Bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner er selve ungdomskilden i Norge. Her er mellom 60 og 70 prosent av befolkningen under 40 år. I resten av landet er bare 50 prosent av befolkningen under 40 år.

Lørdag fortalte AO om Grünerløkka-beboer Bodil Drange Pedersen (29) som er utdannet sivilingeniør og jobber fulltid byggebransjen. På kveldstid, i ferier og helger maler hun. Å kombinere jobben og kunsten, sjonglere mellom å være prosjektleder og å male bilder, tror hun hadde vært vanskelig om hun hadde bosatt seg et annet sted.

–Jeg kunne nok aldri gjort det jeg gjør, om jeg ikke hadde bodd her. Det beste med å bo midt i byen, er at jeg kan jobbe i en «vanlig jobb» og samtidig drive med kunsten. Det hadde vært mye vanskeligere om jeg ikke hadde bodd her. Det er mye lettere å få kontakt med andre i miljøet når man bor her, og det flere muligheter til å ha utstillinger, sier Bodil som opprinnelig er fra Finnøy utenfor Stavanger.

Les også

Her er «alle» under 40 år: – Løkka er perfekt nå, men det er ikke et sted å stifte familie

Bodil er en typisk Løkka-beboer. Hennes preferanser har medført at utelivs- og kulturtilbudet har eksplodert.

  • Oslo er nå en veldig interessant destinasjon ikke bare i nasjonal, men også i internasjonal sammenheng.
  • Å bo på Løkka er ikke bare snakk om å vasse i tilbud for hjerne og gane. Løkka gir en enestående mulighet for networking. Det er her det skjer. Løkka er hub for mye av nyskaping og nytenkning i Norge.
  • Politisk har hordene av unge ført til at byen både radikalisert og grønnifisert. Det som får tilslutning på Løkka, vil trolig vinne tilslutning i resten av Norge etter hvert. Norges frontrunnere bor på Løkka. Å forstå Løkka, er på en måte å forstå preferansene til morgendagens velgere.
  • På Løkka er bilen anakronisme, gående og (sparke)syklende er i ferd med å overta. Løkka-beboere er dessuten i stor grad vegetarianere, de downsizer i sine boligpreferanser, velger kortreist og brukt. De er i det hele tatt lite materialistisk orienterte.
  • Nye samlivs- og familieformer prøves ut. Oslos romslighet har magnetisk tiltrekningskraft på alle typer minoriteter.
  • Selvfølgelig har denne konsentrasjonen av høyt utdannede mennesker også en sterk økonomisk effekt. Oslo har en særlig høy tetthet av vekstbedrifter hvor det særlig i nye og gamle industribygg langs Akerselva fra Grünerløkka og videre oppover har skjedd utrolig mye interessant knoppskyting. Her skapes det masse nye arbeidsplasser innenfor varehandel, finans, rådgivning, regnskap, film- og kommunikasjonstjenester. Denne veksten er særlig interessant fordi den bypasser oljebransjen og peker inn i en framtid som ikke er petroleumsavhengig.

Nå er ikke Oslos voldsomme tiltrekningskraft på unge mennesker uproblematisk. Gå gjennom Torggata og videre opp over Grünerløkka og speid etter ansikter som har vært her en stund. De er nesten helt fraværende. Legger du deg som godt voksen i dag ned på et håndkle i Sofienbergparken, oppleves det som å være på en ufrivillig reise med Club 33. (I gamle dager sydenreiser reservert for mennesker under 33 – red. anm.)

Les også

Her soler folk seg i bikini på gravlunden: – Respektløst og hensynsløst overfor de pårørende

Snakk om å føle seg malplassert!

Det er en sterk utestengning i den følelsen. At mange nå velger å flytte ut av Oslo, har nok også noe med denne segregeringen knyttet til alder å gjøre.

Hordene av unge kommer jo i stor grad fra andre steder i Norge. I et stort antall kommuner er det befolkningsnedgang (60 prosent av dem – hovedsakelig små). Det er mye mer enn prognostisert. Dette kombinert med mindre innvandring og lavere fødselstall, setter store deler av Norge under sterkt demografisk press. I tillegg til redusert folketall, gir forgubbing og kvinneflukt store utfordringer i store deler av Norge.

Oslo og Vestfold er de eneste fylkene som har kvinneoverskudd. Størst relativt mannsoverskudd er det i Finnmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Blant landets 422 kommuner hadde 368 kommuner mannsoverskudd, og 52 kommuner kvinneoverskudd. (2018-tall).

Mannsoverskuddet øker i takt med hvor lite sentral kommunen er. I landets minst sentrale kommuner er det 2,1 prosent mannsoverskudd, mens i de mest sentrale kommunene er dette tallet 0,5.

Kvinneflukten fra grisgrendte strøk er selvfølgelig også bidragsyter til at dobbelt så mange menn som kvinner forblir barnløse (24 mot 13 prosent). At hver fjerde mann forblir barnløs er jo et stort samfunnsproblem som i liten grad er adressert. Det er svært mange menn som lever i ufrivillige sølibat.

Såkalte incells.

Årsaken til denne store ulikheten skyldes selvfølgelig ikke bare at menn blir igjen mens kvinner drar. Det skyldes også at svært mange menn ikke blir funnet attraktive nok til å sette bo sammen med dem. Hva det bidrar til av mismot, ensomhet og i noen grad også kvinnehat, er det ikke forsket nok på.

Nå er ikke kvinneoverskuddet i Oslo særlig høyt, men gitt at så mange menn velges bort av moderne kvinner, er det blant kvinner i Oslo hard kamp om byens "gangbare" menn.

Uansett hvordan man vrir og vender på det er Oslo demografiens seierherre. I stort går alt denne byens vei.