– Det er ingen krigserklæring, men et alternativ til de som føler seg utsatt, stigmatisert, utestengt og uønsket, sier Lynn Myrdal.

Hen er nestleder i SMil Norge, talsperson for PolyNorge og sitter i styret i De Grønne Glitrende, MDGs nettverk for skeiv politikk. Hen identifiserer seg også som ikke-binær, og mener seg ekskludert av 8. mars-komiteen i Oslo.

Bakgrunnen er en vedtektsendring gjort i komiteen. Der det tidligere het at menn ikke hadde tale- og stemmerett i forbindelse med komiteens parolemøter, ble det i fjor endret til at «kun kvinner».

– Jeg definerer meg ikke som kvinne. Dermed har jeg verken tale- eller stemmerett. Da var det veldig tydelig at jeg som individ er uønsket i dette rommet, sier Myrdal og viser til at komiteen avholdt parolemøte tidligere denne uken.

– Mange unnlot å delta fordi man måtte krysse av på at man var kvinne for å få være med i møtet, fortsetter hen.

Parole for sexarbeidere

Myrdal deltok ikke på parolemøtet selv, men det gjorde Margit Martinsen, sentralstyremedlem i Grønn Ungdom.

Ifølge henne er det ikke bare ikke-binære som opplever seg ekskludert fra 8. mars-arbeidet, men også sexarbeidere.

– Det handler om å anerkjenne at kjønnskreative, ikke-binære og transpersoner møter på mange av de samme utfordringene som de som er født og identifiserer seg som kvinner. Det er jo der feminismen startet – ved å lytte til hva kvinner selv, ikke menn, mente var best for kvinner, sier Martinsen.

Lilith Christine Nepstad Staalesen er transkvinne og leder i Pion Norge, en interesseorganisasjon for sexarbeidere. Heller ikke hun føler seg inkludert i 8. mars i Oslo.

Staalesen forteller at de blant annet ikke får delta med paroler til støtte for sexarbeidere, fordi det er i strid med hovedparolen om å styrke sexkjøpsloven.

– Vi opplever at vi ikke er «rene» nok. Det er mye jomfrutankegang som dominerer i samfunnet, også i kvinnebevegelsen. Seksuell aktivitet er skitten, særlig det å være sexarbeider. Da er man uhellig og skitten – man skitner til kvinnebevegelsen, sier Staalesen, som også støtter initiativet om et alternativ arrangement på 8. mars.

Fra toppen og ned

– I bunn og grunn handler det om at vi mener at god feminisme skal starte fra bunnen av. De som er utsatte skal få bestemme på hvilken måte de er utsatte. Polyamorøse skal få fortelle om hva polyamori handler om. BDSM-ere skal få gjøre det samme. Sexarbeidere skal få snakke om sexarbeid. Skeive skal få snakke om sin måte å være skeiv på. Det er ikke noe folk på toppen skal få bestemme, sier Staalesen.

Jane-Victorius Gipling Bonaksen, nestleder i Skeiv Ungdom, etterlyser mer åpenhet fra 8. mars-komiteen.

– Det kan ikke være sånn at sexarbeidere eller transpersoner ikke tør å ytre seg i et rom fordi de opplever det som fiendtlig. Det er et stort demokratisk problem i kvinnebevegelsen i Oslo, sier Bonaksen.

Elisabeth Gammelsæter, én av to talspersoner for 8. mars-komiteens arbeidsutvalget (AU), bekrefter at vedtektene ble endret i oktober i fjor.

– Tidligere vedtekter var formulert slik at de som definerte seg som ikke-menn, kunne stemme. Det ble foreslått å endre det, fordi kvinner er ikke en restverdi av menn. Da ble formuleringen at du måtte identifisere deg som kvinne. Det er en åpen formulering i den forstand at definisjonen ligger hos den enkelte, forklarer Gammelsæter.

Hun forteller at over 500 personer ble innkalt til det aktuelle møtet i oktober, men at kun 35 møtte opp.

– Vi klarte ikke å forutse at dette skulle eksplodere i debatten, slik det har gjort et halvt år etterpå. AU har vært tydelige på at vi beklager dersom noen har følt seg ekskludert.

– Alle kan gå i toget

Gammelsæter opplyser at arbeidsutvalgets samlede innstiling til paroler på årets 8. mars-markering, ble vedtatt på parolemøtet denne uken. I ettertid erkjenner hun at de burde hatt en transinkluderende parole.

– Organisatorisk ryddighet forhindret arbeidsutvalget fra å foreslått dette. Videre var det andre som var mest opptatte av å ha en fredsparole eller en pornoparole, så da ville vi ha vært like langt, sier hun og legger til:

– Samtidig er det fullt mulig å gå med andre paroler, så lenge de ikke strider mot parolegrunnlaget som er vedtatt.

– Det betyr at man ikke kan gå med paroler til støtte for sexarbeid?

– Nei, det ville ha vært i strid med parolen om å styrke sexkjøpsloven. Det er ingen ny debatt, svarer Gammelsæter.

– Burde ikke kvinnedagen også være for sexarbeidere?

– Kvinnedagen er for alle som er opptatt av kvinnesak, og alle kan gå i toget. Arbeidsutvalget mener at årets innstilling er så bred at de fleste vil finne noe å gå under.

Gammelsæter synes det er beklagelig at det nå lanseres en alternativ 8. mars-markering.

– Dette er en dag som vi trenger sammen, men jeg mener at kvinnespørsmål bør står i sentrum på kvinnedagen. Det er egne dager for menn og egne dager for LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, journ.anm.)

– Kritikerne mener at det er et demokratisk problem i kvinnebevegelsen i Oslo?

– Vedtektene er formulert slik at de som definerer seg som kvinne har tale-, forslags- og stemmerett. Det er kommet i stand på demokratisk vis. Vi kommer til å fortsette diskusjonen om hva som er gode vedtekter, svarer Gammelsæter.