Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
(P.S. Etter at denne kommentaren ble publisert natt til tirsdag, kunne Avisa Oslo tirsdag morgen bringe nyheten om at Venstre bryter ut av sonderingene med Frp og KrF, men vil starte forhandlinger om toparti-byråd med Høyre).
Påtroppende byrådsleder, Høyres Eirik Lae Solberg, skal virkelig få eksponert, og det i flomlys, alt hva han måtte ha – eller mangle – av lederegenskaper, teft og strategiske evner i ukene fram til et nytt byråd skal stå klart 25. oktober.
Det vil også bli testet ut hva han har av politisk mot, integritet og selvstendighet – og av pragmatisme, smidighet og klokskap.
Er jeg optimistisk på Eirik Lae Solbergs vegne?
Sannelig om jeg vet.
Komplisert bilde
For bildet er komplisert.
Høyre kunne juble valgnatten. Åtte år med Aps Raymond Johansens rødgrønne byråd var over. Det var et knapt, men klart nok, borgerlig flertall blant velgerne. Jobb nummer én var unnagjort.
Men hvetebrødsdagene ble få. Veien fra sprudlende champagne til sur, kald kaffe i sonderinger og forhandlinger er kort i denne bransjen. Reisen videre inneholder mange x og mange y. Allerede er det tett mellom krisemøtene på Rådhuset og i Høyres Hus.
Det er ikke så rart. Høyre gikk til valg på et bredest mulig borgerlig alternativ. I klartekst: Et byråd av Høyre, Venstre, Frp og KrF. Og disse fire partiene fikk flertall av velgerne. Eirik Lae Solberg har en forpliktelse overfor velgerne til å prøve ut om dette alternativet er mulig.
Samtidig vet han også utmerket godt at det er nettopp et slikt byråd Høyres nasjonale ledelse ønsker seg. Det var disse fire partiene som utgjorde det parlamentariske grunnlaget for Erna Solbergs åtte år i regjering. Slikt glemmer man ikke.
Da er han en stjerne
Og både Erna selv og hennes omland mener at hvis Eirik Lae Solberg leverer dette i Oslo, så vil det være et meget solid bidrag til Høyres stortingsvalgkamp i 2025. Da er han en stjerne. Det er neppe sagt direkte, men alle vet at det er sånn. Og Eirik Lae Solberg, som alltid har hatt rikspolitiske ambisjoner, har nok tatt poenget.
Samtidig gikk Venstre til valg på et blågrønt byråd av Høyre, Venstre – og MDG. Og Venstre gjorde et meget godt valg. Venstre vil, i likhet med KrF, absolutt ikke ha med Frp i byråd. Vi vet ikke hvor langt Venstre vil gå for å presse Høyre på dette, for Venstre, uhyre viktige spørsmålet.
MDG har vært de klart raskeste – og smarteste – ut av startblokka av alle partiene: Allerede tre dager etter valget fastslo Oslo MDGs representantskapsmøte at man nå var fri fra sine rødgrønne lenker, og ville søke samarbeid med Høyre og Venstre. I byråd hvis mulig.
Kraftig imponert
Jeg må innrømme at jeg er blitt kraftig imponert over denne handlekraften på MDG. Fra et parti som fortsatt sitter i byråd! Jeg trodde rett og slett ikke at de var så smarte – og så kjappe og fleksible.
Denne snarrådigheten og i norsk sammenheng svært sjeldne besluttsomheten – og skamløse ønske om makt – har selvsagt gjort jobben til Lae Solberg langt mer komplisert.
Høyre har både i valgkampen og etterpå krast avvist et byrådssamarbeid med MDG, egentlig enhver form for samarbeid. Vi får se om det varer.
Høyre gikk til ytterligheter for å få MDG til å velge borgerlig side etter valget både i 2015 og 2019. Sistnevnte år tilbød Eirik Lae Solberg aktivt å støtte at Lan Marie Berg ble byrådsleder, hvis MDG bare brøt med Ap, opplyste sentrale topper i MDG til meg i dag. Med Høyre som støtteparti i bystyret!
I Venstre er man hellig overbevist om at dersom Frp går inn i byrådet, eller blir en viktig samarbeidspartner for byrådet, så vil det borgerlige flertallet fra valget være borte på meningsmålingene før julaften. Og det vil ikke komme tilbake før velgerne går til urnene i 2027.
Dette synet deles også av svært mange i Oslo Høyre, men de har ingen interesse av å åpne kjeften nå. Man ser på valgresultatet som et øyeblikksbilde, men at dette ikke vil vare og at det som politisk prosjekt ikke er bærekraftig å gå videre med Frp som en sentral premissleverandør over tid.
Rett og slett fordi velgerne ikke vil ha det. Er man sikre på.
Splittet om MDG
I Høyre er man dypt splittet i synet på MDG. Splittelsen følger noen bestemte spor: Ytre by er allergiske mot MDG, mens Høyre i særlig de fem sentrumsbydelene har et langt mer avslappet forhold til de grønne, noen til og med ganske positive.
