– Det er så fryktelig stor avstand mellom hva byrådet sier de skal gjøre, og hva de faktisk får til, sier Venstres gruppeleder og tidligere byråd, Hallstein Bjercke.
Avisa Oslo møter ham i Sofienbergparken sammen med nestlederen i Høyres bystyregruppe, Nicolai Øyen Langfeldt. De viser til tall de mener er nedslående.
Da Ap, MDG og SV tok over makta tilbake i 2015, hadde Oslo et totalutslipp på 1.330.041 tonn CO₂, ifølge Miljødirektoratet. I 2019 – forrige år uten noen korona-effekt på utslippene – var tallet 1.296.792 tonn CO₂.
Det er kun en nedgang på 2,5 prosent.
(Se Miljødirektoratets oversikt over utviklingen i diagrammet under).
Ikke spesielt imponerende i lys av at Oslo kommune har et mål om «å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030» fra 2009-nivå, noe samtlige partier utenom Frp støttet i det daværende bystyret i 2016.
– Det er piss i havet. Og i hvert fall ikke i stil med målene Oslos bystyre har satt seg, sier Nicolai Øyen Langfeldt.
Vil ha bredt forlik
Nå tikker klokka, og Høyre og Venstre kommer med et frieri til partiene i byrådet og resten av bystyret: De vil inngå et nytt, bredt klimaforlik.
Lederen i Oslo Ap, som også er partiets gruppeleder i bystyret, Frode Jacobsen, avviser ikke invitasjonen til et bredt klimaforlik.
Målet er, ifølge Bjercke og Langfeldt, å samles om de mest virkningsfulle klimatiltakene, som igjen kan sørge for at Oslo når de svært ambisiøse klimamålene kommunen har satt seg.
– Vi trenger en bred allianse, som kan stå seg gjennom skiftende politiske flertall, sier Venstres Bjercke.
Venstre-gruppelederen påpeker at Oslopakke 3 – en gigantisk samferdselsplan på 120 milliarder kroner i stor grad finansiert av bompenger – kom i stand ved et bredt politisk flertall.
Høyre og Venstre tror at bystyret er tjent med en ny samling for å enes om langsiktig klima- og samferdselspolitikk.
Selv er de to blant annet enige om å spille inn følgende til et nytt forlik:
- Realisering av karbonfangst- og lagringsprosjektet ved avfallsanlegget på Klemetsrud.
- Mer fleksibel arbeidshverdag for ansatte i Oslo kommune, med mål om fleksible arbeidstider og tilrettelegging av hjemmekontor.
- Reform av billettsystemet i kollektivtransporten, for eksempel gjennom smartbilletter.
- Flere ladestasjoner for elbiler.
Tiersjef: – Trenger en regulering som ikke dreper markedet
Uenige om bompengeavtale
Både Langfeldt og Venstre er tydelig på hvilket enkeltgrep er mest effektivt:
Å få til karbonfangst- og lagring - også kalt CCS - ved Klemetsrudanlegget.
«Ved å fange dette utslippet gjennom karbonfangst og lagring vil man kunne kutte Oslos fossile CO₂-utslipp med rundt 12 prosent årlig», heter det på Oslo kommunes egne hjemmesider.
Regjeringen har allerede satt av tre milliarder kroner til prosjektet.
Dette er imidlertid ingen fullfinansiering.
Der Venstre og Høyre i Oslo har foreslått at kommunen selv skal bidra med 1,9 milliarder kroner, har byrådet satt prosjektet på vent i en økonomisk krevende tid.
Posisjon og opposisjon har også vært uenige om hvordan kommunen kan få råd til å både skaffe karbonfangst på Klemetsrud – og midler til kollektivsatsing i Oslo.
Høyre og Venstre vil begge at Oslo også skal inngå en bompengeavtale med regjeringen. Dette er en avtale som ikke har noe med Klemetsrud-prosjektet å gjøre, men som ville gitt Oslo kommune handlingsrom til å bidra økonomisk på Klemetsrud.
En slik avtale vil sikre Oslo fem milliarder kroner over 10 år, men betingelsene er at halvparten skal gå til kollektivsatsing, og den andre halvparten til reduserte bompenger.
Dette har Byrådet til nå avvist:
– Vi vil øke bompengene for å kutte i kollektivprisene. Bompengene bør vesentlig opp i neste periode for å få ned biltrafikken og sikre penger til de store kollektivprosjektene som ikke er finansiert, var imidlertid miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg sitt svar til tilbudet tilbake i valgkampen 2019, ifølge Dagbladet.
Kritiserer Høyre og Venstres tallbruk
De lave kutt-tallene Høyre og Venstre viser til er tidligere omtalt av NRK.
Overfor NRK oppga byråd Berg at mindre fossildreven veitrafikk i Oslo alene utgjør kutt på 113.000 tonn co₂-ekvivalenter mellom 2015 og 2019. Hun sa at kommunen også hadde gjort store kutt innen kollektivtransport, kommunens bilpark og kommunale anleggsplasser.
Berg pekte på følgende årsaker til at kommunens grep ikke ga mer utslag på tallene til Miljødirektoratet:
- At Oslo ikke får godskrevet alle sine klimakutt i statistikkene.
- Kommunene rundt Oslo brenner stadig mer av sitt søppel i Oslo, og at Oslo dermed får dette på sitt utslippsregnskap. (Ifølge Klimaetaten gikk utslippene fra sektoren avfallsforbrenning og energiforsyning opp med 4 prosent mellom 2018 og 2019).
