Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er fredag. Det er ferie, og det er dagen før den islamske høytiden Eid-ul-adha. Mye er lagt til rette for den troende muslimen til å delta i fredagsbønn. For de av oss som bor i Oslo syd, er mulighetene mange. Både i små og store lokaler er det mulighet til å be.
Men de siste ukers hendelser oppleves nært, og begrensende. En mann som roper «Allahu Akbar» har angrepet London pub.
På sosiale medier leser jeg statuser av venner som har opplevd frykt. Deres muslimske identitet er i konflikt og skuffelse med deres skeive. Ikke på grunn av hva koranen sier eller ei, men fordi en mann som bærer deres og mitt utseende og som identifiserer seg til islam, er morderen.
Islamofobien florerer i kommentarfeltene, igjen. Frykten tar grep over våre liv, spesielt livene til skeive muslimer, skeive, og muslimer. De samme menneskene som har stått skulder til skulder i motdemonstrasjoner når rasister, islamofober og nynazister har kommet til torgs.
Vi velger arenaer som ikke er like synlige
Moskeen på Mortensrud er ikke lenger et alternativ for mange. Vi velger oss heller arenaer som ikke er like synlige. Lokaler som leies, og som ved det blotte øye ikke ser ut som et bedehus.
Ikke fordi forkynnelsen eller bønnen der er noe annerledes, men fordi folk frykter ubehageligheter og konfrontasjoner, og folk frykter terror. Vi er redde.
I altfor mange runder har SIAN stått utenfor moskeen på Mortensrud og brent koranen, den samme boken som er grunnlaget for muslimers livsførsel, og som vi som barn har lært å lese, tolke og forstå.
En hellig bok, som muslimske barn lærer å resitere, sitere utenat, og som de får opplæring i å danne sitt verdigrunnlag etter. Ikke vær slem mot andre. Ikke lyv. Ikke gjør urett. Ikke mobb andre for hva de tror på. Det er en forenkling av en av verdens mest kompliserte og komplekse bøker, for det er slik barn lærer, ved å utforske videre og forstå, samt utfordre foreldrenes verdigrunnlag.
Selv de barna som vokser opp til å bli skeive muslimer. Ja, selv de. Mange skeive muslimer, blant annet mine venner, finner ofte en form for indre harmoni i troen, selv om mange også opplever krysningene i sine identitetsaspekter som utfordrende.
Men kunnskap om tro, verktøy til å lese og tolke, tilhørighet til barn med lignende identiteter som egne, er også en del av religionsfriheten og identitetsdannelsen som må vernes.
«Ytringsfriheten» er vanskelig å forstå, selv som voksen
Det er mange barn som opplever et godt sosialt samhold og trygghet på muslimske aktivitetssentre og i moskeer, og det er vanskelig å forklare dem hvorfor voksne menn står utenfor og brenner koranen, samt dytter og sprayer på folk.
Det ikke helt enkelt å forstå «ytringsfriheten», selv ikke som voksen. Spesielt ikke når det grenser til ordensforstyrrelse, vold og aggresjon.
Enda verre er det å forklare irrasjonelle følelser og hevnaksjoner utført av voksne som ser ut som en selv. Det er liksom ikke slikt vi vil at barna våre skal lære av, uansett om aggresjons- og voldsutøveren heter SIAN eller «Fatima».
Det er derfor godt å vite at samfunnet forventer at myndighetene kommer mer aktivt på banen.
Gårdeieren nekter å utbedre situasjonen
Den ovennevnte fredagen entrer jeg næringslivslokalet, som leies av det muslimske aktivitetssenteret. Her avholdes fredagsbønn. Vanligvis er det både kvinner og menn i lokalene, og etter skoletid et par dager i uken og i helgene, deltar nærmere 200 muslimske barn i trosopplæring og aktiviteter i regi av aktivitetssenteret.
I dag er det få folk. Det lukter muggent i det jeg entrer, nesten som jeg har kommet inn i et kloakkrom. Det aller største rommet er låst. Et hode stikker ut av de små rommene, «det er her vi skal være i dag», sier han. Jeg følger etter.
Imamen opplyser om at det har vært vannlekkasje enda en gang, at gårdeieren nekter å utbedre situasjonen og er trass. Det er dermed uforsvarlig å opprettholde aktivitetssenterets drift.
Det blir siste fredagsbønn på lenge, og alle aktiviteter utsettes. Deres bønnetepper og utstyr er blitt ødelagt.
Mange er lei koranen, men ikke alle brenner den
Det kan ikke være lett å være leietaker som vil drive muslimsk aktivitetssenter, tenker jeg. Det slår meg i det jeg sitter der, det er mange som er lei koranen, selv om ikke alle brenner den. Det er mange som vil at religionsfriheten ikke skal eksistere, selv om det ikke ytres høyt.
Så slår enda en tanke meg. Først det åpenbare, at det er ikke på E6 vi velter SIAN og islamofober, det er livsfarlig og ulovlig, også for oss selv. Vi ønsker religionsfrihet, da må vi verne om den, det er slik vi kan velte motstandere.
Det er koranen de brenner, det er den de vil til livs. Helst vil de skremme oss, hvorfor ellers står de der i en militærkamuflert bil, ovenfor vårt bedehus, og brenner vår bok?
Ja ja, ytringsfrihet, men hva ytrer de egentlig? De vil ha oss vekk, ut av Norge. Eller så ønsker de at vi skal gi avkall på vår religionsfrihet, så de skal slippe å forholde seg til det faktum at omtrentlig 1,4 milliarder av oss finnes rundt omkring på denne kloden.
De tåler ikke at skeive muslimer går fremst i Pride
De tåler ikke at vi tror, og at vi sameksisterer med alle de verdiene vi angivelig skal hate.
De tåler ikke at muslimske kvinner nå har inntatt topposisjoner i landet. Det er i strid med fortellingen om at alle muslimer kjønnsdiskriminerer. De tåler ikke at skeive muslimer går fremst i Pride-tog. Det er i strid med fortellingen om at alle muslimer er homofober. Og en del av oss er det også, kanskje i større grad enn majoritetsbefolkningen.
Men samholdet de så sårt vil bryte mellom majoritet og minoritet, er i ferd med å styrke seg. Folk og folkegrupper er i en positiv utvikling. Identiteter og kulturer smelter sammen, og folks individualitet og frie valg står mer og mer sentralt som en norsk kjerneverdi. Det tåler de ikke.
Jeg går ut av moskeen. Det slår meg. Jeg som har støttet skeive, frivillige og humanitære organisasjoner, nå innser at jeg også må slå ring rundt religionsfriheten. Den kommer heller ikke av seg selv.
Så mine venner og jeg opprettet en Spleis for det muslimske aktivitetssenteret. Da vi opplyste imamen om dette ble han glad. Så fortalte han om en ung Hafiza, som nå var i ferd med å memorere hele koranen utenat med hjelp av koranopplæringen. Hun er den vandrende koranen nå. Så er hun så mye mer. Hun er dedikert, smart, og elsker alle sine venner på aktivitetssenteret. Hun har drømmer og ambisjoner, som alle andre norske jenter.
Så slo det meg igjen. Koranen blir de aldri kvitt. I så fall må de begynne å brenne en av oss.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
De yngste barna får med seg mer enn vi tror
Høyreekstreme leker seg i frisonen mellom ytringsfrihet og diskriminering
Islams hus har utfordringer
