– Jeg er rykende uenig i det arkitekten skriver.
Tom Kristian Berger fra Gamle Oslo reagerer sterkt på utspillet fra arkitekt Erik Collett der han slakter høyhusplanen til Oslo kommune.
Collett gikk nylig ut og mente at det var blitt et mantra at høyhusene skulle løse Oslos problemer. Han argumenterer for at det ikke er noen god utnyttelse av byrommet, og kaller høyhusene utdaterte maktsymboler.
– Collett starter med å si at argumentene for høyhus er grunne og enkle. Men selv starter han med subjektive påstander om høyhus som maktsymboler. En slik smaksdiskusjon om hva slags mening vi tillegger høyhus er ganske uinteressant. Vi kan mene at de representerer Marie Antoinette eller Mor Teresa for alt jeg vet, men det viktigste er de faktiske effektene høyhus har. Og disse er overveiende positive, sier Berger.
Landskapsarkitekten er medlem i Miljøpartiet De Grønne og nestleder i byutviklingskomiteen i bydel Gamle Oslo.
Ragnhild rister på hodet av 26-millionersprosjektet: – Dette er tullete mye penger rett ut vinduet
– Barcode sparer 12 tonn CO₂ hver dag
– Jeg har vært forkjemper for høyhus mye lenger enn jeg har vært med i MDG. Og det er fordi jeg som landskapsarkitekt mener det er faglig klokt. Vi skal ikke bygge i parkene, i marka eller på dyrka mark. Hvor skal vi bygge da – jo oppover.
Han peker på at statlige retningslinjer for samordnet areal og transport peker på fortetting og høy utnyttelse som riktig strategi for å få ned biltrafikken.
Advarer mot de nye Skøyen-planene: – Dette er å gå baklengs inn i framtida
Og trekker fram Bjørvika som et grønt eksempel, der det er bygget 12.500 arbeidsplasser.
– En rapport fra Transportøkonomisk Institutt viser også at Barcode sparer oss for 12 tonn CO₂ hver dag. Nettopp fordi færre kjører.
– En måte å løse krisene på
Landskapsarkitekten mener at Oslo baler med flere kriser på én gang, og at fortetting og høyhus kan bidra til å motvirke disse:
– Folk står i kø for å komme inn i et rådyrt boligmarked. Vi kommer ikke unna at vi må bygge flere boliger i pressområder. Det er usolidarisk av oss som sitter godt i Oslos boligmarked å trekke stigen opp etter oss og si «det er ingen menneskerettighet å bo i Oslo».
Berger mener det er håpløst at for eksempel ungdom som flytter ut av byen for å studere, risikerer å ikke kunne komme hjem igjen fordi det er for dyrt.
I tillegg til bolignøden mener han høyhus også kan løse utfordringer med press på klima.
– I Oslo og de fleste andre store byer kommer mye av utslippene fra transport. Noe av det viktigste vi gjør er å sørge for at færre trenger bil. Jo flere som bor og jobber ved stasjonene, jo flere kan reise kollektivt.
– Vi har også en naturkrise. Folk lenker seg fast mot vindmøller for å spare natur. Samtidig ser vi at byer over hele landet vokser på bekostning av verdifull nærnatur. Vi må slutte å tenke at areal er noe vi har nok av og bare kan sløse med. Areal er en viktig ressurs enten i form av natur, park eller dyrka mark. Vi må vokse mer oppover og mindre utover.
Kiwi-butikken er for liten og må legges ned. Marit (73) fortviler: – Den er akkurat innen gåavstand
Mener vi kan leve med høyhusenes skygge
– Rundt landets største knutepunkt Oslo S er det lite plass til å bygge mer på bakkeplan. Men hvis vi sier ja til de foreslåtte høyhusene, så kan vi øke tettheten og flere kan få jobbe der og ha glede av det fabelaktige kollektivtilbudet. Vi er ferdige med den tida da høyhus måtte ligge alene på ei gresslette. De må være en integrert del av den tette bystrukturen, sier Berger.
Mens han gir Collett rett i at høyhus skaper skygge og vind, mener han at det er noe man kan løse eller leve med.
