Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Der Byrådet skal fremstå som de kreative og moderne som kommer med friske forslag, men som deretter skytes resolutt ned at den stivbeinte og grå Staten?
KrFs bystyremedlem Øyvind Håbrekke mener det, og det er grunn til å spørre om han ikke har et stort og skinnende poeng.
– Skal byrådet fremme saker som aldri vil bli gjennomført?
Han spurte rett ut om byrådet hadde for lite å gjøre, siden de fremmet et forslag som han hevdet verken har flertall i befolkningen, ikke er ønsket av næringslivet og ikke vil bli godkjent av nasjonale myndigheter.
Håbrekke kalte det hele «symbolpolitikk», som ikke akkurat er en kompliment i politikkens verden, i bystyrets spørretime onsdag ettermiddag.
Slår full alarm: Frykter svært mange må jobbe søndager
Svaret han fikk fra byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North, var ikke egnet til å svekke at det var fast fisk i inntrykket KrFs representant hadde skapt. Det var i det hele tatt et uvanlig defensivt og lite imponerende svar.
Først og fremst Høyre, men også Venstre, har i årtier ønsket seg søndagsåpne butikker i Oslo. De to partiene tok det også inn i det nye byrådets politiske plattform, Hammersborgerklæringen.
To ganger tidligere har Oslo søkt Staten om unntak fra lov om helligdager og helligdagsfred. En av tre kommuner i Norge har fått innvilget et slikt unntak.
Begrunnelsen for avslagene er at Oslo i lovens forstand ikke møter kravet om å være «typisk turiststed».
Lite tyder på at en tredje søknad vil lide noen annen skjebne.
Byråd North ga da også en lite overbevisende begrunnelse for at det har skjedd noe på dette området siden sist Oslo søkte, forrige gang byen hadde et borgerlig byråd, som vil endre på Statens standpunkt.
Hun fikk heller ingen hjelp av sin sjef, byrådsleder og partifelle Eirik Lae Solberg. Han satt som en saltstøtte på plassen sin.
KrF, som liker dårlig at hviledagen ikke holdes så hellig som mulig, var ikke alene om å protestere høylytt mot søndagsåpne butikker. Det var også Aps store sak i bystyrets spørretime denne måneden. Aps motstand skyldes bekymring for økt belastning på Oslos arbeidstakere. Motstanden mot søndagsåpne butikker er i tiår frontet av LOs Handel og kontor. Det har vært deres store kampsak.
Og i dette spørsmålet har Ap vært en ren forlengelse av LO.
Massiv misnøye etter cassoulet-kaos i bystyret: – Helt sykt
Naturligvis gikk også SV hardt ut mot dette. Fra før vet vi at Rødt er motstandere.
Mens Frp satt stille. De støtter byrådets forslag.
Det er med andre ord flertall i bystyret for å sende en ny søknad, siden Høyre, Venstre og Frps fire innvalgte (her inkluderer jeg ekskluderte Lars Petter Solås) representanter er for, med en stemmes overvekt, siden det fjerde borgerlige partiet, KrF, er imot.
Jeg har alltid vært tilhenger av søndagsåpne butikker, men må innrømme at jeg er blitt mer og mer lunken til det med årene, for i dag å være i tvil. Ikke av hensyn til at det er en helligdag, eller av hensyn til arbeidstakere eller den delen av næringslivet som er imot, men fordi jeg har begynt å sette mer pris på at en dag i uka er annerledes.
Roligere. Fredeligere. Mindre trafikk og støy enn i ukas øvrige seks dager. En hviledag. Mindre slitasje på samfunnet, om du vil.
Men denne artikkelen handler ikke om det er riktig eller galt med søndagsåpne butikker.
Artikkelen handler om at byrådet går knallhardt ut i offentligheten med saker som de vet på forhånd at ikke vil bli noe av.
Det finnes i tilfelle et ord for dette:
Uærlighet.
Og ett til:
Lureri.
Dette er en mistanke som stadig melder seg når det gjelder dette byrådet, takket være innholdet i deres politiske plattform.
Hammersborgerklæringen er spekket med borgerlige profilsaker – gjerne svært kostbare – som, mest sannsynlig, aldri vil bli til virkelighet.
Særlig – men virkelig ikke bare – gjelder dette de store samferdsels- og kollektivprosjektene som byrådet valgte å ta inn igjen i sin politiske plattform. Planer det ikke finnes noen finansiering for i det dennesidige.
Om få dager starter forhandlingene mellom Oslo, Akershus og Staten om Oslopakke 3. Når disse forhandlingene er over, vil ingen av de reintroduserte prosjektene fra de borgerlige være noe nærmere realisering enn de har vært de siste 10 årene.
Kommunen sa nei, staten trakk seg. Nå ryker hele debatten: – Det provoserer
Men jeg har en mistanke om at byrådet har tenkt å si noe som vil ligne veldig på dette:
Det sto ikke på oss! Vi ville! Men staten sa nei (buhuhu, tårer). De dumme, dumme i Ap/Sp-regjeringen!
Sannheten er at det ikke ville ha vært stort annerledes, hvis annerledes i det hele tatt, med en borgerlig regjering.
Det er ikke nok penger, og byrådet har helt på egen hånd valgt å redusere sine egne inntekter ved å redusere den allerede svært lave eiendomsskatten i Oslo. Ingen verken taktisk eller strategisk invitasjon til å få ekstra penger overført fra statskassa til kommunekassa, for å si det meget forsiktig.
I spørsmålet om søndagsåpne butikker kan byrådet i beste fall få protokollført at de følger opp sine egne luftige valgløfter, men mest sannsynlig ender de opp med å demonstrere sin egen politiske maktesløshet.
En feildimensjonert mastodont midt i sentrum – som blir så dyr at det ikke går an å ta summen alvorlig
Grünerløkka-mann (57) ble valgt til nestleder i et stort partilag i en annen by
Setter to krav til «Grünerløkka-mann» (57): – Betal skatten din til Oslo – og stå fram så vi får vite hvem du er
