– Vi er jo mer åpen for frivillighet og private initiativer enn de vi sitter i byråd med, og har ingen ideologiske skylapper. Vi er mest opptatt av hvilke resultater vi kan få til.

Sitatet kommer fra Arild Hermstad. CV-en til 55-åringen fra Bøler er blant MDGs mest omfattende:

Han har vært nasjonal talsperson, vikariert som byråd for byutvikling og miljø og samferdsel, vært partiets førstekandidat i Hordaland i to stortingsvalg og har i to år vært MDGs nestleder. Avisa Oslo kjenner også til at Hermstad var en svært populær mann blant flere av de MDG samarbeider med i byråd da han satt med byrådsmakta.

Nå kjemper han om å bli nummer én på valglista til Oslo MDG foran neste års valg - noe en uravstemning blant fylkeslagets medlemmer viser at Hermstad har gode muligheter til.

Et av de første valgkampgrepene hans er å ta med Avisa Oslo på en runde innom flere av Oslos frivillige organisasjoner.

– Mer opptatt av hva som faktisk leveres

Arild Hermstad har selv 25 års erfaring fra frivillig sektor, blant annet som leder for Framtiden i våre hender og styreleder for Syklistenes landsforbund. Og MDG-profilen er tydelig på at han vil kjempe for en hovedstad der ideelle organisasjoner, ikke minst innen rusomsorgen, får bedre vilkår enn de har hatt til nå.

Muligens med Venstre i byråd.

– De har tidligere signalisert at de kunne tenke seg å diskutere byrådssamarbeid med det nåværende byrådet. I Bergen sitter Venstre sammen med MDG, KrF og Ap. Rent ideologisk er vi opptatt av mange av de samme tingene som Venstre, blant annet å skape gode kår næringslivet og frivilligheten. Det er også mye positivt ved Venstres ruspolitikk, sier Hermstad.

– Vi er ikke så ideologisk opptatt av hvem tjenestene leveres av, men mer opptatt av hva som faktisk leveres. Så der ligner vi mer på dem enn Rødt eksempelvis, understreker MDG-nestlederen.

– Så hvis valgresultatet hadde gjort at MDG må velge mellom Rødt og Venstre i byråd ... Hvem hadde du valgt?

Spørsmålet får Hermstad til å humre.

– Nei, slike spørsmål må vi ta stilling til etter valget i 2023.

– Men hvem føler du deg nærmest?

– For min del føler jeg at Venstre er nærmest om jeg måtte velge.

Lite ressurser

Avisa Oslo ble med Hermstad på en runde innom Eikaklinikken, Foreningen for Tryggere Ruspolitikks rusmiddelanalysetjeneste og det Frelsesarmeen-drevne Fyrlyset på Grønland.

Felles for alle tre parter er at de ønsker seg bedre rammer og finansiering.

– Det er ikke holdbart på sikt, sier lege og fagansvarlig Aina Mumbi ved Eikaklinikken som er et i hovedsak privat giver-finansiert helsetilbud for rus- og medikamentavhengige.


Ved siden av å tilby nødvendig helsehjelp, sørger klinikken for å følge opp rusavhengige i møte med det offentlige tjenesteapparatet. Dette innebærer i praksis å være tilgjengelig døgnet rundt. Behovet er stort.

Over 60 pasienter har Mumbis telefonnummer, og når det oppstår en krise, ringer telefonen.

På lang sikt ønsker legen seg en grundig gjennomgang av hvordan LAR-pasienter møtes og et nytt, mer individualisert og tillitsbasert offentlig tilbud der avstanden er mindre mellom leger og pasienter. Det ville gjort jobben hennes mindre krevende. På kort sikt hadde en styrking av det underdimensjonerte teamet på Eikaklinikken vært velkomment.

– Målet er at folk skal få substitusjonsbehandling og på sikt overføres til fastlegen, som skal ivaretas i systemet, slik at de ikke lenger trenger oss. Det får vi til med noen. Med mer ressurser tror jeg vi kan få det til med ganske mange, sier Aina Mumbi.

Les også: Eikaklinikken får én million: – En «være eller ikke være»-situasjon

Usikre rammer

Mumbi sitter ved siden av Foreningen for Tryggere Ruspolitikks (FTR) jurist Dagfinn Hessen Paust.

