Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Alle mennesker har rett til å ha sin egen mening, men ikke sine egne fakta.»
Denne parafraseringen av et sitat opprinnelig skrevet av Bernard Baruch i 1946 har sjelden vært mer aktuelt enn i dag, hvor nettet flyter over av konspirasjonsteorier og faktafusk.
En åpen og fri debatt er kritisk for et levende og sterkt demokrati, og pressen har et særskilt ansvar for å gi plass til stemmer som ellers ikke har en talerstol. Men er debatt viktig for enhver pris, og forvalter pressen sin enorme makt til å forme folks meninger på en ansvarlig måte?
Nei, dessverre ikke alltid.
Vi mennesker er ganske enkle vesener. Vi reagerer mest på det vi elsker og det vi hater. Dessverre er sannheten ofte mer nøktern, nyansert og kjedelig. Dermed taper ofte fakta til fantasi.
I min mediekritiske bok «Håndbok i krisemaksimering» skriver jeg blant annet om forskning som viser at enkeltstudier med spennende og overraskende resultater gjerne får mer presseomtale enn senere studier som viser at den opprinnelige studien var feil.
Enda mer deprimerende er det at forskningslitteraturen selv følger samme mønster. Studier med spennende og overraskende resultater som er feil, siteres oftere av andre forskningsartikler enn mer nøktern forskning med korrekte konklusjoner.
Fakta må vike for det som engasjerer. Det tror jeg også pressen bevisst eller ubevisst spekulerer i. Dermed publiseres for ofte debattinnlegg med påstander som er i strid med den beste vitenskapelige kunnskap, men som havner i kategorien «sterk mening» - som skaper «engagement» og deles vidt og bredt.
Et faretruende tegn på dette er kanskje at Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om «kildekritikk og opplysningskontroll» har toppet listen over klagesaker til PFU de siste årene.
Dessverre har redaksjonene alt å vinne på å slippe gjennom faktafeil som provoserer lesere. Jo sterkere og spissere en mening er, dess større er sjansen for at den bygger på faktafeil. Og jo større sjansen er for feil, dess flere motytringer skapes. Det betyr både mer klikk, større spredning, og mer gratis innhold til avisene selv i form av motinnlegg og oppfølgingssaker om «saken som engasjerer og provoserer».
Ja, selv når Faktisk.no må på banen for å rette opp i feilinformasjon vinner avisene på dette ved at de da kan publisere dette som verdifullt «gratisinnhold». Det finnes ingen reell mekanisme som straffer redaksjonene for å være svake i sin faktasjekk annet enn redaksjonell ære. Og her er selvsagt enkelte aviser bedre enn andre.
Jeg har i femten år gransket slike påstander som faller innenfor mine snevre interessefelt, og det har ikke vært for lite å ta av i norsk presse. Det har resultert i hundrevis av slike faktasjekker i bloggen min på tjomlid.com, lenge før det eksisterte noe Faktisk.no.
Noenlunde ferske eksempler jeg har gjennomgått i bloggen min er et debattinnlegg i Subjekt hvor det sentrale premisset henger på data om covid-pandemien i Afrika som er fullstendig feil. Eller et innlegg i Nettavisen som serverer leserne noen forklaringsmekanismer i strid med fakta for hvorfor legemiddelet ivermectin ikke anbefales som covid-behandling. For ikke å snakke om dette debattinnlegget i Aftenposten som feilinformerer om mobilstråling på en måte som burde vært fanget opp og stoppet.
Men hvorfor skriver jeg i bloggen heller enn å sende tilsvar til avisen hvor originalinnlegget ble publisert? Svaret er rett og slett at jeg ikke ønsker å belønne avisene med gratis innhold basert på at de spekulerer i å ville skape slik debatt.
Jeg vil ikke være med på den leken. Jeg vil ikke fore monsteret.
Selvsagt er det fryktelig mange rare debattinnlegg som norsk presse aldri publiserer. Det skulle da også bare mangle. Men det er alltid rom for å bli bedre. Et enkelt grep ville være å innføre krav om kildehenvisninger til alle sentrale påstander. Da kan redaksjonen enklere «fagfelle-vurdere» tekstene før de publiseres, og debattinnlegget blir mer enn bare en «synsete» meningsytring som preker til koret.
Kanskje pressen må innse at ikke alle sterke meninger er viktige. Ikke alle skarpe penner bør vinne over redaksjonelle sverd. Vi trenger derimot debattinnlegg som er så gjennomsyret av faktasjekk og kilder at de opplyser mer enn de engasjerer.
Bare på den måten kan en åpen debatt være informativ og styrke demokratiet.