Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
(Nettavisen): Min mann er oppvokst i enebolig på vestkanten i Oslo; født under et epletre av dyr sort i en frodig hage, og lagt i en vugge av dansk design med ekstra myk pute for nakkemusklene.
Det var et godt liv med mye fransk brie og gylne biter av Ferrero Rocher i matboksen.
Til han møtte meg. Fjerdegenerasjons østkant-drabantbybeboer fostret opp på passiv røyking og kneippbrød med servelatpølse i matpapir.
Vi møttes en sen kveld i byen, sånn cirka i midten.
Han sa: «Kan jeg by deg på et glass med chardonnay?» Jeg svarte: «Skarru værra med å eta babb?» Han nølte. Forsto ikke hva jeg sa. «Du har en distinkt dialekt», sa han. «Hvor er du fra?»
«Oppsal», sa jeg. «Du vet jo hvor det er?» Han nikket, og tippet Nordre Follo, og jeg sa: «Nei, det ligger på linje 3, din vestkantsnobb», og spiste kebaben alene.
Noen dager senere tikket det inn en melding. «Lurte på å ta meg en tur til Opsahl. Vil du drikke kaffe?»
Jeg svarte: «Mener du Oppsal uten H?», og snøftet av vestkanttullingen, som trodde Oppsal var et veikryss oppkalt etter Arve, når det er en av de større drabantbyene i Oslo, og vi har vokst opp i hver vår ende av samme T-banekart.
Men jeg liker kaffe, og sosiale eksperimenter av ymse slag. Og jeg likte veldig godt vestkanttullingen som viste seg å ikke være snobbete i det hele tatt.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Ikke sexy for DNB
Første gang han ble med hjem til mor i drabantbyen passerte vi et gebiss hengende på ei tørkesnor. «Eksotisk», bemerket han entusiastisk, og jeg var solgt. Og sånn var starten på et langt samliv med mange kulturforskjeller og språklig forvirring.
Og boligkjøp. Vi slo oss sammen og fant et kompromiss i nærheten av Akerselva.
Så kom barn og drømmen om noe større, litt gress under podens tær, og min samboer sa; «Det finnes kun et svar; Oslo vest», men banken svarte: «Glem det.»
Min egenkapital og lave alder som førstegangsfødende i storby var ikke særlig sexy for DNB. Det måtte bli østkanten.
Min samboer gråt mens han pakket boblevesten og sitt sølvforgylte fektesverd, mens jeg beroliget ham med at det blir folk av oss betongblokkbarna, også. Se bare på meg, her jeg sitter i Nettavisen og blir harselert med i kommentarfeltet.
Men bekymringene var mange. «Ville Østmarka være for kupert for sykling i forhold til Nordmarka? Ville pølsene i barneselskapene være fra First Price? Hvor skulle våre barn finne likesinnede dersom de ønsket å bli TV-personligheter, så langt borte fra hagebyene på Ullevål og Tåsen?»
Vi gjorde som vise mennesker før oss og de fleste andre også: Vi tok en dag om gangen.
Ikke alle klarer å slå røtter på «østkantens vestkant»
Dyre sykler blir stjålet
Etter som tiden gikk, så jeg han forvandles fra en fyr som sa «enchanté» på vei til sin subsidierte elsykkel om morgenen, til en fyr som ropte «hallois» til naboene fra sykkelen med sju gir, fordi her på østkanten blir de dyre syklene stjålet annenhver uke. Det lønner seg å holde seg til en fra loppis.
Jeg fullførte utdannelsen og fikk en jobb med lønn. Vi kunne kjøpe noe enda større.
Grepet av underbevissthetens ønske om klassereise og egen boblevest, sa jeg: «Vi har klart det. Nå kan vi flytte til Oslo vest». Men samboeren min sa; «Nei. Her på østkanten vil jeg bygge og bo. Det er her vi skal leve.»
Så kjøpte han seg caps med logo fra den lokale fotballklubben, og tok med poden til en av de to undervarmede kunstgressbanene i bydelen vår. Hadde vi flyttet til bydelen min mann vokste opp i, kunne han tatt med poden vår til 1 av 6 undervarmede kunstgressbaner, til tross for at befolkningen i Oslo Øst er vesentlig større enn i Oslo vest.
Siden har jeg flere ganger spurt hvorfor han endret mening om hvor han ønsker å bo, og hver gang svarer han det samme; «Folka. Folka på østkanten er ujålete, usnobbete og lette å komme i kontakt med.»
Østkanten har ikke mest penger, men mye annet
I kjølvannet av VG sin artikkel om fotballens skjevfordeling mellom Oslo øst og Oslo vest, vil jeg med denne dette debattinnlegget hylle østkanten.
Og alle de ujålete og usnobbete folka; alle breddetrenere, ildsjeler, frivillige, og foreldre, som stiller opp og gir av tiden sin i alle sporter og aktiviteter på Oslo øst, som gjør så godt de kan for å tilby best mulig oppvekstvilkår i lokalmiljøet til tross for begrenset pengepung og færre ressurser sammenlignet med idrettslag og klubber tilhørende Oslo vest. Trenere og ledere som sikkert iblant gjør gode miner av slett spill for at barna skal forbinde idrett og aktivitet med glede.
Vi på østkanten har kanskje ikke mest penger eller størst utvalg av franske oster på foreldremøter, men vi har andre ting; Tveitasenteret, Østkantsetra, Bare Egil, gebiss på tørkesnor, og nedarvet fellesskap og solidaritet fra gamle dager.
Som min gamle norsklærer pleide å si; «Franske oster og skikk og bruk kan læres, men å utvikle sans for humor, vanvidd og skrudde ting har bedre vekstvilkår i beskjedne strøk.» Kanskje unødvendig å fortelle at hun var fan av Ivar-Lo Johansson, den svenske forfatteren som skrev: «Alt det spännande finnes hos arbetarklassen.»
Så, om vi ikke har ressurser til å konkurrere med vestkantens generasjon med fremtidige landslagsspillere, er det kanskje håp for kulturlivet utenfor Tåsen hageby, likevel? For ikke å snakke om rørleggere, og andre nødvendige yrker? Om du ikke blir landslagsspiller, eller komiker på TV, blir du kanskje en sinnssykt morsom elektriker?
Oppsummert kan min samboers klassereise fra riches til rags, nasjonalt oversatt til en «Mette-Marit»; eller nå til dags en «Danby Choi», varmt anbefales ifølge han og de to andre jeg har møtt som har foretatt et så radikalt livsvalg.
Selv om han fortsatt sover med fektesverdet, (som jeg har lært heter kårde på vestkantsk) under puta.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Det dårlige ryktet var ufortjent
«Hvilke bydeler er den berømte Oslo-ghettoen, så vi slipper å se der?»
Holmlia er verken «svenske tilstander» eller «alt er fint og flott»
«Om jeg finner ut at du eller noen her bruker rus, så knekker jeg nesa på dere»
