Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
De er oftere barnløse, de lever kortere, de er mindre positive til innvandring og de deltar sjeldnere i politiske valg. Og når de først deltar er de mer tilbøyelige til å stemme på høyrepopulistiske partier, som gjerne forfekter en mer tradisjonell forståelse av kjønn og kjønnsroller
I lys av dette snakkes det gjerne i den internasjonale forskningen om en «maskulinitetskrise», hvor «sinte hvite menn» ikke holder tritt med samfunnsutviklingen, men i stedet ønsker seg tilbake til en tid hvor menn bare kunne være menn, og det ikke mases så mye om likestilling.
Selv om Norge er kjent for å toppe en rekke likestillingsindikatorer, vet vi at det fortsatt er en vei å gå på flere områder. Skiller menn med kort utdanning seg så mye ut i holdninger og praksiser at de kan sies å være en bremsekloss for en ytterlig styrking av likestillingen i Norge?
Denne mannen finnes overalt i Norge
Noen vil kanskje tenke at menn med kort utdanning er en ganske liten og uviktig gruppe i dagens Norge. Det er den ikke. Tross en jevn økning av utdanningsnivået i Norge de siste tiårene er det fortsatt nesten 70 prosent av norske menn, og nesten 60 prosent av kvinnene, som har videregående skole som høyeste fullførte utdanning.
Hvordan disse mennene handler, og hva de mener, er dermed langt fra irrelevant i et samfunnsperspektiv.
På oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet har jeg derfor gjennomført en kartlegging av forskjeller i likestillingsholdninger og -praksiser for å se nærmere på spørsmålet om menn med kort utdanning kan sies å bremse likestillingen. Gjennom analyser av data fra Norsk Monitor er det særlig tre aspekter som taler for en slik konklusjon, men også tre som taler mot.
Hva taler for?
For det første skiller menn med kort utdanning seg ofte fra både andre menn og kvinner i oppfatninger om kjønnsforskjeller – om «hvordan ting er».
For eksempel er det markant flere blant dem som mener at «kvinner og menn er svært forskjellige fra naturens side». De mener også oftere at kvinner ikke har samme behov for en yrkeskarriere som menn, og mer enn halvparten av dem mener at kjønn ikke spiller noen rolle for få en høy stilling, høy lønn eller andre goder. Til motsetning er det bare hver femte kvinne med lengre utdanning som mener det samme.
For det andre skiller de seg ut i likestillingsholdninger – «hvordan ting burde være». De mener for eksempel i større grad enn andre at en familie bør være organisert slik at kvinnen har en mindre krevende jobb og tar hovedansvar for hjemmet, og at menn og kvinner ikke bør dele likt på ansvaret for husarbeid og barneoppdragelse.
For det tredje skiller de seg ut i likestillingspraksiser. På spørsmål om hvordan arbeid med hus og hjem er fordelt, er det menn med kortere utdanning som oftest svarer at partneren gjør mest. Det er også disse som oftest svarer at de gjør mindre enn halvparten eller ingenting av dagligvareinnkjøpet. Til tross for (eller på grunn av?) dette er det også de som i størst grad er fornøyd med arbeidsdelingen av husarbeidet.
Menn med kort utdanning skiller seg altså ut på flere områder som har betydning for likestillingen. Det kan derfor være fristende å konkludere med at de bremser den.
Likevel finnes det også minst tre aspekter i analysene som gjør at vi burde være forsiktige med en slik konklusjon.
Hva taler mot?
Selv om menn med kort utdanning skiller seg fra andre grupper er forskjellene oftest relativt små. Når det gjelder likestilling i praksis likner de dessuten ofte på andre menn.
For det andre er også holdningene til menn med kort utdanning i bevegelse: For nesten 40 år siden mente mer enn én av fem menn med kort utdanning at den foretrukne familien er en hvor mannen har jobb og kvinner tar seg av barn. I 2019 svarte bare 3 av 100 det samme.
I forlengelse av denne utviklingen er også et tredje poeng viktig her. For selv om det altså fortsatt er slik at menn med kort utdanning har mer enn åtte ganger så høy sannsynlighet som kvinner med lang utdanning for å foretrekke familieformen hvor bare mannen har jobb, er hovedbildet likevel at en svært stor majoritet sier de foretrekker likestilling: Flere enn ni av ti menn med kort utdanning mener at kvinner har samme behov for en yrkeskarriere som menn
Menn med kort utdanning skiller seg altså ut på en rekke områder som er relevant for likestillingen. Hva disse mennene mener og gjør har åpenbart betydning, ikke minst i de tusen hjem. Men det er også viktige nyanser som gjør at «bremsekloss for likestillingen» likevel ikke er en dekkende beskrivelse.
Et relevant spørsmål for likestillingsutviklingen er imidlertid om de som faktisk har holdninger som går på tvers av «standardidealene» blir hørt og forstått.
Folk med kort utdanning er betydelig underrepresentert blant både dem som setter dagsorden og blant beslutningstakere. Dersom debatten om likestilling også skal inkludere «vanlige» likestillingsholdninger og -handlinger, bør både kjønn, utdanning og andre bakgrunnsfaktorer oftere tas med i betraktningen.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo
Likestilling: Å gifte seg med «feil» mann er ofte det mest risikable en kvinne gjør
Serien «Borgen» gjør skam på en normal fase i kvinners liv
