– Vi stod her. Bilen var der. Det sier jo alt. Det er et kjempeoversiktlig kryss, sier kvinnen med dirrende stemme og gråten i halsen, mens hun peker på stedet der den fatale ulykken skjedde.
Hun er moren til den to år gamle gutten som ble påkjørt og drept i krysset ved Tråkka og Stasjonsveien på Slemdal 13. januar i fjor. Fredag var hun tilbake på befaring med retten på åstedet.
Mannen (63) som kjørte på toåringen er tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Han nekter straffskyld og mener at det var lysforhold som gjorde at han ikke så moren og sønnen.
De ble påkjørt mens de gikk i et gangfelt, i et lysregulert kryss. Torsdag fortalte moren i retten at det siste toåringen sa før han ble drept var at de måtte vente på grønn mann før de gikk over.
Men samtidig som de fikk grønn mann, fikk sjåføren (63) også grønt lys. Gutten havnet under bilen. Han fikk store hodeskader, og ble erklært død på stedet.
Mor ble vitne til at sønnen (2) ble påkjørt og døde: – Plutselig forsvant han under bilen
Tiltalte sier han ikke så dem
Like ved åstedet ligger barnehagen gutten gikk i. Moren hadde hentet han der denne mandags ettermiddagen i fjor. I krysset er det nå et minnesmerke, og ett år etter ulykken ligger det fremdeles lys, blomster og bamser der.
Mens politiet hadde sperret av alle veiene inn mot krysset, viste aktor og politiadvokat Eric Lindset retten hvordan sjåføren kom kjørende nedover Tråkka, før han svingte til venstre i retning Slemdal.
Også den tiltalte sjåføren var tilstede. Han gjentok at han ikke så kvinnen og den lille sønnen som ventet på grønn mann på fortauet. Han mener at gatelyset gjorde det slik det ble et «sort hull» der de stod. Sammen med sin forsvarer, Vegard Aaløkken, viste han hvordan han kjørte og hva han observerte.
Det ble tidvis en skarp tone mellom tiltalte og guttens foreldre, som åpenbart er uenige om hvordan ulykken skjedde.
Også den avdøde guttens far var tilstede under befaring. Han viste hvor moren og gutten hadde stått, og deretter gått ut i veien. Midt i gangfeltet i Stasjonsveien stoppet han opp, og pekte mot gatelyset over han.
– Rett under dette lyset ble de påkjørt. Det er ikke mørkt her, eller dårlig lys. De var midt i gangfeltet da det skjedde.
Tiltalt sjåfør (63) etter dødsulykke – hyret privatetterforsker for å bevise sin uskyld
– Hundre prosent sikker på at han ville stoppe
Under befaringen ble moren ble bedt om hun kunne vise hvor i gangfeltet ulykken skjedde. Hun stilte seg opp på fortauet, forklarte hvor sønnen hadde stått og trykket på knappen for å få grønn mann.
Omtrent to sekunder etter at hun fikk grønn mann, fikk også bilistene i Tråkka grønt lys. Moren forklarer at hun hadde toåringen omtrent en meter foran seg i gangfeltet da 63-åringen kom kjørende med sin Audi Q7. Gutten forsvant under bilen mens moren i sjokk slo hendene i panseret. Hun ble selv truffet og fikk skader i venstre kne, hofte, ribbein og korsbein.
– Før vi begynte å gå fulgte vi med på bilene som var i krysset. Jeg hadde sett hans bil, sett på sjåføren og fulgte med på bilen hans. Jeg var hundre prosent sikker på at han ville stoppe. Hvis ikke hadde vi ikke gått ut i krysset. Men her står vi, sier hun gråtkvalt.
Så hever hun stemmen og nærmest roper mot tiltalte:
– Jeg har ikke lyst til å stå her. Men jeg har jo ikke noe valg.
Ber om 120 dagers fengsel
Rettssaken ble avsluttet fredag, og Lindset opplyser til Avisa Oslo at han la ned påstand om 120 dagers fengsel samt tap av førerkortet i tre år. I forkant av saken hadde sjåføren inngått forlik med guttens foreldre, og har betalt dem oppreisning.
Lindset sier videre til avisa at han er fornøyd med gjennomføringen av rettsforhandlingene - også befaringen.
– Vi fikk et greit overblikk over åstedet, og selv om dette ikke var på kveldstid, så fikk vi et overblikk over de fysiske dimensjonene. Opprinnelig var det tenkt en rekonstruksjon av hendelsen, men på grunn av koronautfordringer og vanskeligheter med tilsvarende lysforhold, så ble det ikke slik, sier Lindset.
Han opplyser at pæretypen i gatelyset på stedet er endret siden ulykken. Om den tidvis skarpe tonen mellom guttens foreldre og tiltalte, sier Lindset følgende:
– Det er jo veldig vanlig at det kan bli litt sånn ute på befaring. Man har en mor som har sett sitt barn bli drept, og klart det er mye følelser. Og uavhengig om tiltalte erkjenner straffskyld eller ikke, så har han de facto kjørt over et lite barn som døde.