– Over 40 prosent av lokale og regionale folkevalgte opplever hat og trusler av varierende karakter. Det er et skremmende tall og en trussel mot demokratiet, sier Kommunesektorens organisasjon (KS) styreleder Bjørn Arild Gram til Avisa Oslo.
Han viser til en IPSOS-undersøkelse fra 2019, som den Lund & Co- og Ipsos-utarbeidede rapporten «Hatefulle ytringer og trusler mot lokale folkevalgte» fra desember i fjor refererer til.
Konklusjonene etter dybdesamtaler med flere av politikerne var nedslående:
Flere opplevde et redusert politisk engasjement, at ytringsfriheten deres var truet og at hatefulle ytringer fikk stå ustraffet på nett. Nå vurderer imidlertid Oslo politidistrikt en etterforskning av trusler mot miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG).
Vurderer å etterforske trusler mot Lan Marie Berg
Åpnet etterforskning etter Berg-trusler
Politiet tok kontakt med Berg via hennes politiske rådgiver søndag kveld, opplyser de i en pressemelding.
– Vi ønsket å informere om at vi har startet undersøkelser, vise at vi tar trusler mot politikere og folkevalgte på største alvor, informere om kontaktlinjene til oss og tilby en samtale rundt forebyggende tiltak, sier politimester Beate Gangås.
Gram i KS mener det er svært positivt om politiet i Oslo følger opp truslene mot byråden. Samtidig understreker han på generell basis at slike trusler mot lokalpolitikere må tas mer på alvor.
Per i dag finnes det ingen bestemmelser i loven, som gir kommune- og fylkespolitikere et særskilt vern i loven.
Dermed gjelder straffelovens alminnelige bestemmelser om trusler, hensynsløs atferd og krenkelse av privatlivets fred, som i grove tilfeller kan gi tre års fengsel.
KS' hovedstyre vedtok imidlertid tidligere i år at lokale folkevalgte må innlemmes i straffelovens paragraf 115, som omhandler angrep på de øverste statsorganenes virksomhet.
Straff på inntil 10 års fengsel
Bruk av denne paragrafen innebærer at PST kobles inn. Det innebærer også en høyere strafferamme.
«Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet», heter det i den aktuelle paragrafen.
– Vi har reist spørsmål ved om lokalpolitikere trenger sterkere lovbeskyttelse, og ved om man bør utvide bruken av paragraf 115, sier Gram til Avisa Oslo.
Mange slutter
– Nasjonale politikere har et særskilt vern, men er det egentlig noen prinsipiell forskjell på dem og lokale politikere? Begge grupper gjennomfører et oppdrag på vegne av demokratiet, understreker han.
KS-lederen er klar på at han ønsker et sterkere juridisk vern.
Samtidig er han svært åpen for at det kan gjøres på andre måter enn bruk av den eksakte paragrafen han viser til, som også innebærer at PST kobles inn.
– Det viktigste er at trusler mot lokalpolitikerne følges opp av påtalemyndigheten og politiet, understreker Bjørn Arild Gram overfor Avisa Oslo.
– Tallene våre viser at omtrent halvparten av de truede lokalpolitikerne vurderer å slutte med politikk, mens mange allerede har sluttet. Det fører også til endret atferd – og at man omgår en del type spørsmål og legger bånd på seg. Det viser at dette er veldig alvorlig for demokratiet, understreker KS sin styreleder.
