Å være en flink student er lett. Det er bare å gjøre som du blir fortalt, men det var da jeg sluttet å møte andres forventninger og heller lot egen motivasjon styre valgene mine at jeg begynte å elske studentlivet.

Oslos gater yrer av liv om dagen. De er fylt av ferske studenter som utforsker Oslo og studentlivet har å by på. For fem år siden startet jeg reisen inn i studentlivet, som medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Jeg var spent og motivert, men også nervøs.

Nervøs for å møte medstudentene mine og for om jeg ville klare å være en flink student.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Ikke vær en flink student

Det er mye jeg gjerne skulle sagt til alle de ferske studentene. Det jeg brenner mest for å formidle er: Ikke vær en flink student. Forsøk å bli dyktig.

Da jeg startet ved UiO gjorde jeg alt foreleserne mine sa jeg skulle: leste alt pensum, gjorde oppgaver, møtte opp i forelesninger. Jeg var en flink student. Det er lett å være en flink student, bare gjør som du blir fortalt.

Jeg håper alle ferske studenter stiller seg spørsmålet: Å være en flink student, er det verdt det?

Da jeg gjorde som jeg ble fortalt forsvant motivasjonen. Jeg mistet kontakten med hvorfor jeg egentlig hadde lyst til å studere. Istedenfor å fordype meg i fagstoffet og la meg fascinere av all kunnskap som var tilgjengelig for meg som student, jobbet jeg med pensum for å bli god på eksamen. Jeg opplevde at oppgaver ble dyttet på meg av andre, og at pensum først og fremst var noe jeg måtte jobbe meg igjennom. Jeg følte meg overlesset.

Etter en stund merket jeg hva som var i ferd med å skje med motivasjonen min. Jeg kunne ikke forstå hvorfor – jeg hadde jo egentlig en brennende nysgjerrighet for dette faget?

Motivasjon er en merkelig greie

Motivasjon er kanskje det viktigste verktøyet vi har som studenter. For meg er det stor forskjell på å ville ta fatt på neste studieøkt fordi jeg ønsker å bli dyktig i faget og det å føle at jeg studere fordi andre forventer det av meg.

Når jeg vil, går jeg til lesesalen med sprett i stegene. Når jeg må, er det med tyngde på skuldrene og slepende skritt.

Derfor har jeg tatt et valg. Jeg vil ikke være flink. Jeg vil heller være en kritisk og spørrende student – en student som ikke følger reglene uten å vite at de er verdt å følge. Jeg vil være en student som gir konstruktiv tilbakemelding til undervisningen jeg deltar i. Jeg vil heie på det som er bra, og gjøre det jeg kan for at det som kan forbedres blir bedre.

Studenter har i alle tider vært med på å utvikle morgendagens samfunn, men det krever at vi tør å vurdere om det etablerte er godt nok, både ved oss selv og ved ting rundt oss.

Selv om det er lettere å la livet gå på autopilot, våg å ta ansvar og still spørsmål ved egen tilværelse. Gå ut av komfortsonen og oppsøk samtalene der du blir utfordret på det du tror du vet. Prester så godt du kan, men våg å stole på at alt du lærer mens du er student ikke alltid reflekteres i karakterene du blir gitt på eksamen.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Da jeg først havnet bakpå ble fallet ekstra stort

Les også

Lærerne brydde seg ikke om gutten som regnet alt i hodet

Les også

Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo

Les også

Når jeg løfter blikket fra boka og ser utover fjorden