– Vind kan og bør prosjekteres vekk. Når det gjelder skygge så er frykten overdrevet. Jeg tror ingen opplever at studentsiloen på Løkka – et høyhus på 20 etasjer – skyggelegger hele bydelen. Sola beveger seg, og det gjør også skyggene. Dessuten er det allerede en del skygge i en tett by. Skyggen fra høyhusene legger seg oppå den som allerede er der, sier Berger.
Han trekker fram byrom som han mener lever greit med skygge:
– Byrom kan også være hyggelige selv om det ikke er altfor mye sol. Smalgangen på Grønland er et eksempel på dette.
– Folk skaper liv
Tom Kristian Berger ivrer for å bygge med kvalitet.
– Det er jeg helt enig med Collett om. Det innebærer gode planløsninger i byggene, flotte fasader og ikke minst grønne byrom av høy kvalitet. Skal vi lykkes med fortetting og sikre folkelig aksept for dette også i framtida så må prosjektene være gode. Jeg vil derfor oppfordre alle utbyggere til å strekke seg for skikkelig kvalitet.
Selv har Berger bodd i høyhus i Barcode og i skyggen av blokkene på Enerhaugen.
– Jeg trivdes som plommen i egget! Det er folk som skaper byliv! Når vi fortetter og forhøyer kommer det flere folk til, og det skaper et yrende urbant liv. Det gjør Oslo levende, interessant og det er bra for handelen.
Trædal: – Dette er falske motsetninger
– Jeg opplever at det er noen innslag av falske motsetninger i det som Erik Collett bringer til torvs, sier Eivind Trædal (MDG), nestleder i Byutviklingsutvalget.
Han sier at kvadraturstruktur ligger inne i det meste av det som planlegges, og at det ikke er slik at høyhusplaner dominerer på bekostning av tett bebyggelse på steder som for eksempel Filipstad og Skøyen.
Her sniker folk seg forbi bommen: – Vi ser an situasjonen
Dessuten peker Trædal på at mange av høyhusene som skal bygges primært er næringsbygg, som for eksempel rundt Oslo S.
– Vi ønsker oss høyere utnyttelse rundt knutepunktene for å unngå at byen eser ut og legger beslag på matjord og natur. Da er det selvsagt at vi også bør bygge i høyden.
Han reagerer på Colletts retorikk:
– Vi bygger ikke høyhus som maktsymboler. Det er en avsporing å tillegg folk den type intensjoner. Og det blir det ikke noen kjempefruktbar debatt av.
Trædal viser til at planene om fortetting ved knutepunkter er forankret både i bystyret, på regionalt og nasjonalt plan.
– Men man skal huske på at selv om noe er vedtatt i mange omganger så beveger debatten seg videre. Og vi kan komme til et punkt der folk ikke lenger støtter opp om dette. Derfor er det bra at dette diskuteres fortløpende.
– Men den debatten bør ikke preges av falske motsetninger. Det er å sparke opp vidåpne dører å si at man skal snakke om kvalitet. Kvalitet er et sentralt premiss, som knapt noen er uenige i. Det er nettopp derfor vi satser på en mer helhetlig planlegging av nye områder, som også sikrer grunneierbidrag til felles infrastruktur. Der er derfor Oslo har fått en arkitekturpolitikk. Du har fulgt lite med på byutviklingsdebatten vi har hatt hvis man mener at kvalitet ikke er noe vi snakker om.
Trædal mener mange er for ensidig opptatt av høyder, og at det er viktig å se på helheten:
– Vi må sørge for at gatene er attraktive. For å ta et eksempel: Oslo Spektrum ikke særlig høyt, men oppfattes som en betongkloss som er lukket for omgivelsene midt i byen. Hvis man hadde hatt mer utadrettet virksomhet i form av butikker, kafeer og lignende, kombinert med en opprusting av plassene og gatene rundt, ville det gjort noe med hele området.
– Går du gjennom Torggata er store deler av gata ofte i skyggen, men gata har et miljø og oppleves positiv selv om det er skygge der. Det er derfor man skal ta debatten om gode byrom. Man må komme seg videre fra bare å snakke om høyder.