Fremskrittspartiets leder går i strupen på Oslos politimester Ida Melbo Øystese og beskylder henne for å «feilinformere» og «villede» befolkningen om voldskriminalitet blant ungdommer med innvandrerforeldre. Mindre oppsiktsvekkende er det at Listhaug angriper byrådsleder Raymond Johansen (Ap) for det samme.

– Skal vi fortsette å godta at Raymond Johansen og politiet snakker om at Oslo er en trygg by? spurte Listhaug da hun startet valgkampen torsdag.

– Utrygg by

Listhaug mener altså at Oslo er en utrygg by.

Mens politimesteren og Raymond Johansen mener at Oslo er en trygg by.

Er Oslo en utrygg by?

Det finnes det vel strengt tatt ingen fasit på. Opplevelsen av trygghet og utrygghet er for en stor del subjektiv og individuell.

Men vi vet en del om hva den subjektive og individuelle opplevelsen er hos byens innbyggere, i hvert fall hvis vi skal tro en undersøkelse – utført av InFact for Aftenposten og NRK – i januar i år.

Meningsmålingen er tatt opp rett etter den dramatiske episoden der to ble skutt i Klingenberggata.

Les også

Raymond Johansen etter hendelsen på Norway Cup: – Nulltoleranse for denne typen oppførsel

Overveldende flertall

Tallene viste følgende:

  • Et overveldende flertall, 77,6 prosent, svarte at de føler seg «trygge»
  • 12,5 prosent følte seg «ikke trygge»
  • 10 prosent svarte at de «vet ikke»

Det spesielle i tallene er ikke bare at tryggheten er høy, men at det er relativt liten variasjon ut fra hvilken aldersgruppe man tilhører, eller hvor i byen man bor. Kvinner føler seg litt mer utrygge enn menn, men utslagene er ikke store heller her.

Dersom vi skal legge oppfatningen til byens innbyggere til grunn, og jeg har vanskelig for å se hvorfor vi ikke skal gjøre det, så er Oslo en trygg by.

Innbyggerundersøkelse

I politiets innbyggerundersøkelse for 2020 svarte 67 prosent av de spurte at de føler seg «meget trygg» i Oslo politidistrikt. 26 prosent svarte at de følte seg «ganske trygg». Fem prosent oppga at de føler seg verken er trygg eller utrygg. Kun én prosent oppga at de er «meget utrygge». Det er også én prosent som sier de er ganske utrygge.

Jeg tror det vil stå seg å legge til grunn virkelighetsoppfatningen til det store flertallet av Oslos befolkning, fremfor lederen av Frp (som er innvalgt på Stortinget fra Møre og Romsdal, men bor i Holmenkollen).

Les også

Masseslagsmålet fanget på film. Nabo blir bekymret: – Skjedd mye på Løkka i det siste

Riktig nok er det selvsagt et problem at 12,5 prosent av oss som bor her føler oss utrygge. Det tallet skulle veldig gjerne ha vært lavere. Jeg hadde ønsket at ingen følte seg utrygge, men det er neppe realistisk i en storby i rask vekst og utvikling.

På nettsidene omtaler Frp seg selv som «partiet for folk flest».

Folk flest blir færre

Ved forrige kommunevalg ble Frp det åttende største partiet i Oslo bystyre, med en oppslutning på 5,3 prosent. Partiet har vært en vits her i byen siden valget i 2011. «Folk flest» er blitt færre for hvert valg. På siste måling som Respons utførte for VG i juni, ble Frp målt til en oppslutning på 3,6 prosent.

Fram til 2013 hadde Frp tre stortingsrepresentanter fra Oslo. Etter valget i 2021 kun én – Christian Tybring-Gjedde.

De siste årene har det vært jobbet hardt på Frps nasjonale partikontor for å få orden på urokråka Oslo Frp. Fylkeslaget er blitt satt under administrasjon. Eksklusjonene haglet. Blant andre ble tidligere fylkesleder Geir Ugland Jacobsen ekskludert mens han satt i vervet i desember 2020. Sentralstyret satte inn et midlertidig styre, ledet av daværende nestleder Ketil Solvik-Olsen.

I fjor høst nominerte Oslo Frp Lars Petter Solås på førsteplass på bystyrelisten.

