– Utleiesektoren trenger mer tilsyn. Plan- og bygningsmyndighetene har ikke kapasitet til å reise ut og sjekke ut om det er lovlige forhold, sier stortingspolitiker Tobias Drevland Lund til Avisa Oslo.

Han reagerer sterkt på forrige ukes avsløringer. Avisa Oslo kunne dokumentere at husbanklån har gått til ulovlige boliger i bydel St. Hanshaugen. Etter avtaler med bydelen, har boligene igjen blitt brukt til å huse vanskeligstilte.

– En skandale av dimensjoner, mener Lunds partikollega og bystyrerepresentant Maren Rismyhr.

De aktuelle lånene og avtalene ble inngått av firmaet Urban Bolig. PBE har hatt mangeårige ulovlighetssaker i forbindelse med to av bygårdene. Saken i Nordahl Bruns gate 11 ble avsluttet i 2020.

Det er imidlertid fortsatt 43 ulovlige leiligheter i Wessels gate 6. PBE har nylig mottatt en søknad om «oppbygging og inndeling», men foreløpig ikke behandlet den.

– Konkret antar vi at saken gjelder misforståelser tilknyttet at det tidligere har vært planlagt å bygge om bygården, uten at dette har blitt gjennomført, har Urban Boligeier Thomas Løvsland tidligere sagt om den åtte år lange ulovlighetssaken i Wessels gate 6.

Bydelen har gjort et omfattende arbeid for å endre rutinene sine de siste årene som følge av saken. De og Urban Bolig har også blitt enige om å avslutte avtalen i de to ovennevnte bygårdene, men det er varslet en rettssak om erstatningskravet.

Les også

I flere år bodde vanskeligstilte i de ulovlige leilighetene. Bydelen visste om det - og betalte

Vil teste utleietilsyn i Oslo

Avisa Oslo har også omtalt et tilfelle i Osterhaus' gate 6. Der oppga Urban Bolig å ha fikset «alvorlige branntekniske mangler», før brannsikkerhetsoperatøren FireSafe konkluderte med at dette ikke stemte.

Løvsland har ikke kommentert disse opplysningene overfor Avisa Oslo. En e-postutveksling viser at imidlertid at Urban Bolig og bydelen var uenige om hvem som hadde ansvaret for vedlikeholdet.

Avtalen om Osterhaus' gate 7a ble avsluttet i 2021. Bydelen betaler fortsatt leie for Langes gate 3 og Brenneriveien 1B som Urban Bolig eier. PBE har ikke ulovlighetssaker på disse to adressene.

Slik Drevland Lund ser det, viser Avisa Oslos avsløringer behovet for et eget utleietilsyn, som reiser rundt og sjekker at boliger er lovlige og at forholdene er slik de skal være.

– Oslo ville vært et veldig naturlig sted å sette i gang et slikt pilotprosjekt, sier medlemmet av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité til Avisa Oslo.

Vil ha gjennomgang av husbanklån

– Det er veldig uheldig at husbankpenger har gått til å finansiere ulovlige boliger til vanskeligstilte, fortsetter Lund.

Som kommunal- og distriktsminister er Sigbjørn Gjelsvik (Sp) øverste ansvarlig for Husbanken. Rødt kommer til å stille spørsmål til statsråden ved om Husbankens kontrollrutiner og regelverk er bra nok.

Den statseide banken fikk nye rutiner i 2018. Lånene på totalt 186 millioner kroner til Urban Bolig ble gitt før det, og Husbanken går nå gjennom låneforholdet til Urban Bolig.

– Vil dere også spørre om en gjennomgang av andre husbanklån gitt før de nye rutinene kom på plass?

– Ja, det er det absolutt grunn til, svarer Tobias Drevland Lund.

Urban Boligs advokat mener at Avisa Oslos spørsmål til «Husbanken bærer preg av misforståelser».

Mener kommunen må kjøpe seg opp

Overordnet mener stortingspolitikeren at kommunene bør få mer midler, slik at de kan eie flere kommunale boliger til vanskeligstilte.

Den konklusjonen deler partikollega og bystyrepolitiker Maren Rismyhr.

– Oslo kommune eier for få egne boliger. Vi må sette i gang et langsiktig arbeid med å bygge og kjøpe trygge og skikkelige boliger, som vi kan tilby folk som sliter med å komme seg inn på markedet, sier Rismyhr.

På spørsmål om hvorfor kommunen selv bør eie boliger som tilbys sårbare grupper, svarer Rødt-politikeren:

– Da har kommunen kontroll og kan rette opp mangler på boligene selv. I kommunale boliger er brannsikring høyt prioritert.

Frykter at situasjonen blir verre

Boligbygg har over 11.500 boliger. Likevel er det fortsatt stor boligmangel.

Velferdsetatens tall fra siste del av 2022 viser at over 3300 personer trengte hjelp av kommunen til å finne et sted å bo. Dette er mennesker som enten ikke hadde bolig, holdt på å miste den, eller bodde i en uegnet bolig. Rismyhr frykter at boligmangelen bare vil bli verre i tiden framover.

Derfor etterspør hun at Stortinget gir kommunene bedre rammer til å kjøpe kommunale boliger.

– Trykket på boligmarkedet er kjempestort. Samtidig skal vi huse mange ukrainske flyktninger, sier Rismyhr om omstendighetene som gjør at hun frykter at sårbare grupper tilbys uakseptable boliger i tiden framover.

Les også

De rødgrønnes giftige boligcocktail