I høstferien ble en kvinne utsatt for en voldtekt i Oslo sentrum.

Flere medier skrev at det dreide seg om en overfallsvoldtekt, men etterforskningen har vist at det hadde vært en relasjon mellom den fornærmede kvinnen og gjerningspersonen før hendelsen.

En mann er nå siktet for voldtekten.

Kvelden 5. oktober meldte ikke politiet om hendelsen. I etterkant er det blitt diskutert om politiet bevisst ikke informerer offentligheten om voldtekter.

Gjorde gjennomgang av rutinene

Politiet hadde ikke anledning til å svare Avisa Oslo da dette ble problematisert i etterkant av hendelsen.

BAKGRUNN:

Nå sier Grete Lien Metlid, leder for etterretning og etterforskning i Oslo politidistrikt, at hun mener det ikke medfører riktighet at de har retningslinjer som sier at de ikke skal gå ut med denne typen saker til offentligheten:

– Medieomtalen tar utgangspunkt i et premiss vi er uenig i og gir et misvisende inntrykk av hvordan vi kommuniserer, sier hun.

– Det stemmer at det ble gjort en gjennomgang av retningslinjer for en del år tilbake. Den gangen så vi et behov for større bevissthet rundt dette, for eksempel hvordan vi omtalte slike alvorlige saker. Vi så også i noen saker at vi gikk ut med for detaljert informasjon, eller for tidlig uten å ha god nok oversikt. I noen saker førte dette til at ofre opplevde seg nærmest identifisert og vegret seg for å anmelde og gå videre med saken. Dette handlet ikke om at vi ikke vil gå ut med denne typen saker, men en større bevissthet innad på hvordan og når vi går ut med informasjonen etter konkrete vurdering i den enkelte sak, legger hun til.

Diskutert tidligere

Metlid kommenterte også dette i 2016, da problemstillingen ble diskutert i flere medier. Da tilbakeviste hun påstanden om at politiet hemmeligholder voldtektshendelser:

– I flere straffesaker er det på anmeldelsestidspunktet uklart hva som faktisk har skjedd, og det kan da bli direkte villedende å gi opplysninger om disse, sa hun da.

Gikk ut med informasjon

Dette mener hun fortsatt er aktuelt. Til Avisa Oslo sier hun at hendelsen i høstferien er et eksempel der man gjennom etterforskning viste at det var en relasjon mellom de involverte, og at det dermed ikke kan defineres som en overfallsvoldtekt. Det gjør selvfølgelig ikke saken mindre alvorlig, legger hun til.

– Men det synliggjør at når vi uttaler oss i mediene må vi ha tilstrekkelig informasjon og gjøre nøye vurderinger av hvordan vi går ut, sier hun.

Metlid trekker også frem sommeren og høsten 2021, da det var flere voldtekter i Oslo. Da gikk politiet ut og informerte at det hadde vært flere overfallsvoldtekter på kort tid.

– Da gikk vi aktivt ut og informerte, noe jeg mener tilbakeviser at vi har en strategi om at vi ikke går ut med dette, sier hun.

To hendelser hittil i år

Politiet har i uke 42 gjort en manuell opptelling av overfallsvoldtekter og forsøk på dette de siste årene. Så langt i år er det i Oslo politidistrikt (Oslo, Bærum og Asker) registrert to saker, 14 i 2021, sju i 2020 og 11 i 2019.

Metlid presiserer at dette er en manuell gjennomgang og en vurdering gjort på kort tid av et stort materiale. Det er ikke egne statistikkoder for overfallsvoldtekter og andre typer voldtekter, derfor er det noe forbehold på tallene.

Elleve år gammel rapport

Bakgrunnen for praksisen med å ikke informere publikum er en rapport fra 2011: «Voldtekt i den globale byen 2011: Anmeldelser og medieoppslag».

I rapporten har forfatterne sett på utviklingen i lovbrudd som ble registrert og anmeldt som voldtekt i Oslo politidistrikt i 2011, i tillegg til at de «dokumenterer utviklingen i anmeldelser av voldtekt og sambandet mellom medieoppmerksomhet og anmeldelsestilbøyelighet».

Konklusjonen av korrelasjonsanalysen mellom antall anmeldte voldtekter/voldtektsforsøk og medieoppslag var at de to økte og sank i takt med hverandre og dermed kunne anses å være sterkt forbundet, «men ikke på noen enkelt og direkte måte.»

Nye rutiner

Avisa Oslo har spurt Grete Lien Metlid om det kan være aktuelt å se på rutinene på nytt. Til det svarer hun at hvordan man kommuniserer saker utad, er noe som vurderes fra sak til sak.

– Politiet fikk en ny, oppdatert medieinstruks i fjor. Den er generell og gjelder alle områder og gjør at man alltid vil være nødt til å gjøre vurderinger i enkeltsaker. Vi tar med oss synspunkter på hvordan vi kommuniserer, men det er ofte vanskelige avveininger, avslutter Metlid.