Andelen jenter med spiseforstyrrelser har gått kraftig opp under pandemien, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).
Det merker de ansatte på ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.
Under og etter pandemien er det langt flere som søker hjelp hos dem, med mer komplekse og alvorlige problemer enn før.
– Mer depresjon, angst, selvmordstanker og generell håpløshet, sier Elin Heitmann, rådgiver og sosionom.
Over 200 på venteliste
På landsbasis har ROS i løpet av pandemien hatt perioder med over 200 personer på venteliste for individuelle samtaler, og ventetiden har vært opp til 5 måneder. Henvendelsene til kontoret i Oslo er fortsatt så mange at lavterskeltilbudet har venteliste.
– Det er det tristeste. At vi må si nei til folk som trenger hjelp, sier Heitmann.
De aller fleste som jobber her har selv hatt eller vært pårørende til noen med spiseforstyrrelser. Heitmann fikk selv spiseforstyrrelser i en alder av 14 år. Det tok ti lange år før hun ble kvitt lidelsen og de destruktive tankene.
– Det viktigste for oss er at de som jobber her har en unik evne til å være til stede i samtalerommet og at de forstår problematikken. Det er jo helt klart et fortrinn å ha vært i situasjonen selv.
Ikke minst det aspektet at det bringer håp, understreker hun.
– Mange foreldre får panikk når de forstår at barnet deres har en spiseforstyrrelse på grunn av myten: «En gang spiseforstyrra alltid spiseforstyrra». De føler nesten at det er en dødsbeskjed, sier sosionomen.
Heitmann forteller at hun aldri har hatt så mange familiesamtaler.
– Det er familier som opplever at det tar lang tid å komme inn i behandlingssystemet, eller at de ikke får nok hjelp. Det er veldig mye frustrasjon.
Mathilde (23) ble sykere under pandemien: – Det var unntakstilstand i verden og i hodet mitt
Lever fra år til år
Tilbudet til ROS er gratis, og de hjelper folk i alle aldre. Over halvparten av de som er i kontakt med ROS får ikke behandling fra det offentlige. I tillegg tilbyr de støtte til personer som allerede får behandling for spiseforstyrrelser, eller som har avsluttet eller droppet ut av behandling.
På kontoret i Storgata jobber det fire faste ansatte og flere frivillige. En av de faste skal snart ut i mammaperm.
– Men vi har ikke råd til å ansette vikarer.
Den økonomiske situasjonen til rådgivningstjenesten er usikker og uforutsigbar.
– Vi får svært lite lokale midler til drift, og er avhengig av prosjektmidler for å finansiere stillingene ved senteret, sier hun og fortsetter:
– Det er tyngre enn det noen gang har vært. I hvert fall når vi vet så godt hva dette tilbudet kan spare samfunnet for. Det koster samfunnet vanvittig mye penger dersom en person blir alvorlig syk med spiseforstyrrelser.
26 milliarder i samfunnskostnader
ROS publiserte i januar en rapport utarbeidet av Menon Economics som analyserer den samfunnsøkonomiske verdien av forebyggende tiltak.
De samlede samfunnskostnadene knyttet til spiseforstyrrelser estimeres til 26 milliarder kroner i 2021.
Samfunnskostnadene fordeler seg på kostnader til helsetjenester, tapt verdiskaping og menneskelige tap knyttet til sykdom og død.
Forskerne har heller ikke klart å finne noen eksempler på forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser i regi av det offentlige. I tillegg skriver de at det offentlige tilbyr behandling kun for de mest alvorlige tilfellene.
«Vi estimerer at 98 prosent av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten.»
– Altså på sykehusnivå. Da er de alvorlig syke, og det har gjerne satt preg på det somatiske, sier Heitmann.
Ungdom med maks uflaks
Pandemi, isolasjon, usikkerhet, krig, konflikt og sosiale medier som et digert sosialt eksperiment. Flere og flere unge sliter psykisk, mange opplever uro for fremtiden, bekymring og stress. Mange tror det vil gå bra med dagens unge, andre er redde for de psykiske konsekvensene av en ustabil verden.
Én ting er i hvert fall sikkert: Ungdom i dag har hatt maks uflaks.
Dette debatterer vi i Arendalsuka onsdag 17. august klokka 10.00. Følg med på sendingen via Avisa Oslo sammen med Debattene om Norges fremtid.
Frykter de ikke kan gå opp i vekt
Slik behandlingssystemet er lagt opp i dag, blir det ikke slått alarm før en ser lidelsen med det blotte øyet – det gjør at folk blir dyttet i retning mer alvorlig sykdom for å få hjelp, mener ROS.
– Noen blir dessverre utskrevet for tidlig og den eneste måten de kan få hjelp er å begynne å sulte seg igjen. Selv om du har gått opp til normalvekt, kan det fortsatt være så alvorlig at sykdommen tar all plass i livet ditt.
Da er også sjansen for tilbakefall fortsatt veldig høy, slår Heitmann fast.
– Dette er noe vi jobber med å få behandlingssystemet til å se. Jeg pleier alltid å si til barn og unge at jeg ser alvorlighetsgrad ut ifra hva som foregår inni hode deres. Da har jeg opplevd at noen faller sammen i gråt fordi det endelig er noen som tar dem på alvor.
