Mats står på badet hjemme i Oslo. I hånda har han en barberhøvel.

«Skal jeg skinne meg?»

Mats har stilt seg det spørsmålet mange ganger det siste halve året, men han har ikke klart å gjøre det.

– Kommer jeg til å få damer igjen? Blir jeg kjekk? Blir jeg jævlig? Skal jeg bli den første av gutta i gjengen som blir skalla? tenker Mats.

Så drar han høvelen forsiktig over hodebunnen.

Mistet hår som 14-åring

Den første hårtusten mistet Mats i tenårene.

– Det skjedde ut av det blå. Legene sa at jeg hadde Alopecia; en kjipt, men ufarlig sykdom. De sa jeg bare måtte leve med det, sier han.

Mats er langt fra alene om å ha sykdommen. Hver femtiende person får Alopecia Areata. Noen mister en flekk på kroppen, andre alt kroppshåret. Men selv om håret forsvinner, ødelegger ikke sykdommen hårsekkene. Håret vokser derfor ofte ut igjen.

Selv om legene gir Mats denne beskjeden, sliter han med å akseptere sykdommen. Å være 14 år er vanskelig i seg selv, å miste håret gjør situasjonen verre.

Den lange, mørke, tykke manken er dessuten en del av identiteten hans.

– Foreldrene mine var støttende og sa vi skulle prøve alle kurer, koste hva det koste vil. Pappa ringte leger både i inn- og utland, sier Mats som også gikk på piller, smurte illeluktende kremer i hodebunnen og testet kjerringråd.

Men ingen ting fungerer.

– Det finnes ingen kur, sier Mats.

De farlige tankene

I ungdomsårene drar Mats på seg caps og hette for å skjule hårtapet, også for kjæresten.

– Da jeg fortalte henne om sykdommen ble hun forbanna og lei seg fordi jeg hadde skjult det så lenge. Hun sa: «Hva tror du om meg? Tror du jeg bryr meg?» sier Mats og fortsetter:

– Jeg var helt sikker på at hun ikke skulle like meg på grunn av sykdommen, og det er de tankene som er farlige. Det er de tankene som gjør at folk bruker alle krefter og ressurser på å skjule hårtapet.

– Hva tenkte du da kjæresten din sa at hun ikke brydde seg?

– Det var drit digg, da kunne jeg endelig være meg selv, svarer Mats fort.

undefinedHan sitter på kaia utenfor Kongen Marina i Oslo.

Fikk positiv oppmerksomhet

Hodeskallen er blank, men Mats «gir faen», som han selv sier. Da han skinnet seg for seks år siden ble han overrasket over reaksjonene han fikk.

– Det hadde motsatt effekt enn det jeg trodde. Damene synes det var hottere og at jeg så mer voksen ut. At det var digg, sexy og kult. Alle de kjipe tankene jeg tenkte, var feil, sier han.

Men det satt langt inne å bruke høvelen.

– Jeg prøvde alt. Jeg lagde til og med snitt i hodebunnen og gnidde inn hvitløk, sier Mats og ler mens han rister på hodet.

Han monterte også hår på hodet, men én dag anbefalte frisøren Mats å bruke barberhøvelen. På dette tidspunktet var 60 prosent av håret borte.

– Jeg følte ikke at jeg hadde noe valg. Jeg måtte skinne meg eller bruke parykk, sier han.

– Hvorfor ikke bruke parykk?

– Du flytter bare bekymringen fra «ser andre at jeg har mistet håret?» til «sitter parykken riktig?». Du løser ikke problemet, du setter deg i en situasjon hvor du må løse et nytt problem, sier han og fortsetter:

– Når du fjerner håret har du ikke mer å skjule. For meg ble ting lettere.

Han sier det også er helt normalt å være 30 år og skalla.

– Siden det er så normalt å miste håret, hvorfor tror du det er tabubelagt?

– Det har jeg undret meg over mange ganger. Jeg lurer så sykt på hvorfor kompiser syr på hår, styrer og ordner. Det ser ikke bra ut, og de må se seg speilet hundre ganger om dagen for å sjekke stingene, se om hårtustene har løsnet, eller om håret har blitt for tynt. Jeg håper flere kan lære seg å senke skuldrene. Det er naturens gang at menn mister håret, sier han og påpeker at han skjønner at det er vanskeligere å være kvinne hvis man har Alopecia.

Trodde Mats var alvorlig syk

Selv mistet han ikke bare håret på hodet. Øyenbrynene, øyevippene og annet kroppshår forsvant.

– Venner og bekjente trodde jeg var alvorlig syk, men jeg er i mitt livs beste form. Det hjalp å tatovere bryna. Nå ser jeg bare ut som en skalla mann, sier han og smiler.

– Hva må til for at andre skal lære seg å «gi litt mer faen»?

– Samfunnet er kjørt. Jeg jobber i psykiatrien og ser en utrolig skremmende utvikling. Folk sammenlikner seg med modellene på Instagram, svarer Mats og rister på hodet.

– Jeg har sletta Instagram, for hver gang jeg logger meg på ser jeg bilder av perfekte damer som jeg aldri ser i virkeligheten, jeg får lyst på en ferie jeg aldri får mulighet til å reise på og jeg vil ha en bil jeg ikke har råd til. Alle pynter jo på sannheten. Husk at folk retusjerer bildene sine og tar bilder på steder som ikke er sine egne. Det er bare juks.

Vil hjelpe andre

Likevel håper Mats at historien hans kan inspirere noen.

– Alopecia er en sykt kjip sykdom, men er du mann mener jeg at det er bedre å fjerne håret. Det er enkelt å si det, men du kommer til å bli glad etterpå. Jeg angrer veldig på at jeg gikk et halvt år og tenkte: skal jeg, eller skal jeg ikke. Hadde jeg barbert meg med en gang hadde jeg sluppet sykt mye hodebry. Alle synes jo jeg var like så kjekk. Hvis ikke mer, avslutter Mats.