En måke, en trafikkjegle, et varselskilt om at arbeid pågår og tre pizzabokser er noen av bestanddelene til skulpturen Stealth Tower.
Dette kunstverket fikk en nysgjerrig forbipasserende til å stoppe opp, knipse et bilde for så å stille dette spørsmålet: «Kunst eller bare noen som er morsomme?»
Etter at innlegget ble delt på Reddit denne uken, har ikke responsen latt vente på seg:
«Begge deler vel?»
«Drit i Frognerparken, vi har denne nå!»
«Pretensiøst rot.»
«Dette er banebrytende kunst.»
«Kunst! Dette representerer Oslo by for meg.»
«Hvis du må spørre, det er definitivt ikke kunst.»
«Ser du ikke at det representerer sjelens streben etter å nå oppover, samtidig som måsen er symbolikk for tidens tann og forråtnelse? Skiltet viser at livet er et evig byggverk, selv om alt ikke nødvendigvis er helt A4 og henger vinkelrett,» svarer en annen på kommentaren.
– Det er ikke et verk som umiddelbart tiltaler meg, sier Tomm Fjellberg.
Les kunstnernes svar lenger ned i saken.
Borettslag i årelang kamp mot restaurant på Grønland: – Vi lever i frykt
Han driver butikken Gaia, som ligger i samme gate som kunstverket. Han har derfor sett verket mer eller mindre hver dag siden det flyttet inn i gata høsten 2022.
– Har synet ditt på verket endret seg siden det kom?
– Det er et moderne uttrykk for byliv, men for meg virker det litt rotete og ikke som et helhetlig verk.
– Så du sitter igjen med samme inntrykk?
– Ja. Men verket som sto på samme plassen før dette, var en Mercedes som ingen skjønte noe av. Det fikk til og med et par trafikkbøter, fniser han.
– Tror du at du kommer til å sette mer pris på verket etter hvert?
– Nei, jeg tror ikke det, smiler Tomm og fortsetter:
– Gaten i seg selv synes jeg er blitt fin, og jeg synes det er bra at de gir kunstnere et forum der de får lov til å vise seg fram, og all kunst er subjektivt, avslutter han.
Mangler en burger
Skulptursonen i gata ble lansert i august 2019, i forbindelse med nyetableringen av Øvre Slottsgate som gågate.
Sonen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Billedhoggerforening, Oslo kommune, Kulturetaten og Bymiljøetaten.
Kristin Anderssen er en av dem som stopper opp for å ta et bilde da hun tilfeldigvis passerer verket.
Dette er første gang hun ser det.
– Jeg tenker at måka mangler en burger i nebbet, som den har stjålet fra en forbipasserende. Det hadde vært morsommere, smiler hun.
Hun beskriver verket som kunst som ikke er noen fryd for øyet.
– Men kunstneren har i hvert fall tenkt noe her, sier Anderssen og kommer med sin tolkning:
– Du kan jo si at måka er på toppen av hierarkiet eller næringskjeden, og at det grønne kommer til å ta over?
– Men jeg hadde heller ønsket at kommunen lagde noen nye søppelkasser, som gjør at måker og andre fugler ikke drar ut all dritten og kaster det rundt.
Hyggelig at det blir diskutert
– Jeg har bevisst brukt objekter og assosiasjoner fra Oslo by. Jeg blir ofte inspirert av områdene jeg beveger meg i, og jeg liker å være i byen, sier kunstneren bak verket Morten Jensen Vågen.
Interessen for byrom kommer fra bakgrunnen som skater og graffitimaler, urbane aktiviteter der du tar i bruk byrommet på nye måter.
– Jeg synes det er hyggelig at verket mitt blir diskutert. Noen påpeker at det ser ut som søppel stablet oppå hverandre, og det er jo for så vidt riktig. Det var også litt av hensikten med skulpturen, at den minner om ting man ser i byrommet, og at det blir forsøkt brukt som en kamuflasjestrategi. Med litt humor, også da.
Vågenes har tidligere laget flere kamuflasjekunstverk. For eksempel en gul avfallssekk ned masse søppel, som det er mulig å gå inn i uten å bli lagt merke til - akkurat som et kamuflasjetelt.
– Har du fått mange reaksjoner på dette verket?
– Ja, både på dette og på tidligere arbeider. Videoarbeidene mine har pleid å få mange reaksjoner. Folk er gjerne raske med å mene noe om Stealth Tower, fordi det umiddelbart ser ut som et tårn bestående av byromsobjekter og søppel, men det mange ikke vet er at alt er laget for hånd.
LES OGSÅ:
Anmeldelse av Elvebakkenrevyen 2023: Revykulturen er helt enestående
Har du sett dette mystiske egget på Grünerløkka? En historie utenom det vanlige
