– Det er et signal til byens funksjonshemmede om at vi er uteglemt og en aksept for det utenforskapet som mange opplever på grunn av fysiske hindringer.

Det sier Regionleder i Norges Handikapforbund i Oslo, Magnhild Sørbotten, til Avisa Oslo. For halvannen uke siden la byrådet fram forslag til budsjett for 2022. Støtten til et universelt utformet Oslo er på 43 millioner.

Det er en nedgang på 47 millioner fra i år og 127 millioner fra 2020.

– Det syns vi er alvorlig. For det er viktig at funksjonshemmede kan gå på samme skole som andre. Det er viktig for å ta grønne transportvalg, slik som andre blir oppfordret til å gjøre, sier Sørbotten.

Universelt utformet innen 2025

I 2014 vedtok bystyret at Oslo skal være en universell utformet by innen 2025. Et slikt vedtak krever et offensivt byråd, mener hun.

– Man har jo kjørt en ekstra satsing de siste årene. I flere år har man øremerket midler til universell utforming på flere skoler, slik at barn kan gå på den samme skolen som vennene i nabolaget.

Sørbotten sier hun er forbauset over at byrådet trenger hjelp av andre partier for å vedta det videre.

– Det hadde vært greit om byrådet ikke hadde trengt hjelp ifra Rødt eller Venstre for å få disse bevilgningene opp på et nivå som gjør at det skjer noe.

– Blir vanskeligere å delta i samfunnet

Sørbotten peker på at byrådsplattformen sier at FNs konvensjon for funksjonshemmede skal ligge til grunn for arbeidet med universell utforming i hovedstaden.

– Oslo skal være universelt utformet innen 2025, og med den farten man nå har så snakker man mer om 2070. Den manglende satsingen på universell utforming, som er et gode for alle, men helt nødvendig for noen, tyder på at de ikke etterlever sine egne mål en gang, stormer hun.

Sørbotten mener det nå blir vanskeligere for rullestolbrukere og delta i samfunnet.

– Universell utforming av kollektiv transporten blir sterkt forsinket. Det samme med skolene. Da blir det vanskeligere for oss å delta i fellesskapet. Og når man ikke gjør det, så starter man på et utenforskap fra man begynner på skolen, argumenterer hun.

– Stort fokus på funksjonshemmede

Avisa Oslo har henvendt seg til byrådet. I en e-post skriver byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen, at de ikke er enige med Sørbotten i at det ikke satses på universell utforming.

– Vi deler ikke virkelighetsbeskrivelsen av manglende ressursbruk til UU. Samtidig må vi erkjenne at det er utfordrende å få alle bygg universelt utformet til 2025. Dette er imidlertid noe byrådet vil komme tilbake til i forbindelse med handlingsplan for universell utforming.

Evensen skriver videre at byrådet har et stort fokus på funksjonshemmede og deres situasjon.

– Innen utgangen av 2021 vil byrådet avgi en byrådssak om Universell utforming, og en handlingsplan som angir mål og tiltak for arbeid med universell utforming i Oslo kommune. Jeg antar at øvrige deler av kommunens investeringsbudsjetter også innebærer forbedrede UU-tiltak.

Kan ikke isolert se på det ene beløpet

Evensen peker på at budsjettet til universell utforming i 2020 var 124,1 millioner, hvorav 35,2 millioner var øremerket skolene.

– I 2021 er budsjettet 102,6 mill., hvorav 24 millioner er øremerket skolene og 28 millioner er øremerket oppgradering av T-banestasjonene. I 2022 foreslår byrådet 24,6 millioner som er en søkbar ordning for alle kommunens virksomheter.

Evensen mener imidlertid at man ikke kan se isolert på dette beløpet. Hun peker på at universell utforming er et tema som berører alle investeringsprosjekter som gjennomføres av Oslobygg KF og Boligbygg KF.

– Relevante, gjeldende krav og føringer for UU defineres og ivaretas gjennom Standard Kravspesifikasjon for skolebygg i Oslo kommune (SKOK) og er dermed godt forankret for investeringsprosjektene. Det er imidlertid begrensninger knyttet til vern og fredede bygg. Foretakene investerer for ca. 8–10 mrd. årlig. Dette er derfor vesentlig å ikke glemme, argumenterer hun.

– For eksisterende bygg har Oslobygg KF, tidligere Undervisningsbygg, hatt og har flere UU-tiltak. Noen er delvis finansiert av UU-midler, og delvis av foretakets disposisjonsfond. I 2019 og 2020 ble det til sammen benyttet 52,5 mill. fra fondet.