– Tror du noe av årsaken til at pasientene blir utskrevet før de kanskje burde, handler om at de vil hjelpe nye som står i kø?
– Det er mulig. Det er høyt press på behandlingssystemet. Og vi skal selvfølgelig heie på dem og spille hverandre gode. Det største problemet er at vi ikke blir sett økonomisk av politikerne – fordi vi sitter jo på kunnskapen.
– Satser på forebyggende arbeid
Det er bystyret som vedtar tilskudd til frivillige og ideelle organisasjoner på helse- og sosialområdet.
– Bystyret vedtok å innvilge 900.000 kroner til ROS sin søknad for 2022. Dette var en økning på 300.000 kroner fra 2021, sier Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.
– Anser dere dette som nok?
– Tilskuddsordningens rammer er begrenset. I 2022 fordelte bystyret 144 millioner til over 130 tiltak over tilskuddsordningen på helse- og sosialområdet.
Den samlede søknadssummen på ordningen var imidlertid over 213 millioner kroner.
– Hvert år må det foretas en prioritering på hvilke organisasjoner som skal motta tilskudd og hvor mye den enkelte søknad skal innvilges. Mange søknader får avslag, og svært få søknader får hele summen de ber om – selv om tiltakene det søkes om er svært gode.
– Vil byrådet prioritere å bevilge mer penger til ROS Oslo?
– Byrådet legger fram sitt forslag til budsjett i september. Jeg kan ikke foregripe bystyrets behandling av kommunens budsjett for 2023, sier Hansen.
Kompetanseheving på feltet
Byråden legger til at Oslo kommune allerede satser på forebyggende arbeid på mange områder.
– De siste årene har det for eksempel blitt satt av betydelige midler til frisklivsarbeid og til lavterskel psykisk helsehjelp.
Hansen sier at de kommunale tjenestene i likhet med ROS også har registrert en økning i henvendelser om barn og unge som har spiseforstyrrelser.
– Helseetaten har inngått samarbeid med Villa Sult, Institutt for spiseforstyrrelser om kompetanseheving om spiseforstyrrelser til ansatte i Oslo kommune.
Vil at andre skal slippe det hun går gjennom
– Jeg sitter i dag med masse skader, sier Heitmann.
Som 14-åring ble hun raskt tatt på alvor av fastlegen. Hun hadde også en mor som dro henne inn på legekontoret.
Etter hvert fikk hun en behandler med god kunnskap på området, men hun ble aldri innlagt.
– Jeg holdt meg gående på et nivå der det var ille, men aldri ille nok. Innleggelse og sonde var alltid en trussel, men jeg tror at hvis jeg blitt innlagt hadde jeg nok hatt et kortere sykdomsforløp. Jeg klarte ikke å endre på vanene mine med en samtale i uka.
Heitmann ble helt frisk fra tankene da hun var 24 år.
– Jeg var likevel høyt fungerende i mange år, selv om jeg var ekstremt deprimert da jeg studerte til å bli sosionom. Hele livet mitt handlet om kropp og trening.
Hun begynner å le.
– Jeg husker veldig godt da jeg trente på et treningssenter der du kunne stemple deg inn hver gang du trente og vinne en premie. Jeg stempla meg langt ut av skjemaet, men det var ingen som reagerte.
Det er også en av grunnene til at ROS holder foredrag for ulike treningssenteret, slik at de kan fange opp potensiell overtrening. Heitmann prøver å hjelpe unge til å forstå alle senskadene som kan følge med et forstyrret forhold til mat og kropp over lengre tid.
– Jeg forteller dem at jeg har innmari lyst til at de skal slippe å gå gjennom det jeg går gjennom nå. Jeg vil at de skal slippe å forholde seg til at de har slitasjegikt når de er på hytta med venner og skal på fjelltur. Jeg ønsker ikke å skremme dem, men gjøre dem klar over konsekvensene.
Tips til hvordan du kan gå fram hvis du er bekymra
– Når er det man skal bli bekymra?
– All forandring i personlighet og vaner er verdt å spørre om. Som at noen har blitt veldig opptatt av trening, er trist eller innesluttet.
– Hvordan gå fram i samtalen?
– Ikke vær redd for å være ærlig om at du selv synes det er vanskelig å ta opp og snakke om det.
– Aldri vær redd for å vise bekymring i samtalen – det er en form for kjærlighet.
– Vit at du har god tid og er i trygge omgivelser.
– Møt personen med nysgjerrighet og ydmykhet.
– Hvis de vil ha hjelp gi ros og oppfordre dem til å oppsøke fastlegen.
– Normaliser hvor vanlig det er å ha det vanskelig.
– Ofte kan man bli møtt med klørne ute. Da er det lurt å trekke seg rolig tilbake, men forsikre dem om at du kommer til å spørre igjen. Og det du gjør det jevnt og trutt, men du må selv bruke sunn fornuft for å vurdere hva som er tilstrekkelig og hva som er for mye.
– Det tryggeste er å unngå og kommentere på kropp.
LES OGSÅ:
Tilbud mot ensomhet avvikles: – Dette er kroken på døra for oss nå. Vi vet egentlig ingenting
Jannicke (32) og Ole (38) tok tak i livene sine – gikk ned 150 kg til sammen: – Vi blir tatt mer seriøst nå