«Lokale tiltak fanges ikke i tilstrekkelig grad opp», sa direktør Heidi Sørensen i Klimaetaten i Oslo kommune, om tallene fra det statlige Miljødirektoratet.
Konkret trakk hun fram bruk av biodrivstoff.
I Oslo benyttes mye biodrivstoff, men den klimautslippsreduserende effekten fordeles på nasjonal basis uavhengig av hvor den brukes. Dermed fanges Oslos bruk av biodrivstoffbruk kun delvis opp i klimaregnskapet, ifølge Klimaetaten i Oslo.
Kort tid siden forrige debatt
– De tallene er så overordnede at det ikke er grunnlag å slå billige politiske poenger på dem – verken i den ene eller andre retningen, sier SV-gruppeleder Sunniva Holmås Eidsvoll til Avisa Oslo om utspillet fra Høyre og Venstre.
Samtidig påpeker SVs gruppeleder at bystyret så sent som i mai diskuterte klimastrategi fram mot 2030.
Underveis gikk debatten livlig for seg og et stort antall forslag fra ulike partier ble stemt over, og Eidsvoll synes det er «ganske spenstig» av Bjercke og Langfeldt å kreve et bredt klimaforlik så kort tid etter.
Når det gjelder en eventuell bompengeavtale med staten, har ikke Oslo SV avskrevet den muligheten. Eidsvoll er imidlertid klar og tydelig på forutsetningen for en sånn avtale:
– SV kan gjerne støtte en avtale med regjeringen, så lenge avtalen ikke bidrar til å sette ned bompengesatsene for fossile biler.
Avviser ultimatum
Da Avisa Oslo møtte Bjercke og Langfeldt i Sofienbergparken mandag, pekte Bjercke på sin side på svaret samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) ga til Ola Elvestuen (V) i Stortinget oktober.
På spørsmål om reduserte bompenger kunne gå til elbilister, svarte Hareide at han «prinsipielt sett» ikke kunne se at tilskuddet «ikke skulle kunne komme elbilistene til gode».
– Men går det opp regnestykke-messig også?
– Ja. Regnestykket går opp, mener Bjercke, som tror at fordeler for elbiler i bomringen vil gjøre at flere folk skifter ut elbilene.
Både han og Langfeldt tror at byrådet kan være klare til å «bite i det sure eplet» – rett og slett fordi behovet for å få på plass nytt signalanlegg, Fornebubanen og ny sentrumstunnel for T-banen er såpass stort.
– Hva hvis bystyret fortsatt sier «nei, vi kommer ikke til å inngå noen bompengeavtale». Er det mulig å få til et forlik likevel?
– Hele regnestykket viser at hvis vi er for nye Fornebubane, sentrumstunnel, flere sykkelveier og alle tingene jeg opplever at alle vil ha, så vil det være ganske uklokt å ikke ta imot disse milliardene, svarer Langfeldt.
– Så nei?
– Det vil i hvert fall være en del av en slik forhandling, sier Langfeldt, før Hallstein Bjercke skyter inn:
– Når vi går ut og inviterer til et bredt forlik, kan vi ikke stille ultimatum før vi går inn i samtaler.
Bygger om bussanlegget – her kommer 74 nye elbusser
Viser til positiv utvikling
Avisa Oslo har også tatt kontakt med Ap-gruppeleder Frode Jacobsen angående utspillet til Høyre og Venstre. I likhet med SVs Eidsvoll viste han til at bystyret så sent som i fjor behandlet klimaplanen fram mot 2030.
– Nå følger byrådet opp det vi kom fram til, sier Jacobsen, som ellers understreker at han alltid hilser løsninger som favner bredt velkommen.
Etter at utslippene i Oslo økte i 2018, grunnet høyere utslipp fra anleggsbransjen, gikk de nedover igjen med 4,5 prosent i 2019 – mye grunnet en nedgang på 6 prosent på veiene. Det er Frode Jacobsen glad for.
– Jeg tror at Oslos innbyggere ser at byrådet siden vi starta i 2015 har turt å ta i bruk grep for å gi Oslo en grønn og klimavennlig profil, selv om de av og til har vært upopulære, sier Frode Jacobsen.
– Dessverre har ikke kuttene vært så store som vi ønsket, men de siste tallene viser en positiv utvikling.
Partikollegaen Andreas Halse, som er Oslo Aps miljøpolitiske talsperson, peker på gode resultater med å få ned utslipp fra personbiler (ned 9 prosent mellom 2018 og 2019), og at det jobbes med å få ned utslippene fra varebiler og tyngre kjøretøy.
Når det gjelder bompengeavtalen med regjeringen som Høyre og Venstre lokalt vil inngå, sier Hasle at ballen ligger hos Langfeldt og Bjerckes partikolleger i regjeringen.
- Vi har kommet med et forslag til regjeringen om en avtale som innebærer kutt i bompengetakst for varebiler som går på elektrisitet og biogass, og venter på et svar fra regjeringen, sier Halse.
Avisa Oslo har også rettet hittil ubesvarte henvendelser til miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) og byrådsleder Raymond Johansen i forbindelse med denne saken.
Ragnhild rister på hodet av 26-millionersprosjektet: – Dette er tullete mye penger rett ut vinduet
Parkeringsplasser – et miljøonde eller viktig for det grønne skiftet?
