stor skade, sier Pedersen.
FHI om skjenkestopp: – Vi måtte være på den sikre siden
– Vi kan være en vakthund
Pedersens relativt nystartede forening har rundt 30 medlemmer. Han tror ordningen ville hjulpet så godt som alle restauranter, og Pedersen framhever at bransjen har håndtert dette før. Han legger vekt på at restauranter kan begrense antall gjester og begrense drikkingen. De fleste tar imot de siste gjestene klokken 21.00-21.30, og serverer disse helt fram til stengetid.
– Vi kan være en vakthund på en god måte, samtidig som det fungerer for oss, sier Pedersen, som også påpeker at ordningen må utformes riktig.
– Blir det sånn at man kan åpne en nattklubb ved å servere pølser, så hjelper ikke det.
Byrådslederen i Oslo ønsker rask gjenåpning
Pedersen er kritisk til hvordan den nasjonale skjenkestansen fungerer i dag.
– Hadde man stengt ned alt, også butikker og vinmonopol, er vi selvfølgelig med på det. Når det blir så skjevt, blir det veldig vanskelig.
Pedersen drar paralleller til en hjemmefest eller et privat middagsselskap.
– Der er det andre former, og antageligvis dårligere plass, mindre rengjøring på toalettet, mer klemming, mer drikke og det blir senere på kvelden før man avslutter, sier han til Avisa Oslo.
– Passer mindre på seg selv og andre
FHI har tidligere omtalt usikkerheten rundt konsekvensene av omikron-varianten som hovedårsak til skjenkestansen.
– Vi måtte være på den sikre siden da faren var stor for at viruset kunne løpe løpsk og sette helsetjenesten ut av kontroll, sa fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI) i forrige uke til Bergens Tidende.
FHI-overlegen henviser til helsedepartementet for videre spørsmål når Avisa Oslo tar kontakt.
– Hvor stor smittevernsmessig forskjell vil en oppmykning av skjenkestansen, eksempelvis ved at restauranter får anledning til å servere øl og vin til maten fram til klokka 22, utgjøre versus den nasjonale skjenkestansen som gjelder i dag?
– Jeg forstår godt at tiltakene vi har innført har vært tøffe for en næring som har hatt det vanskelig lenge. Skjenkestopp er et inngripende tiltak. Vi mener det er nødvendig fordi folk passer mindre på seg selv og andre jo mer alkohol de drikker. I den alvorlige situasjonen vi er i, hvor vi har og har hatt høye smittetall, mange innlagte og kommuner som melder om store kapasitetsutfordringer, er det nødvendig med tiltak for å redusere kontakten mellom folk, skriver statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i en e-post til AO.
Han legger til:
– Oppdatert informasjon fra FHI viser også at arbeidstakere i yrker med hyppig kontakt med andre, som ansatte på serveringssteder og fagfolk i helsetjenesten, har hatt flere tilfeller av påvist covid-19 enn andre.
– Er denne forskjellen så stor at det er verdt de samfunnsmessige konsekvensene som følger med at mange restauranter stenger?
– En av regjeringens viktigste oppgaver er å trygge flest mulig arbeidsplasser og bidra til at bedriftene kommer seg best mulig gjennom disse ukene. Derfor har vi lagt frem over 20 økonomiske tiltak for å bidra til å holde hjulene i gang. Vi har blant annet gjenåpnet den nasjonale kompensasjonsordningen og foreslått å innføre en ny lønnsstøtteordning for desember og januar. Verken kompensasjonsordningen eller lønnsstøtteordningen er perfekt, ordningen vil bidra positivt for noen bedrifter, men ikke for alle.
Tiltakene gjelder i første omgang til 14. januar. Krat Bjørkholt understreker at regjeringen vil gjøre en ny vurdering av tiltakene innen den tid.
