Gå til sidens hovedinnhold

Mortensrud er ikke den store, stygge ulven. Vi er offeret

Jeg erkjenner at vi har våre utfordringer på Mortensrud, det kan man ikke legge skjul på.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag kveld ble en ung mann på 20 år skutt på Mortensrud. Tilstanden var lenge kritisk og på fredag ble han erklært død. Den unge mannen var naboen min i mange år, og jeg har sett han vokse opp.

En ung mann med livet foran seg. En ung mann med stort potensiale og med en familie som var veldig glad i han - revet bort fra nære og kjære på sekunder.

Når jeg først fikk nyheten, så var det som om jeg hadde vært gjennom dette en gang tidligere. Hvorfor? Jo, fordi jeg hadde opplevd en lignende situasjon ganske nøyaktig ett år og ti måneder i forveien. Da mistet vi en annen bror, også han et tilfeldig offer. Også han en ung gutt med livet sitt foran seg. Revet bort fra nære og kjære på sekunder.

LES OGSÅ: Halil Kara (21) ble skutt og drept utenfor Prinsdal Grill 10. januar i fjor.

Vi mistet en bror, og det var en for mye den gangen. Nå har vi mistet en til før vi i det hele tatt har rukket å komme over det forrige tapet.

Den gangen stiftet vi Mortensrud Fellesskap, en organisasjon av ungdom, for ungdom. Vi driver forebyggende arbeid for å skape et tryggere nærmiljø og skape godt samhold og fellesskap gjennom ulike aktiviteter.

Sannheten kom fort frem

Jeg husker godt skriveriene og oppslagene i media for nærmere to år siden. Jeg husker også veldig godt ulike kommentarfelt på sosiale medier. Man forsøkte å knytte en gutt, som var ansatt på en skole og tok vare på familien sin, opp mot kriminelle gjenger og miljøer. Heldigvis kom sannheten fram veldig fort.

Nå ser jeg igjen at folk forsøker å vanære Mortensrud og portretterer området som et nærmest lovløst området. Jeg, som en som har bodd på Mortensrud hele mitt liv, ønsker bare å minne dere på et par ting.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Vi er ikke «den store, stygge ulven»

Mortensrud var offer for to år siden og vi er offer nå. Vi mista en viktig del av oss den gangen - vi har mista en viktig part nå. Vi er ikke «den store, stygge ulven», vi er offeret som skal bære to av våre gode venner til graven i et tidsspenn på to år. De sier at de yngste kistene er de tyngste å bære.

Vi har mista to gode venner på to år, på den mest brutale og hjerteskjærende måten som finnes. Det er vi som har sett våre venner bli drept, og det er vi som har måttet bearbeide og leve videre med alt dette ferskt i minne.

Jeg har hatt mange samtaler med de unge fra Mortensrud. Jeg hadde det den gangen, og jeg har hatt det helt siden vi fikk nyheten om at en av våre var blitt skutt igjen. Å være 18, 19 og 20 år og allerede ha opplevd å miste to som står deg nært på denne måten, er noe som preger deg hele livet. Dette er unge mennesker som har de samme emosjonelle behovene som hvem som helst andre. Dette er unge mennesker som i en veldig ung alder har opplevd alt for mye.

Med det sagt, jeg erkjenner at vi har våre utfordringer på Mortensrud, det kan man ikke legge skjul på. Det vi derimot ikke kan akseptere er at man, på bakgrunn av to tilfeller hvor vi har mistet nære og kjære, skal få stempel som et sted hvor man ikke ønsker å bo eller ferdes.

Det samholdet og fellesskapet vi viste for to år siden og det samholdet vi viser i dag er noe man ikke vil finne andre steder. Alt handler om øyet som ser og det er alltid to sider av en sak. På samme måte er det anledning for alt. Hvilke tiltak som må iverksettes på Mortensrud er noe politikere kan snakke om. For meg, som har vært en tydelig stemme i lokalmiljøet over flere år, så er det trist å lese hvilken vinkling enkelte gir slik en tragisk sak.

Jeg håper man kan håndtere slike saker med litt mer sensitivitet enn vi ofte ser. Det er ingen som ønsker å miste folk man er glad i, i hvert fall ikke på så brutalt vis. Det er ingen som har godt av at slike ting skjer. Vi er nødt til å ta ansvar som et storsamfunn og stå sammen i slike krevende stunder.

Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Firerkravet i matte er viktig, selv om du hater at jeg sier det høyt og tydelig

Les også

Stampuben Trafalgar stenger dørene. Litt av meg dør.

Les også

Min arbeidsgiver SAS driver ikke med sosial dumping, sa jeg før. Det kan jeg ikke si lenger

Les også

Det dårlige ryktet var ufortjent

Kommentarer til denne saken