– Det har vært tungt, jeg har måttet tenke meg om flere ganger, og vurdert om jeg skal stille igjen. Men så er det jo litt sånn at hvis ikke jeg, hvem? og hvis ikke nå, når?, sier Marian Hussein til Avisa Oslo.
Hun er andrekandidat for SV i Oslo, og ligger med det god an til en fast plass på Stortinget til høsten. Men det blir i så fall ikke hennes første møte med nasjonalforsamlingen. I 2019 var hun møtende vara på tinget i til sammen to uker, og ble med det den første hijab-kledde kvinnen til å innta Stortingets talerstol.
Det førte til et vell av grove kommentarer, som igjen gjorde at Dagbladet måtte stenge kommentarfeltet på artikkelen sin, forteller Hussein.
– Det var jo kjekt å være på Stortinget, men medaljen hadde en bakside. Som alle andre som har vært i kommentarfelt tidligere, så visste jeg at jeg ikke skulle lese kommentarfeltet. Jeg hadde venner som leste det. Det var såpass mye at de var veldig tydelig på at jeg ikke burde lese det, sier hun, og legger til:
– Jeg måtte ta en pause fra SoMe for å unngå det.
SVs andrekandidat med stikk til KrF: – De taler med to tunger
Bekymret for fremtidens politikere
Hussein – som opprinnelig kommer fra Somalia – ankom Norge i 1997, og har tidligere uttalt at hun fikk en «veldig fin start» i landet. Hun er utdannet vernepleier, og sitter i SVs inkluderingsutvalg. Tiden på Stortinget i 2019 brukte hun blant annet på å invitere unge mennesker fra Stovner, der hun vokste opp, og Gamle Oslo, der hun bodde.
– Jeg ville vise at nasjonalforsamlingen var for dem, og at de også hadde en stemme, sier hun.
I ettertid fikk hun høre at flere av de unge hun hadde invitert til Stortinget hadde brukt tid på å forsvare henne mot kritikken hun fikk i kommentarfeltet.
– Jeg er bekymret for den oppvoksende generasjon. Kommer de til å være motivert til å engasjere seg, når de ser hvordan en som ligner på dem blir behandlet når man engasjerer seg.
Hetsen mot Lan Marie Berg er uakseptabel, motbydelig, feig, uintelligent og en skam for Oslo
Legger frem fem forslag
Den siste tiden har flere medier skrevet om hetsingen MDG-politiker Lan Marie Berg opplever. Dette har igjen ført til at politiet har begynt å ta de drøyeste kommentarene på alvor, og har begynt etterforskning av dette.
– Jeg må jo si at jeg ble særlig overrasket over at politiet først etter ganske mye presseomtale av det Lan Marie blir utsatt for vil se ordentlig på det. Frem til nå har det vært opp til hver enkelt person å anmelde hendelser og kommentarer som kan være i strid med loven, sier Hussein.
Samtidig mener hun det er viktig å se denne typen hetsing i sammenheng.
– Vi må ikke redusere dette demokratiske problemet til enkelthendelser. Dette handler ikke om bare Lan Marie, men kvinner som Sumaya (Jirde Ali), Mina (Adampour), Bushra (Ishaq) og Amal (Aden) har alle fått sin del av hets og trusler. Det er et strukturelt problem, og det rammer særlig kvinner med minoritetsbakgrunn som engasjerer seg i samfunnsdebatten. Skal vi lykkes med å få problemet bort må vi bruke konkrete politiske virkemidler. Det holder ikke med avisoverskrifter med politikere som fordømmer trusler og hets.
Oslo politidistrikt inviterer politikerne til møte om trusler
Selv mener hun det ikke er nok å snakke om og debattere hets og hat, og legger derfor frem følgende forslag, for å bekjempe hatkriminalitet:
Øremerke ressurser til politiet for å jobbe mot hatkriminalitet.
Etablere lokale hatkrimgrupper i alle politidistrikt.
Utrede sidestilling av utsatte lokalpolitikere og samfunnsdebattanter med stortingspolitikere i politiets arbeid.
Kutte statsstøtten til HRS.
Handlingsplaner mot rasisme i skolen
Hun trekker særlig frem det første punktet.
– I Oslo politidistrikt har det frem til nå nylig kun vært én person som har jobbet med dette. Det har skjedd en dreining nå, men det bør være øremerkede midler til ressurser. Både for å sikre at hatkriminalitet anmeldes, men også etterforskes, sier Hussein.
Hun tror også at dedikerte grupper som jobber med temaet kan bidra til å heve kompetansen, og styrke arbeidet mot hatkriminalitet.