Oppgjør med svartmaling

Før han ble nominert, i et intervju med Aftenposten, pekte Solås ut profilen på «nye Oslo Frp». Særlig tok han oppgjør med svartmalingen og nedrakkingen av byen, et budskap som slo dårlig an hos de store velgergruppene.

– Oslo er ikke en rykende ruinhaug. Det er faktisk den beste byen i Norge. Vi må begynne der, sa Solås, og la til at man måtte legge vekk de aller hardeste ordene:

– Folk kjenner seg ikke igjen i beskrivelser av krigssoner på grunn av innvandring, og at det er kriminalitet overalt, sa Solås.

Les også

Ble vitne til masseslagsmål på Ekebergsletta: – Uakseptabelt og skremmende

På spørsmål om Oslo er en trygg by, bekreftet Solås det med å si «stort sett». Han mente Frp nå ville bli oppfattet som et positivt parti. Som ville sitte i byråd sammen med andre partier. Mer ansvarlighet og pragmatisme, bort med nasjonalistisk høyrepopulisme.

Hele poenget var:

Oslo Frps mangeårige – og negative – fokus på innvandring ga ikke partiet velgere og politisk innflytelse. Budskapet gikk ikke hjem hos velgerne i Oslo. Valgresultatene talte for seg selv. Og dette er ikke noe jeg selv kommer på. Det står også i partiets egne ettervalgs-analyser.

Retorikk tonet ned

Solås ledet også arbeidet med Frps valgprogram. Der var retorikken mot innvandring og innvandrere roet kraftig ned i sum. Faktisk er ikke disse ordene å finne noe sted i programmet. Heller ikke begreper som asyl eller asylsøkere finnes i programmet. Og den gamle fanesaken «bosettingsstopp» er borte vekk. (Så ble Solås ekskludert etter et nachspiel på Gardermoen, men også nummer to på lista, Magnus Birkelund, står på samme linje).

Med denne partihistorien i bakhodet skvatt jeg litt til da jeg hørte Sylvi Listhaug fastslå at Oslo er en utrygg by på grunn av voldskriminalitet, der unge menn med innvandrerforeldre er overrepresenterte sammenlignet med etnisk norske.

Greier hun ikke å unngå fristelsen til å vise innvandringskortet når muligheten byr seg? Mangler det på selvdisiplinen når det gjelder å følge strategien? Skulle ikke Oslo Frp nå snakke lavere skatter og avgifter, lettelser for næringslivet, mer penger til samferdsel og andre typiske Frp-saker?

Hardt angrep på politiet

Jeg skvatt også litt til over at Frps leder gikk til et så uvanlig hardt angrep på Oslos politimester. Listhaug er tross alt tidligere justisminister og partiet hennes har alltid lagt vekt på å fremstå som politiets beste venn i politikken.

Hva var det politimester Ida Melbo Øystese hadde sagt som fikk Listhaug til å bli så provosert?

Jo, hun vektla i en uttalelse at 75 prosent av ungdommene som ble anmeldt for gjentatt kriminalitet i 2022, var født i Norge.

– Dette er barn som er født i Norge, oppvokst i Norge og som bor i Oslo. Disse barna er vårt ansvar, og det er det som er mitt budskap, sa politimesteren.

Det som trigget Listhaug, og fikk henne til å beskylde politimesteren å villede og feilinformere, var at Øystese ikke samtidig – eller i stedet? – vektla like sterkt at 77 prosent av alle gjengangerne blant unge kriminelle har innvandrerforeldre.

Overrepresentert

Listhaug har helt rett i at unge gutter som er innvandrere eller har foreldre med innvandrerbakgrunn er overrepresenterte i denne statistikken. 77 prosent av gjengangerne blant unge kriminelle har innvandrerbakgrunn, og andelen unge gutter i Oslo er langt lavere enn 77 prosent.

Men hvordan vet Listhaug at det er sånn?

Jo, ved å lese nettopp den SALTO-rapporten (et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt) for 2022 som ligger til grunn for politimesterens uttalelser. Der står opplysningen om 77 prosent svart på hvitt.

Øystese har også kommentert akkurat dette, som kan peke i retning av at hun ikke har prøvd å underslå det eller «feie det under teppet», for å låne Listhaugs ord.

