(Oslodebatten)

Sist ut er partiets nasjonale nestleder, Arild Hermstad, i et interessant intervju med Avisa Oslo.

Her sier han også at han ønsker å bli partiets førstekandidat – altså bli Lan Marie Bergs arvtager etter at hun forsvant til Stortinget i fjor høst – ved kommunevalget neste år.

Privat initiativ

I intervjuet går han også meget konkret til verks for å tydeliggjøre sine ideologiske forskjeller til Rødt, og de er ikke spesielt små når det kommer til synet på frivillighet og private initiativ og roller i velferden.

Alt dette føyer seg dessuten inn i et større mønster, som AO kunne forteller nyheten om midt under bystyremøtet i forrige uke:

Byrådspartiene i Ap, MDG og SV gikk – for første gang på sju år – til Venstre i alle hemmelighet i et forsøk på å skaffe en budsjettavtale med Rødt om revidert budsjett. Byrået og Venstre ble riktig nok ikke enige i denne omgang, men de politiske implikasjonene av dette kan være betydelige i Oslo-politikken i årene framover.

– De har tidligere signalisert at de kunne tenke seg å diskutere byrådssamarbeid med det nåværende byrådet. I Bergen sitter Venstre sammen med MDG, KrF og Ap. Rent ideologisk er vi opptatt av mange av de samme tingene som Venstre, blant annet å skape gode kår næringslivet og frivilligheten. Det er også mye positivt ved Venstres ruspolitikk, sier Hermstad til Avisa Oslo.

Velger Bjercke

Han sier også rett ut at hvis valgresultatet neste år blir slik at Byrådet må velge mellom å ta Rødt eller Venstre inn i byrådet, vil Hermstad velge Hallstein Bjercke og Venstre.

Venstre har på sin side vært godt inne i den borgerlige folden, helt siden de ble støtteparti for Høyre- og Frp-byrådet i 2003. Da Frp selv valgte å gå ut av Byrådet etter valget i 2011, fordi de ikke kunne godta et nytt Munch-museum i Bjørvika, gikk Venstre inn. Siden har de sittet godt fast i borgerlig ortodoksi.

Er de nå i ferd med å rikkes løs? Kan Venstre gå over streken og bli et støtteparti som etter forhandlinger støtter det rødgrønne budsjettet til høsten. Ja, det kan skje ifølge gruppeleder Hallstein Bjercke.

Og det vil i hvert fall ikke MDGs Arild Hermstad ha noe imot.

Vil hate det

Byrådspartiet SV, på sin side, vil hate det.

Ikke bare er avstanden mellom SV og Venstre stor i lokalpolitikken i Oslo. Et samarbeid om budsjettet for neste år – for ikke å snakke om at Venstre skulle inn i byrådet etter valget – vil gjøre SV svært sårbart for angrep fra Rødt.

Da vil Rødt i langt større grad enn i dag kunne fremstå som de eneste rene og ranke på venstresiden, mens SV raskt kan bli stemplet som en utydelig og ullent parti som inngår kompromisser med borgerligheten.

Rødt har over lengre tid stadig beveget seg noe lengre vekk fra Byrådet. Prosessen nådde et foreløpig høydepunkt – eller lavpunkt – da Rødt gikk sammen med de borgerlige partiene og vedtok mistillit mot byråd Lan Marie Berg for ett år siden. Og i vår sa de nei til budsjettavtale med byrådet. Tilfeldig? Neppe!

Hermstad og MDGs orientering i retning et mer vennligsinnet forhold til Venstre slår sprekker i den monotone to-blokkpolitikken i Oslo for første gang på tiår. Dette kan også gjøre det vanskeligere for Høyre å stable på beina et troverdig borgerlig alternativ til Raymond Johansens rødgrønne allianse. Uten Venstre er Høyres sjanse til å vinne makten neste år klart redusert, særlig fordi det er få om noen tegn til at Frp i Oslo vil begynne med å rette pistolen mot andre objekter enn egen fot.

Drømmebyråd

Venstres Hallstein Bjerckes drømmebyråd etter 2023-valget er dette:

Høyre, Venstre og MDG.

Det finnes en bråte folk i Høyre som også har dette som drømmebyråd. Og det finnes flust av folk i MDG som er besnæret av tanken.

Jeg tror heller ikke Venstre er helt fremmed for følgende byråd: Ap, Venstre og MDG.

Den som liker alt slikt prat aller minst?

Raymond Johansen.

I det hele tatt:

Nå er grunnlaget lagt for at maktpolitikken i Oslo kommer i spill for alvor.

Forutsetningen for det har hele tiden vært at det slås inn en kile mellom Rødt og MDG.

Arild Hermstad, som er en av MDGs tyngste og mest respekterte politikere, bidrar til at det ikke lenger er umulig at sprekken utvider seg til en avgrunn.

Les også

«Fornebubanen» bør skifte navn til «Fandens oldemor»

Les også

De skvatt av at jeg så dem der. De var ikke ute av skapet ennå

Les også

Jeg har flørtet med andre byer. Til og med vurdert å flytte ut