– Jeg har mange kunder som er skuffet over meg nå, sier Janet Ampong (39), mens hun legger stekt paprika, søtpotet og fetaost på en tallerken.
Kafeen, som hun driver sammen med Andrea Gazzabin (49), har blitt en favoritt blant naboer og løkkafolk. Spesielt har den vunnet hjertene til dem som ikke ønsker at gatene skal domineres av de store kjedene.
Men til tross for både kjærlighet og stamkunder har paret bestemt seg for å legge ned Il Café i april.
– Vi er slitne og har jobbet alene i fire år. Vi har slitt en del med sykdom blant de ansatte og fikk ikke en eneste krone i kompensasjon under koronapandemien. Så vi har ikke noe valg, forteller Ampong.
– Kroppen og legen sier nei
Utenfor, på Olav Ryes plass, kaster en sjenerøs mars-sol varme og lys ned på folk i gatene. Den lave formiddagssola når ikke ned i trange Grüners gate, der kafeen har vinduene sine. Men det merkes ikke på stemningen.
Å legge ned var ingen lett avgjørelse å ta, forteller Ampong.
– Vi har jobbet med styrke og energi. Vi er glade for at omsetningen nå går opp, men vi føler vi ikke klarer mer.
Hun avbryter seg selv og bærer tallerkenen med «mediterranean salat» til en av de unge som sitter ved vinduet. De er på fornavn, og Ampong spør løkka-mannen om hvordan ferien har vært.
– Beklager. Her er det alltid mye å gjøre, sier hun når hun kommer tilbake til disken. Ampong smiler varmt før hun fortsetter:
– Det var tøft å komme seg igjennom pandemien. I tillegg måtte jeg operere ryggen.
– På grunn av operasjonen kan jeg ikke stå på jobben. Jeg har hatt flere syke ansatte, og da har jeg måttet jobbe selv likevel. Men nå sier både kroppen og legen min nei – så hva kan jeg gjøre da?
– Så trist!
Trikken durer oppover i Thorvald Meyers gate. Og indiemusikk blandes med lett summing fra unge kjærestepar som sitter langsmed barbordet i vinduet. Avisa Oslos journalist avbryter et ungt par midt i et kyss.
– Nei! Så trist! utbryter Andreas (25) når vi spør ham om hva han tenker om at kafeen skal legges ned i april.
– Elsket av oss som bor der
– Il Caffe er for oss som bor på Løkka en av disse unike stedene som er mer som familie enn noe annet, og mange av oss kommer til å felle en tåre når vi ikke lengre kan besøke dem, sier stamkunde Roy Hansen (55).
Han har bodd på løkka i 23 år. Kafeen har blitt et fast samlingssted.
– Det et sted som er elsket av oss som bor der men stort sett ukjent for andre.
Han tror det er denne typen steder som lykkes på løkka.
– Det er en unik plass som blir borte. Og denne typen plasser finner du vanligvis ikke sentrum – så det er vel derfor det kommer så mye folk dit.
- Alt har blitt kjedekafeer uten sjel
Også Mohammed (31) og Leonor (26) er stamkunder. Mohammed oppdaget Il Caffé da han bodde på Torshov. Nå bor de like ved, forteller han.
– Det er noe spesielt med denne kafeen. Det føles ut som vi er en familie. Dagens rett er alltid forskjellig. De to som driver bryr seg, og kommer for å snakke med deg om alt mulig.
Det er utrolig trist at kafeen forsvinner, sier han.
– Alt i Oslo har blitt konglomerater og monopoler og kjedekafeer uten sjel. Det er trist å se selvstendige næringsdrivende forsvinne. De får ikke nok støtte, mener Mohammed.
Han er på vei ut døren, men snur seg igjen for å legge til noe viktig:
– Janet og Andrea vet å drive en god nabolagskafé – de er de beste. Det må du skrive i artikkelen OK? sier Mohammed og smiler.
– Ikke sikker på om det riktig avgjørelse
En liten vennegjeng har stilt seg i kø. De har bestilt latter på havremelk og kake. Avisa Oslo lurer inn et spørsmål mens Ampong steamer melk.
– Du har mange stamkunder som er fortvilet over at dere forsvinner. Hva tenker du om det?
– Det er veldig trist. Og jeg er ikke sikker på om jeg tar rett avgjørelse, men akkurat nå hører jeg bare på kroppen.
Ampong flytter seg raskt bak bardisken, mens Gazzabin rydder etter kunder som nettopp har forlatt kafeen.
Alt mens de smiler, småprater med kunder om ferier, kjæledyr - og om hvordan de har det.
– Kan folk i nabolaget håpe på at du åpner på nytt en gang i fremtiden?
– Alle spør om det. Men jeg føler jeg må hvile litt. For jeg har stått på beina i fire år. Om jeg kommer tilbake, så må jeg i så fall finne litt større lokaler. Jeg vil ikke love noe. Akkurat nå er fremtiden litt uviss, sier 39-åringen.
Nå er det klart hva som åpner i «drømmelokalet» i Markveien
– Vi har ikke noen planer om å bruke krisen til å overta Grünerløkka