Les også

Når politimøtet avholdes, blir alle bortvist. Avisa Oslo fikk bli med på innsiden

Etnisitet har mindre betydning

– Rapporten viser også at mange av barna har foreldre som har innvandret til Norge, men at dette utgjør kun én av mange faktorer. Mitt syn er at etnisitet trolig er av mindre betydning enn summen av de andre risikofaktorene for kriminaliteten, sa hun.

Jeg tror det er akkurat i det siste politimesteren sier her at hunden ligger begravet. Listhaug mener at etnisitet som forklaring på hvorfor disse gruppene begår kriminalitet underslås, eller undervurderes. (Også mange ansatte i politiet er uenige i denne uttalelsen fra sin sjef, noe som har kommet fram i mange lukkede grupper på sosiale medier siden forrige onsdag).

Men hva hvis politimesteren faktisk mener dette? Bør hun ikke ha ytringsfrihet til å si det? Og hva hvis hun har rett? At bildet er komplisert?

Jeg vil på ingen måte bagatellisere ungdomskriminaliteten i Oslo, og heller ikke at ungdom med innvandrerforeldre er klart overrepresenterte i statistikken. Rapporten viser også at selv om ungdomskriminaliteten falt i 2022, har det vært en klar økning i voldskriminaliteten blant ungdom det første halvåret.

«Svært høy risiko»

Ifølge politiet selv følges mellom 120 og 150 barn mellom 10 og 18 år opp av politiet hvert år i Oslo. Av disse er det mellom 20 og 30 ungdommer som «har svært høy risiko for å begå gjentatt kriminalitet». Samtidig er Oslo er en by med godt over 700.000 innbyggere.

Det disse tallene også viser, er at innvandrerungdom flest i svært liten grad er kriminelle, selv om de i snitt er overrepresenterte sammenlignet med ungdom med norske foreldre. Et faktum også Listhaug både anerkjenner og påpeker.

Hvis etnisitet er en så viktig årsak til at gjengangerne begår kriminalitet, hva er da årsaken til at det overveldende flertallet ungdom med innvandrerforeldre ikke begår kriminalitet?

Er den store majoriteten av innvandrerungdom lovlydige til tross for sin etnisitet?

For Sylvi Listhaug mener kanskje ikke at de er lovlydige på grunn av sin etnisitet?

Raymond Johansen reagerte kraftig på Sylvi Listhaugs uttalelser. Han mener hun bidrar til å skape unødig frykt i befolkningen. På Dagsnytt18 sa han:

– Vær så snill

«Jeg advarer deg: Vær så snill og ikke skap et bilde av Oslo som ikke stemmer. Oslo er en trygg by», fastslo byrådslederen.

Raymond Johansen kritiserer Listhaug for å lage en forestilling om at det er «oss mot dem». At hun er splittende. Blåser hun i hundefløyta for å gi et signal til innvandrer- og innvandringsnegative velgere om at Frp fortsatt har noen kjøttbein å kaste til dem, selv om man snakker mer om å fjerne eiendomsskatten, hullene i asfalten og slakte plan- og bygningsloven?

Det er ikke noe nytt at Listhaug mener at Oslo er en utrygg by. Hun har sagt det mange ganger opp gjennom årene, det tidligste jeg har sett er en uttalelse fra 2011.

Les også

Masseslagsmål på Oslo S. Skal ha brukt murstein

Listhaug har hatt en lang politisk karriere. Hun har vært eldrebyråd i Oslo, landbruksminister, justisminister, eldre- og folkehelseminister og olje- og energiminister. Hun var, hvis vi skal være ærlig, ingen større suksess i noen av disse postene, og hun har foreløpig heller ikke vært noen suksess som partilederen som tok over for Siv Jensen i 2021.

Det var bare i perioden hun var innvandrings- og integreringsminister, fra desember 2015 til januar 2018, at hun fremsto som en politisk stjerne. Da skinte hun. Og trivdes tydelig med jobben. Få statsråder har klart å sette dagsorden klarere enn Listhaug i årene etter asylstrømmen fra Syria høsten 2015.

Lengter tilbake til suksessen?

Er uttalelsene hun kom med om at Oslo er en utrygg by et uttrykk for at hun lengter tilbake til da hun lyktes som politiker? Er det bare når hun snakker om innvandrere og innvandring at hun funker, og mediene blir interesserte i henne? Mangler hun kraften, tyngden og selvtilliten på andre områder?

Jeg vet ikke.

Men jeg vet at hun svartmaler Oslo når hun sier at vi er en utrygg by.