Pasient – og brukerombudet i Oslo reagerer kraftig på at Oslo har utarbeidet egne retningslinjer for vurdering av tannbehandling til sosialhjelpsmottakere.
– Nødvendig tannhelsehjelp skal være den samme standard uansett om du har penger til å betale for den, eller ikke. Denne praksisen kan føre til økte forskjeller mellom folk, mener jurist i Pasient – og brukerombudet Cathrine Reinskau.
De har meldt ifra ti byrådet, som varsler gjennomgang.
Omstendelig prosess
I januar 2022 gikk varsellampene hos Pasient – og brukerombudet i Oslo.
– Det begynte med en enkeltsak, hvor vi klaget inn et avslag for en av våre brukere, forteller Reinskau.
Personer som mottar sosialhjelp, har rett på støtte til tannbehandling gjennom Nav. Men de må også være forberedt på en relativt omstendelig prosess, før de får hjelp:
– Først går man til en privat tannlege, som gir det et kostnadsoverslag på behandlingen og sender det til Nav. Deretter vil Nav i alle tilfeller avslå behandlingen, og henvise til den kommunale rådgivningstjenesten som gjør en ny vurdering av nødvendig tannbehandling. Deres vurdering sendes så tilbake til Nav. Nav er ikke bundet av deres vurdering, men ifølge Reinskau erfarer de i liten grad at Nav avviker fra deres vurdering.
– Det er rådgivningstjenesten som sitter på kompetansen. Saksbehandlerne på NAV, er nettopp saks – og ikke tannbehandlere, forklarer Reinskau.
I januar 2022, ble hun kontaktet av en person som hadde problemer med tennene og behov for behandling. Den private tannlegen, mente mannen hadde behov for implantater.
Tannlegens vurdering ble sendt til Nav, som henviste til rådgivningstjenesten. Men her slo de fast at personen ikke hadde behov for implantater, og satte derfor kostnadsoverslaget lavere.
– Vi klaget inn saken, og fikk til slutt medhold hos Nav. Det tok fem måneder fra klienten søkte om sosialhjelp til tannbehandling, og det er altfor lenge, men han fikk det i hvert fall.
I strid med nasjonale råd
I forbindelse med denne saken ble det referert til kommunens egne retningslinjer for vurdering av tannbehandling for sosialhjelpsmottakere. Det bet Reinskau seg merke i:
– Disse retningslinjene finnes allerede i en veileder utarbeidet av Helsedirektoratet, sier Reinskau og viser til veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten: – en veileder i bruk av faglig skjønn ved nødvendig tannbehandling.»
I den nasjonale veilederen kommer det tydelig fram at hva som er god klinisk praksis i tannhelsetjenesten, er uavhengig av om pasienten betaler selv eller en annen part bidrar økonomisk til behandlingen.
Derfor reagerer Pasient – og brukerombudet på at det skal være nødvendig å utarbeide egne retningslinjer for sosialhjelpsmottakere.
– Det er flere ting vi reagerer på ved kriteriene som er satt av kommunen og Nav. Det ene er at man impliserer at det skal være egne kriterier for hva som er god klinisk helsehjelp for sosialhjelpsmottakere enn for andre. Det andre er omfanget av den, sier Reinskau.
Mens den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet er på flere sider, er Nav og kommunens kriterier kun én side, og punktene mindre omfattende.
– Sånn vi ser det, oppfordrer ikke kommunens egne veileder til samme gode, kliniske praksis, sier Reinskau. Den største forskjellen er at kriteriene er svært kortfattede der god klinisk praksis er omfattende og åpner for en bredere vurdering. Blant annet med tanke på implantater.
I kriteriene er støtte til implantater beskrevet som «vanligvis ikke aktuelt i støttesammenheng», men i god klinisk praksis er det beskrevet godt i hvilke tilfeller det faktisk er aktuelt og bør vurderes.
– Sånn vi ser det, oppfordrer ikke kommunens egne veileder til samme gode, kliniske praksis, sier Reinskau.
I tillegg reagerer de på at kriteriene er utarbeidet i samarbeid med rådgivningstjenesten, som svarer til Helseetaten, og Nav.
– Det er også problematisk at de som skal bevilge den økonomiske støtten, har vært med på å utarbeide disse kriteriene. Vi kan heller ikke forstå hvorfor, for NAV har jo ikke tannhelse kompetanse. Vi reagerer på at NAV er inne i vurderingen.
– Kan føre til økt ulikhet
Pasient – og brukerombudet har bedt de aktuelle byrådsavdelingene svare på flere ting i denne saken:
– Vi vil vite hvorfor de mener at det er behov for spesifiserte kriterier til de av Oslos borgere som ikke kan betale for tannhelsetjenester selv og hva som er bakgrunnen for at de har blitt opprettet. Vi har også spurt om innholdet, og hvorfor det er såpass kortfattet, sier Reinskau.
Pasient – og brukerombudet mener at konsekvensene av praksisen i kommunen, er at forskjellene i hvilken tannhelsehjelp man får, øker:
Reinskau er tydelig i sin kritikk: Disse kriteriene burde ganske enkelt ikke vært lagd, og praksisen kan føre til økt ulikhet i byen vår.
– Nødvendig tannhelsehjelp skal være den samme standard uansett om du har penger til å betale for den, eller ikke. Konsekvensen er at sosialhjelpsmottakere ikke får samme vurdering av nødvendig tannhelsehjelp som den gjengse borger. Det kan igjen føre til at man behandles ulikt.
Denne saken ligger på bordet hos byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester og byråd for helse og omsorg.
Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Marthe Scharning Lund sier til Avisa Oslo at de har mottatt spørsmålene fra Pasient- og brukerombudet.
– Kriteriene det vises til er noen år gamle, og det er på tide med en gjennomgang. Kriteriene ble i sin til utarbeidet fordi NAV ønsket støtte til sin lokale behandling av saker hvor sosialhjelpsmottakere trenger økonomisk støtte til tannbehandling. Kriteriene skulle utfylle den nasjonale veilederen, sier Scharning Lund.
– Vi vil nå gjennomgå kriteriene for å sikre at alle får den behandlingen de skal ha.
Avisa Oslo har også tatt kontakt med byråd for integrering og arbeid. De vil ikke kommentere saken før den er ferdigarbeidet. Heller ikke Nav Oslo kan kommentere saken.
Varslet enorm leieøkning – det hadde de ikke lov til
Eriks foreldre forsikret seg mot enorm leieøkning. Så kom det et brev i posten
