Kunstverkene er på plass, og to av de tre serveringsstedene har åpnet. Men en drøy måned før resten av bygget åpner for publikum, er det fortsatt en vesentlig detalj som mangler.
Munchmuseet har trøbbel med klimaanlegget, og har søkt om å etablere en reserveløsning. Den skal stå på toppen av bygget i form av fem tørrkjølere. Hvert tårn skal være 1,6 meter høyt, og ha samme farge som museets aluminiumskledning.
Frykter høye sommertemperaturer
Feil luftfuktighet og temperatur kan føre til at kunstverkene sprekker opp, tørker ut eller utvider seg. Derfor er det strenge krav til oppbevaring av kunst.
Museet mener dagens klimaanlegg ikke er tilpasset de varmeste periodene i året, da det også kommer flest besøkende. Reviderte prognoser viser at museet kommer til å ha langt flere besøkende enn først antatt. Museet forventer rundt 1 million besøkende i året. Rundt 60 prosent av dem vil trolig komme i løpet av sommermånedene.
Konsekvensene dersom klimaanlegget skulle svikte kan være alvorlige:
«Det nye Munchmuseet skal være et utstillingssted for mange av verdens mest verdifulle kunstverk. Det er derfor en grunnleggende forutsetning at bygningen kan garantere tilfredsstillende klimatiske forutsetninger, heter det i museets begrunnelse til Plan- og bygningsetaten.
–Må finne innvendig løsning
Plan- og bygningsetaten vil ikke la museet sette opp noe kjøleanlegg på toppen av bygget. Begrunnelsen er at det vil ødelegge Munchmuseets særegne visuelle og arkitektoniske uttrykket.
Etatsdirektør Siri Gauthun Kielland hadde ikke mulighet til å stille til intervju torsdag. Plan- og bygningsetaten viser til avslagsbrevet, der de har gitt en grundig redegjørelse for avgjørelsen.
I brevet, som blant annet er signert av etatsdirektøren, vektlegges museets betydning for Oslo og Norge:
«Arkitekturpolitikken for Oslo kommune nevner spesifikt det nye Munch-museet som et byggverk av nasjonal betydning, som vil få samme rolle i folks bevissthet som Operaen allerede har i dag. Forslaget om tørrkjøler på tak er problematisk både med hensyn til omgivelsene og for selve byggets utforming som et signalbygg med en sluttet form».
Plan- og bygningsetaten sier de forstår behovet for et reserveanlegg, men mener det går an å integrere det i bygget. Etaten viser blant annet til at det burde være mulig å bygge om øverste etasje, der det i dag er restaurant, møte- og VIP-rom.
Oslobygg KF, som har ansvaret for bygget, sier til Avisa Oslo at de nå vurderer hva de skal gjøre framover. Om de skal klage avgjørelsen inn for statsforvalteren, eller om de skal finne alternative plasseringer for reserveløsningen.
Utgiftene blir tredoblet – trygler staten om støtte