Han har tidligere på dagen vist Avisa Oslo og Hermstad rundt i FTRs rusmiddelanalysetjeneste, som startet opp i slutten av februar. Siden den gang har tjenesten analysert rundt 100 prøver.

Dette har igjen bidratt til at rusmiddelbrukere har kunnet kjenne seg trygge på at stoffet de tar faktisk er det de tror det er. Tjenesten har også avdekket falsk MDMA i omløp, som igjen kunne ført til overdoser.

– Dere har begrenset med midler?

– Ja, i forhold til hva vi hadde trengt. Vi har bare analyse et par ettermiddager i uken, sier Paust.


Tjenesten drives uten offentlig støtte og i hovedsak gjennom frivillighet.

Med offentlig støtte kunne Paust oppskalert tilbudet. De kunne også gjort mer presise analyser, eksempelvis av hele tabletter. Men han er klar på at det som i størst grad begrenser tjenesten, er de juridiske rammene.

– Vi har ingen offisiell tillatelse til å håndtere narkotika. Det gis kun til medisinske og forskningsmessige formål, mens vi kun er et skadeforebyggende tiltak. Vi har løst det ved at vi kun tar imot mengder som nesten er ubetydelige, og destruerer stoffet med en gang vi er ferdig med analysen, sier Paust.

– Akkurat nå vurderer Helsedirektoratet lovligheten. Vi er spent på hva de sier, men mener vi har vårt på det rene, sier Dagfinn Hessen Paust.

Vil kjempe for mer midler

I sitt alternative statsbudsjett for 2022 gir MDG 17 millioner kroner til frivillige organisasjoner på rusfeltet – inkludert rusmiddelanalysetjenester. På nasjonal basis mener Arild Hermstad at de også bør få de nødvendige juridiske rammene, slik at de får hjulpet flest mulig mennesker.

Og lokalt vil Hermstad at Oslo skal gå foran og være et eksempel for kommuner rundt om i Norge.

Som en av flere kandidater til å toppe Oslo MDG-lista, vil Hermstad jobbe for bedre vilkår for organisasjoner som FTR og Eikaklinikken. Det innebærer blant annet en eventuell ny MDG-byrådsplattform må vektlegge feltet enda tydeligere enn dagens.

– Er det aktuelt å bidra med mer kommunale midler til organisasjonene som jobber på feltet?

– Ja, som kandidat vil jeg kjempe for det, svarer Arild Hermstad kontant.

– Jeg tror også kommunen må gjøre mer, men frivilligheten er ekstremt viktige på dette feltet. Mange av de tilbudene vi snakker om her, kan ikke det offentlige gi – i hvert fall ikke på kort sikt. Derfor er vi avhengige av et godt samspill, tilføyer MDG-politikeren.

Vanskelig situasjon for Frelsesarmeen

Et annet viktig poeng for Hermstad er at Oslo skal være en by med plass til folk som sliter med rusavhengighet.

I dag bidrar Frelsesarmeens Fyrlyset-tilbud til akkurat det. Kontaktsenteret har til daglig besøk av rundt 200 mennesker, som får hjelp i form av mat, drikke, klær og andre tilbud som eksempelvis hårklipp og fotballtreninger. Den jevne summingen fra mange mennesker som prater inne i kafeen beviser også at tilbudet er et viktig møtested for dem som trenger det.

Men Grønland og Nedre Tøyen Beboerforening mener tilbudet skaper utrygghet. Slik Avisa Oslo tidligere har omtalt, ønsker foreningen og naboer lavterskeltilbudet bort fra adressen Frelsesarmeen har holdt til i siden 1894.

– Ja. Vi har lenge sett at det er utfordringer knyttet til å ha et slikt senter i et boligområde. Samtidig har ingen politikere i Oslo turt å vise oss et annet sted vi kan være, sier regionleder Frode Woldsund i Frelsesarmeens rusomsorg.

Savner satsing på ideell sektor

Woldsund opplever at Fyrlyset blir anerkjent for den jobben de gjør, men får skylda for elendigheten i området. Samtidig understreker regionlederen at tilbudet er nødt til å være i nærheten av brukerne.

