Koronapandemien har vist oss hvor sterkt samfunnet vårt er. Men pandemien har også tydeliggjort svakhetene våre. Det viktigste tiltaket mot smitte og pandemi er fortsatt å holde avstand, vaske hendene og desinfisere flater. Samtidig finnes det tilgjengelig teknologi som kan gjøre jobben enda bedre. Nå må helseinstitusjonene få verktøyene de trenger for å håndtere fremtidens helseutfordringer.

I 2019 publiserte Direktorat for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en analyse om mulige krisescenarioer i fremtiden. Blant annet ble det konkludert med at sannsynligheten for en pandemi i løpet av de neste 100 årene var på 75 prosent. Konsekvensene av det gitte scenarioet ble vurdert til å være «svært store».

Få uker senere var scenarioet blitt en realitet. Koronapandemien spredde seg med eksponentiell hastighet rundt om i verden – også her i Norge. Det er legitimt å stille spørsmål om vi var godt nok forberedt på de scenarioene som DSB skisserte når vi befinner oss inne i den andre bølgen av pandemiens herjinger.

Siden 2011 har beredskapsplanene til norske kommuner og staten blitt oppdatert. Til tross for at pandemi er identifisert som en av de største (og vanligste) truslene, er det fortsatt lite innovasjon og nytenking på området. Vi har allerede moderne teknologi som er kapabel til å desinfisere rom, måle enkle verdier hjemme hos pasienten, eller muliggjøre videokonsultasjoner mellom lege og pasient. Denne typen teknologi kan bidra til å sikre smittevern, samtidig som det kan være med å avlaste helsevesenet. Teknologien finnes – da handler det om å ta den i bruk.

Smittevern fungerer. Det reflekteres i statistikken og gjentas til det kjedsommelige av ekspertene i FHI. Elementær rengjøring som håndvask er avgjørende, og det må vi alle fortsette med. Likevel bør vi løfte blikket for teknologi som kan gjøre jobben enda mer effektivt – særlig i områder der risikogrupper oppholder seg. Dette bør skje på toppen. Det er altså myndighetene som må sette klare krav til bruk av teknologi i smittevern og beredskapsplaner i norske kommuner.

Mange kommuner på Østlandet har gått til anskaffelse av desinfiseringsroboten Decon-X. Roboten desinfiserer flater og er et verktøy for bedre smittevern både nå under koronapandemien, men også etter.

En robot eller annen teknologi hoster ikke, og dermed elimineres risikoen for dråpesmitte. Resultatet blir en tryggere hverdag for dem som behøver det mest.

Det positive er at norsk helseteknologi har skutt fart de siste årene. Med norsk teknologi kan vi styrke helsevesenet og avlaste ved behov. Det er derfor gledelig å si at Kommunal- og moderniseringsministeren setter av 7,9 millioner kroner til oppstartsselskaper som skal inn i offentlige innkjøp. Her ligger det enorme muligheter for stat og kommune, og ikke minst for verdiskapingen i Norge.

Da koronapandemien var et faktum ble Teams-møter den nye normalen. Nærkontakt ble erstattet med FaceTime, videokonsultasjoner i helsevesenet eksploderte, og hjemlevering av mat ble den nye nærbutikken. Denne utviklingen kommer til å fortsette. For å gjøre oss bedre forberedt på den neste krisen, sikre norske arbeidsplasser og skape et tryggere helsevesen, mener vi det er nødvendig å ta i bruk den teknologien som finnes.

Over 300 institusjoner har allerede sett nytten av innovasjon på smittevern. Nå bør flere kommuner og mer teknologi på banen for å skape morgendagens helsevesen.