– Når kartet ikke stemmer med terrenget lengre, må man endre kartet, sier Oslos helsebyråd Saliba Korkunc (H) til Avisa Oslo.
Legevakten i Oslo drives av både kommunen og Oslo universitetssykehus. Men måten samarbeidet gjennomføres på kan, ifølge Helfo, være ulovlig.
– Vi har en legevakt i Oslo med et veldig godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er helt likegyldig for pasienten om de får hjelp av kommunalt tilbud eller spesialisthelsetjenesten, så lenge de får rask og god hjelp, sier Korkunc.
I et vedtak fra februar har Helfo sendt inn et krav på 65 millioner kroner til OUS for tilbakebetaling av egenandeler, som er betalt ut. Bakgrunnen for det er at loven krever at en legevakt kun drives av kommunen.
Slik er det ikke ved Oslo legevakt, som drives av både kommunen og OUS. Dermed anser Helfo legevakten som en sykehusklinikk – som har helt andre lover og regler enn en kommunal legevakt.
Dersom Helfos tolkning av loven står seg, vil det i praksis bety at pasienter risikerer å stå i to køer.
– Jeg mener det er å gå baklengs. Jeg mener vi trenger mer samarbeid, slik det er i dag på legevakten. Her har vi et system som fungerer veldig godt, legger han til.
NRK omtalte saken først.
Frykter lange køer
Spesialisthelsetjenesten kan ikke behandle pasienter og kreve egenandel uten henvisning fra primærhelsetjenesten, som fastlege eller legevakt – med unntak av øyeblikkelig hjelp. Helfo har sjekket i flere av journalene, og ser at flere pasienter som har blitt behandlet ikke trengte øyeblikkelig hjelp.
– Helfo sin tolkning innebærer at en pasient nå i prinsippet må være i to køer i stedet for en. Det vil kreve oppbemanning, og køene på legevakten vil bli lengre.
Korkunc er tydelige på at legevakten slik den er i dag, med samarbeid, er samfunnsøkonomisk lønnsomt, riktig ressursbruk og bra for pasientene.
– Dersom du har skadet beinet ditt og mistenker et beinbrudd, kan du i dag trekke en kølapp hos skadelegevakten, som spesialisthelsetjenesten står bak, og få hjelpen du trenger. Hvis Helfo sin tolkning er riktig, må du først inn i kø hos den kommunale delen av legevakten, og deretter i en egen kø etterpå for å få hjelp av spesialisthelsetjenesten. Det er helt feil ressursbruk, sier Korkunc.
Vedtaket er klagd inn til Helseklage – som vil avgjøre om tolkningen er riktig.
– Hvis Helseklage slår fast at dette er ulovlig – vil det da bli dyrere for pasientene?
– I prinsippet blir det da dyrere for pasientene, som må betale to egenandeler. En først på kommunens legevakt og en på skadelegevakten. Det blir jo helt håpløst og unødvendig for pasientene, sier Korkunc.
Han legger til at det er spesielt at Helfo bruker mye tid på et system som fungerer godt.
– Samarbeidet har vært slik i over hundre år. Det er heller mange andre ting i helsevesenet man burde fokusere på.
Organiseringen kritiseres
Helfo har forvaltningsmandat til å utføre kontroll på om utbetalt refusjon fra folketrygden er rettmessig, og i henhold til gjeldende regelverk.
I vedtaket som ble sendt i februar peker de på den konkrete organisering, samlokalisering av skadelegevakten og den kommunelegevakten som problematisk.
– Mange pasienter oppsøker skadelegevakten på egen hånd. Slik dere praktiserer det i dag, betaler pasienter egenandel/Helfo utbetaler refusjon for ytt poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, men uten at det er medisinsk vurdert hvorvidt pasienten faktisk har behov for det. Konkret gjør dagens organisering at skadelegevakten behandler pasienter og krever betaling for det etter unntaksbestemmelsen, og ikke etter hovedregelen om henvisning, heter det i vedtaket.
Samtidig legger de til at den praktiske konsekvensen er at mange pasienter betaler mer i egenandel enn hva de skulle ha gjort. Noe Helfo også har mottatt tips om.
Åpner for lovendring
Dersom Helseklage kommer frem til at Helofs tolkning av loven er riktig, ønsker byråden lovendring for å beholde dagens løsning.
Han får støtte fra Arbeiderpartiets statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng.
Bekeng sier til NRK at det for pasientene spiller liten rolle hvem som hjelper. Han åpner derfor for en lovendring.
Nå venter både byråden og regjeringen på beslutningen fra klageorganet.
– I etterkant av behandlinga vil vi vurdere å se på om det er behov for å gjøre endringer i regelverket, uttaler Bekeng til NRK.
Naboer plages over støy fra treningssenteret: – Ikke til å leve med
Ansatte utsettes for vold og trusler: – Det har vært alvorlige hendelser
