Gå til sidens hovedinnhold

Medier har alt å vin­ne på å slip­pe gjen­nom fakta­feil som pro­vo­se­rer le­se­re

Pressen må innse at ikke alle sterke meninger er viktige. Ikke alle skarpe penner bør vinne over redaksjonelle sverd. Vi trenger derimot debattinnlegg som er så gjennomsyret av faktasjekk og kilder at de opplyser mer enn de engasjerer.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Alle men­nes­ker har rett til å ha sin egen me­ning, men ikke sine egne fak­ta.»

Den­ne para­fra­se­rin­gen av et si­tat opp­rin­ne­lig skre­vet av Ber­nard Ba­ruch i 1946 har sjel­den vært mer ak­tu­elt enn i dag, hvor net­tet fly­ter over av kon­spira­sjons­te­ori­er og fak­ta­fusk.

En åpen og fri de­batt er kri­tisk for et le­ven­de og sterkt de­mo­kra­ti, og pres­sen har et sær­skilt an­svar for å gi plass til stem­mer som el­lers ikke har en ta­ler­stol. Men er de­batt vik­tig for en­hver pris, og for­val­ter pres­sen sin enor­me makt til å for­me folks me­nin­ger på en an­svar­lig måte?

Nei, dess­ver­re ikke all­tid.

Vi men­nes­ker er gans­ke enk­le ve­se­ner. Vi rea­ge­rer mest på det vi els­ker og det vi ha­ter. Dess­ver­re er sann­he­ten ofte mer nøktern, nyan­sert og kje­de­lig. Der­med ta­per ofte fak­ta til fan­ta­si.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

I min medie­kri­tis­ke bok «Hånd­bok i krise­mak­si­me­ring» skri­ver jeg blant an­net om forsk­ning som vi­ser at en­kelt­stu­di­er med spen­nen­de og over­ras­ken­de resul­ta­ter gjer­ne får mer presse­om­ta­le enn se­ne­re stu­di­er som vi­ser at den opp­rin­ne­li­ge stu­di­en var feil.

Enda mer de­pri­me­ren­de er det at forsk­nings­lit­te­ra­tu­ren selv føl­ger sam­me møns­ter. Stu­di­er med spen­nen­de og over­ras­ken­de re­sul­ta­ter som er feil, si­teres of­te­re av and­re forsk­nings­ar­tik­ler enn mer nøk­tern forsk­ning med kor­rek­te kon­klu­sjo­ner.

Fak­ta må vike for det som en­ga­sje­rer. Det tror jeg også pres­sen be­visst el­ler ube­visst spe­ku­le­rer i. Der­med pub­li­se­res for ofte de­batt­inn­legg med på­stander som er i strid med den bes­te vi­ten­ska­pe­li­ge kunn­skap, men som hav­ner i ka­te­go­ri­en «sterk me­ning» - som ska­per «engage­ment» og de­les vidt og bredt.

Et fare­tru­en­de tegn på det­te er kan­skje at Vær Var­som-pla­ka­tens punkt 3.2 om «kilde­kri­tikk og opp­lys­nings­kon­troll» har top­pet lis­ten over klage­sa­ker til PFU de sis­te åre­ne.

Dess­ver­re har re­dak­sjo­ne­ne alt å vin­ne på å slip­pe gjen­nom fakta­feil som pro­vo­se­rer le­se­re. Jo ster­ke­re og spis­se­re en me­ning er, dess stør­re er sjansen for at den byg­ger på fakta­feil. Og jo stør­re sjan­sen er for feil, dess fle­re mot­yt­rin­ger ska­pes. Det be­tyr både mer klikk, stør­re spred­ning, og mer gra­tis inn­hold til avi­se­ne selv i form av mot­inn­legg og opp­føl­gings­sa­ker om «sa­ken som en­ga­sje­rer og pro­vo­se­rer».

Ja, selv når Fak­tisk.­no må på ba­nen for å ret­te opp i feil­in­for­ma­sjon vin­ner avise­ne på det­te ved at de da kan pub­li­se­re det­te som ver­di­fullt «gra­tis­inn­hold». Det fin­nes in­gen re­ell me­ka­nis­me som straf­fer re­dak­sjo­ne­ne for å være sva­ke i sin fakta­sjekk an­net enn re­dak­sjo­nell ære. Og her er selv­sagt en­kel­te aviser bed­re enn and­re.

Jeg har i fem­ten år grans­ket sli­ke på­stan­der som fal­ler in­nen­for mine snev­re in­ter­esse­felt, og det har ikke vært for lite å ta av i norsk pres­se. Det har re­sultert i hundre­vis av sli­ke fakta­sjek­ker i blog­gen min på tjom­lid.com, len­ge før det ek­sis­ter­te noe Fak­tisk.­no.

Noen­lun­de fers­ke ek­semp­ler jeg har gjen­nom­gått i blog­gen min er et de­battinn­legg i Sub­jekt hvor det sen­tra­le pre­mis­set hen­ger på data om co­vid-pande­mi­en i Afri­ka som er full­sten­dig feil. El­ler et inn­legg i Nett­avi­sen som ser­ve­rer le­ser­ne noen for­kla­rings­me­ka­nis­mer i strid med fak­ta for hvor­for lege­mid­de­let iver­mec­tin ikke an­be­fa­les som co­vid-be­hand­ling. For ikke å snak­ke om det­te de­batt­inn­leg­get i Af­ten­pos­ten som feil­in­for­me­rer om mo­bilstrå­ling på en måte som bur­de vært fan­get opp og stop­pet.

Men hvor­for skri­ver jeg i blog­gen hel­ler enn å sen­de til­svar til avi­sen hvor origi­nal­inn­leg­get ble pub­li­sert? Sva­ret er rett og slett at jeg ikke øns­ker å be­lønne avi­se­ne med gra­tis inn­hold ba­sert på at de spe­ku­le­rer i å vil­le ska­pe slik de­batt.

Jeg vil ikke være med på den le­ken. Jeg vil ikke fore mons­te­ret.

Selv­sagt er det fryk­te­lig man­ge rare de­batt­inn­legg som norsk pres­se ald­ri pub­li­se­rer. Det skul­le da også bare mang­le. Men det er all­tid rom for å bli bed­re. Et en­kelt grep vil­le være å inn­føre krav om kilde­hen­vis­nin­ger til alle sen­tra­le på­stan­der. Da kan re­dak­sjo­nen enk­le­re «fag­fel­le­-vur­de­re» te­ks­te­ne før de pub­li­se­res, og de­batt­inn­leg­get blir mer enn bare en «synse­te» menings­yt­ring som pre­ker til ko­ret.

Kan­skje pres­sen må inn­se at ikke alle ster­ke me­nin­ger er vik­ti­ge. Ikke alle skar­pe pen­ner bør vin­ne over re­dak­sjo­nel­le sverd. Vi tren­ger der­imot de­battinn­legg som er så gjen­nom­sy­ret av fakta­sjekk og kil­der at de opp­ly­ser mer enn de en­ga­sje­rer.

Bare på den må­ten kan en åpen de­batt være in­for­ma­tiv og styr­ke de­mo­kra­tiet.

Kommentarer til denne saken