Gå til sidens hovedinnhold

Mine foreldre var analfabeter fra slummen i Irak

Når jeg i dag bestiger gradene på Universitetet i Oslo vet jeg at mye skyldes en god nabo, som en gang i tiden hjalp meg med å lese og skrive.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg er et levende bevis på hvordan frivilligheten hjalp meg gjennom tøffe år på skolen. Foreldrene mine startet sin på flyet, til Norge, mens min reise startet på skolebenken.

Mine foreldre var analfabeter fra slummene i Irak som fikk spart opp til billetter til Norge på 90-tallet. Da de kom hit valgte de å jobbe fremfor å lære å lese og skrive. De hadde fire barn å forsørge. Derfor var det en selvfølge at klassereisen min har vært vanskelig.

I dag er jeg 21 år og tar en master i medievitenskap. Når jeg bestiger gradene på Universitetet i Oslo vet jeg at mye skyldes en god nabo, som en gang i tiden hjalp meg med å lese og skrive. Det vekket min interesse for å lære. I dag er det litt flaut å se tilbake på det, men som barn husker jeg hvordan jeg ble misunnelig når jevnaldrende var redde for å komme hjem med dårlige resultater på en prøve.

Jeg var misunnelig over at de i det hele tatt har foreldre som brydde seg om skolegangen til barnet sitt.

Jeg kunne valgt jobb, penger og en fin bil til 18 årsdagen, men jeg valgte skole, studentforeninger og pensum. Mye av det skyldes den uorganiserte frivilligheten naboen min bidro med da jeg en gang i tiden slet med alfabetet. Da visste jeg ikke at naboen var en pensjonert lærer, som fant glede i å se nysgjerrigheten min glimte hver gang hun leste for meg.

Hun leste «Ludde og Fisketuren» for meg og noen ganger tok hun meg med til Frelsesarmeen for å kjøpe nye bøker. Jeg husker veldig godt boken «Det var en gang.» Denne har jeg fremdeles, etter snart 15 år.

Når jeg i dag er med på Røde Kors Leksehjelp er det med god samvittighet, vel vitende om at barna jeg møter kan få glede av å lære. At dette utjevner forskjellene. Gjennom frivilligheten har jeg møtt mennesker som ønsker å hjelpe, og de gjør det med et bredt smil om munnen.

For vi er alle mennesker- deretter innvandrer, fattig, rik og alt annet.

Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Oslo kommunes brev til 60-åringer er fullstendig skivebom

Les også

Det dårlige ryktet var ufortjent

Les også

Å si at Instagram, Tik Tok eller Snapchat er gratis, er fake news

Kommentarer til denne saken