Splittelsen følger også alder: De som er type 55–60 og eldre i Høyre er som regel meget negative til MDG og kanskje mer positive til Frp. Med for de som er under 55–60 er det som regel omvendt.
Blant de eldre, og de i ytre by, i Høyre er det også en utbredt oppfatning at det er stor politisk avstand mellom Høyre og MDG i spørsmål om bil, parkering og sykkelveier. Men dette stemmer i liten grad hvis man studerer avstemningsutskriftene fra Rådhuset.
Sannheten er at Høyre og MDG i bystyret har stemt sammen i praktisk talt alle viktige slike spørsmål i hele den rødgrønne perioden (med unntak av Løvenskiolds gate!), men dette er lite kjent faktum blant de eldre i ytre by, der motstand mot MDG er identitetspolitikk for Høyres folk.
Oslos vs. nasjonal interesse
Det som fremholdes overfor meg av Venstre og mange i Høyre (om lag halvparten?) er at det eksisterer en klassisk interessemotsetning mellom hva som er Høyres nasjonale interesse fram til valget i 2025, og hva som rent kynisk er Oslo Høyres langsiktige, objektive maktpolitiske interesse i denne byen.
Med andre ord: Det som er bra for Erna Solberg i 2025 er ikke nødvendigvis bra for Eirik Lae Solberg ved valget i 2027 og 2031.
Eirik Lae Solberg mangler, mener de fleste, den nødvendige tyngden både internt i Oslo Høyre og i partiet nasjonalt til på egen hånd å ta et så kontroversielt valg: Å innlede et samarbeid med MDG, enten ved å slippe dem inn i byrådet eller inngå en forpliktende politisk avtale med dem.
Gjør han noe sånt, vil det føre til utmeldinger og meget sterk kritikk fra mange i Oslo Høyre.
Situasjonen i 2015 hadde mange likhetspunkter med dagens: Da hadde de rødgrønne vunnet valget, men bare dersom MDG ble regnet med. Raymond Johansen kom rett fra vervet som partisekretær i Ap. Han var en stjerne. Det var ikke noe ønske på partihovedkvarteret på Youngstorget om å ta MDG inn i byråd. Det var minst like upopulært i Ap som det er i Høyre i dag.
Raymond ga blaffen
Det ga Raymond Johansen blaffen i. Han kjørte sitt løp. Han utviste noe som er meget sjelden i politikken, lederskap. Fordi han hadde posisjon, autoritet og mot til å gjøre det. Det ga ham åtte år ved makten, og relativt små marginer hindret at det ble 12 år. Alt takket være alliansen med MDG.
Man kan si mye godt om Eirik Lae Solberg, men han mangler denne autoriteten og disse egenskapene, og mulighetene, i den situasjonen han nå står i.
Nettopp derfor tror jeg det ender opp med Høyre og Venstre i byråd. Frp virker ikke veldig ivrige på å gå inn. Og uten dem er det heller ikke noe poeng for Eirik Lae Solberg og Venstres Hallstein Bjercke å ta inn KrF.
Med kun Høyre og Venstre i byråd inngår man et kompromiss mellom Høyres primærstandpunkt om at alle de borgerlige partiene skal inn, og Venstres primærstandpunkt om at MDG skal inn.
Høyre og Venstre har 26 representanter i bystyret. 30 mandater gir flertall. Man mangler altså fire sjeler. Frp fikk innvalgt fire i bystyret, inkludert den ekskluderte Lars Petter Solås. I tillegg kommer det ene mandatet til KrF.
Men MDG fikk inn seks representanter og er bystyrets tredje største parti med sine 10,2 prosent.
Det vil si at både Frp og MDG kan være støttepartier for Høyre og Venstre i byråd. Så hvem velger man? Og må man velge?
Jeg vil tro at slaget mellom Høyre og Venstre nå står om dette: Skal man inngå en slags avtale med Frp om at de får spesialbehandling, sånn som Raymond Johansen gjorde med Rødt i åtte år? Eller skal man gjøre det samme med MDG? Høyre vil foretrekke det første, Venstre det andre.
Kjøre slalåm
Eller skal man ikke inngå avtale med noen av dem – og basere seg på å søke støtte fra Frp og MDG alt etter hvilken sak det dreier seg om? Altså kjøre slalåm i bystyret? Og vil i tilfelle Frp og MDG finne seg i det?
Mandag ettermiddag møtte jeg en sentral politiker i SV. Vedkommende var blek og klagde over dårlig nattesøvn. Ikke bare hadde valget gått dårlig. Marerittet, ble jeg fortalt, var at Høyre greide å få MDG over streken til borgerlig side i denne prosessen. For da forblir MDG der i neste valgkamp.
– Da er vi ferdige. Skal vi i SV gå til valg i 2027 sammen med Ap, mens MDG står sammen med Høyre? Vi to greier jo ikke å få flertall. Dette er krise!
Avlyser dagens møte om byrådsmakt: – Nå er det krevende
Miras utested hylles: – Har aldri opplevd noe lignende