– Vi har hele tiden sagt at vi kan flytte – hvis det finnes et egnet sted. Og vi har foreslått en eiendom på Grønland eid av Oslo kommune, som har en bakgård egnet som et åpent værested, forklarer Woldsund.

Den aktuelle adressen er Grønlandsleiret 30. Nye Fyrlyset-lokaler og ombygging her kunne gitt betydelig lengre åpningstider, men også større driftskostnader. Med det som en del av konteksten, etterlyser Woldsund økt støtte fra Oslo kommune.

Ifølge regionlederen har støtten til Fyrlyset ligget relativt stabilt på 5 millioner kroner. I år økte denne summen til 6 millioner kroner, men kun Fyrlyset-tilbudet koster mellom 7–10 millioner kroner årlig. Mer penger hadde betydd flere ansatte, mer kompetanse og bedre oppfølging av brukerne.

Samtidig framhever Woldsund også kutt i Jobben-tilbudet, som sikrer arbeidstrening for tidligere eller aktive rusavhengige.

– Vi opplever at ideell sektor blir skviset litt ut på siden i Oslo. Vi blir liksom ikke tatt med ... Det virker som om kommunen er hissige på å danne sine egne tilbud og få på plass egne tiltak, sier Frelsesarmeen-regionlederen, som savner en tilsvarende satsing på allerede eksisterende ideelle tilbud.

– En utrolig viktig aktør

Hermstad er på sin side begeistret for arbeidet Frelsesarmeen gjør på rusfeltet.

– Det dere gjør er veldig mye mer kostnadseffektivt enn det kommunen kan gjøre selv i mange tilfeller. Frivilligheten er totalt avgjørende, tenker jeg, skyter Hermstad inn under samtalen med Woldsund.

Han understreker at MDG er et blokkuavhengig parti. Det innebærer at MDG i prinsippet kan samarbeide til begge sider.

Da Avisa Oslo spør Hermstad hva han som MDG-kandidat mener bør gjøres med de problemstillingene Frelsesarmeen tar opp, svarer han at det bør satses på forebygging og frivillighet.

– Hva betyr det?

– Jeg mener at Oslo MDG må kjempe hardere for frivilligheten og sikre bedre kår. I en ny byrådsforhandling vil det være viktig for meg at vi klarer å synliggjøre det viktige arbeidet som gjøres. Særlig på rusfeltet kommer vi ikke utenom frivilligheten som en utrolig viktig aktør, svarer Hermstad.

– Skal dette bli en kjernesak – på lik linje med klimakampen?

– Vi er et parti både for miljø og sosial rettferdighet. Det er ikke noen motsetning der, svarer Hermstad.

Har stor tro på valgseier

– Så da gjelder det å få med Ap og SV med på det da?

– Først skal vi vinne valget, så skal vi se på hvordan vi løser det. Vi har et godt samarbeid med Ap og SV som vi er fornøyd med og gjerne vil bygge videre på. Men til syvende og sist er det valgresultatet som teller. Og det er ikke slik at vi har flertall i dag. For min del kan Venstre, et parti som er mer glade i de frivillige, være et interessant alternativ, sier Hermstad.

Uavhengig av hvem som ender i byråd, har Arild Hermstad stor tro på at ting går i riktig retning. Både for MDG og Oslo som helhet. Han smiler mens en pedaldreven elvaresykkel skjærer gjennom motorstøyen inne i sentrum.

– Det hadde du aldri sett for ti år siden, slår Hermstad fast.

Han tror at de teknologiske mulighetene vil gi enda større muligheter for å planlegge Oslo på de gående og syklendes premisser. Det vil igjen frigjøre byrom, gjøre lufta renere og få flere til å få øynene opp for MDGs prosjekt, tror Hermstad.

Han påpeker at MDG gjorde et godt lokalvalg i 2015. 2019-valget var enda bedre. Det tar han som et tegn på at Oslo-folk liker retningen byrådet har tatt byen i, og tror på et enda bedre valg neste år.

– Jeg tror Oslo-folk liker det vi har levert, og ser på oss som garantisten for å fortsette å gjøre byen vår bedre, sier MDG-politikeren Arild Hermstad.