Nå blir kommunens plantejord en miljøvinner: – Vi har jobbet i fire-fem år med å utvikle dette

Utvinning av torv er skadelig både for miljøet og naturmangfoldet, og regjeringen har som mål at bruk av torv i jordproduksjon skal fases ut for privathusholdninger innen 2025 og næringsdrivende innen 2030.

På et av landets største komposteringsanlegg, som ligger på Grønmo, er omstillingen allerede gjort.

Harald Aanes, som omtales som Oslos kompostkonge, har omsider funnet den rette blandingen.

– Vi har jobbet i fire-fem år med å utvikle dette. Torv er veldig gunstig å ha i jord som skal brukes i verandakasser og blomsterbed fordi det holder på fuktigheten. Kunsten er å finne en erstatning som kan holde på næring og vann, og det har vi fått til nå. Vi kutter ut torv fra nyttår, sier han.

Når det utvinnes torv frigjøres klimagassene CO₂ og metan, samtidig som prosessen gjør at plante- og dyreliv forsvinner. Høymyrer, som i hovedsak blir brukt til utvinningen, er i tillegg en truet naturtype både i Norge og i Europa. Uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO₂-utslipp.

Må blandes ut

Dampen fra komposthaugene på Grønmo lager en trolsk stemning. Inne i haugene er temperaturen 60–70 grader, og i løpet av et år er hageavfallet omdannet til førsteklasses kompost. Varmgangen oppstår naturlig etter at hageavfallet er knust og nitrogen og karbon reagerer med hverandre.

Komposten er for sterk til å kunne brukes som plantejord alene. Derfor må den blandes ut, og fra nyttår av skal all plantejord som produseres ved anlegget blandes med en type kompost som lages ved hjelp av mark.

– Marken er jordas beste venn. Den lager naturlig gjødsel, som har veldig god kvalitet. Det gjør at massen holder bedre på næringen og fuktigheten, sier Aanes.

100 prosent organisk

Ingrediensene i markkomposten er hageavfall, kompostert kaffegrut og noen andre hemmelige ingredienser. Ifølge Aanes er kompost av hageavfall den komposten som har best kvalitet, og varmebehandlingen gjør at den er uten ugress.

– Markkompost kan erstatte torv i veldig stor grad. Det blir en 100 prosent organisk jord, sier Aanes, som ikke vil avsløre alle ingrediensene av konkurransehensyn.

– Alle jordprodusenter jobber med å finne torvfrie alternativer nå, sier han.

Vil bygge markbygg

For å få skikkelig fart på produksjonen planlegger han å bygge et stort markkomposteringsanlegg for å gi det virvelløse dyret optimale arbeidsforhold.

– Marken trives best i 20 varmegrader, så det må være i en bygning. Hvis det blir for kaldt går den i dvale og hvis det blir for varmt dør den, så vi må kunne regulere temperaturen, sier han.

Plantejorden som ble blandet med torv hadde navnet Tigerjord. Den torvfrie etterfølgeren har fått navnet «TigerMark». Selv uten bygningen har han og medarbeiderne allerede laget et parti på 20.000 sekker, som kommer på markedet til våren.

Tigerjord til Tigerstaden

Bruken av ordet «tiger» i produktnavnet er det Aanes som står bak.

– Det tok meg flere glass vin å komme på det navnet. Først tenkte jeg at jorda er super, og at det burde være med i navnet. Så tenkte jeg på Super 98-bensin, og da kom jeg på Esso-slagordet «Tiger på tanken». Oslo blir jo kalt Tigerstaden, så da ble det Tigerjord, forteller Aanes med et smil.