Det hører til sjeldenhetene at et helt politisk landskap kan endre seg i løpet av ett enkelt bystyremøte, ikke minst i det normalt lett søvngjengeraktige Rådhuset.
Men det var det som skjedde på onsdag.
Byrådspartiene Ap, MDG og SV gikk for første gang på sine snaut sju år ved makten over streken mellom rødgrønn og borgerlig side, og inviterte Venstre til å inngå budsjettavtale med dem. Og de gikk bak ryggen på Rødt.
Det gikk ikke med Venstre.
Ikke denne gang.
Venstres gruppeleder Hallstein Bjercke sier til Avisa Oslo at dersom Aps gruppeleder Andreas Halse hadde kommet to dager før, og ikke to timer før, bystyremøtet, ville de rødgrønne og det borgerlige Venstre kunne signert avtalen om revidert budsjett.
Samtidig poengterer Bjercke at Venstre er mer enn klare for å jobbe for en budsjettavtale med byrådet når det ordinære Oslo-budsjettet legges fram til høsten.
Hvis Bjercke har rett i begge disse påstandene, kan hele den politiske maktbalansen i Oslo forskyve seg midt i valgperioden. Og i september neste år er det valg. Et slikt samarbeid kan også få rikspolitiske følger.
Borgerlig side hadde hatt makten i Oslo i 18 år da velgerne gikk til urnene i 2015. Ap var blitt grundig lei av å tape valg etter valg i denne byen. Nå slo de på stortromma. De hentet Aps landskjente partisekretær inn som byrådslederkandidat.
Valget gikk bra for Raymond Johansen. Stolt kunne han danne byråd i hjembyen. Han fikk med seg SV og MDG.
Men det holdt likevel ikke til flertall. Han trengte støtte fra Rødt. Og det fikk han. Det ble laget en samarbeidsavtale. Rødts daværende ganske ukjente gruppeleder, en viss Bjørnar Moxnes, brukte denne posisjonen til å bygge opp en nasjonal politisk karriere.
Så kom valget i 2019. Nå gikk Ap voldsomt tilbake. Men MDG gikk voldsomt fram. Rent «parlamentarisk» var imidlertid situasjonen den samme: De tre byrådspartiene trengte fortsatt Rødts representanter for å danne flertall mot borgerlig leir.
Men de av oss som er i langvarige, gode forhold vet at det kan være slik at det kan være opp og ned. Akkurat nå er det ikke på topp, sa SVs gruppeleder Ola Wolff Elvevold, som selv er gift med SVs stortingspolitiker fra Oslo, Kari Elisabeth Kaski.
Sjuårskrisa er et etablert begrep innenfor samlivsfaget. Visstnok slutter mange ekteskap rundt den tida. Nå tror jeg ikke ekteskapet er over, men vi må kanskje på en liten parterapi-time med Rødt over sommeren, sa MDGs gruppeleder Eivind Trædal i bystyret.
En time parterapi med Trædal er rimelig langt nede på lista mi over ting jeg skal gjøre i sommer. Tipper det hele skal gå greit uten, parerte Eivor Evenrud overfor Avisa Oslo.
For ett år siden sørget Eivor Evenrud og Rødt - sammen med alle de borgerlige partiene - for at det ble flertall for et mistillitsforslag mot daværende byråd Lan Marie Berg (MDG). Det endte med at Berg gikk av, og ved valget i fjor ble hun valgt inn på Stortinget fra Oslo.
Berg er, for ordens skyld, gift med Eivind Trædal.
Det skjedde noe i forholdet mellom Rødt og byrådspartiene etter dette. Tilliten var ikke den samme lenger.
Men Rødt kom bedre ut av dette dramaet enn MDG. For første gang i historien maktet Rødt å komme seg over sperregrensen ved stortingsvalget i fjor, mens MDG akkurat ikke greide det.
Lærdommen var: Rødt taper ikke nødvendigvis på å markere uavhengighet og avstand til de tre rødgrønne partiene i Byrådet. Partiet har også økt på meningsmålingene etter at de kom på Stortinget med åtte representanter. Er det denne erfaringen som har trigget Evenrud til å avvise en budsjettavtale for første gang på nesten sju år?
For Rødt blir det også større og bredere plass på venstresiden dersom det rødgrønne byrådet begynner å snekre budsjetter sammen med sentrumspartiet Venstre. SV er nok derfor svært lite glad for denne utviklingen.
Et mer uavhengig Rødt - som ikke lenger blir stående ansvarlig for kompromisser med byrådet - kan fremstå som et blankpolert og tydelig alternativ til SV - men også MDG - ved valget neste år.
I intervjuer med sentrale MDG-politikere har mange uttalt at det ikke ville ha vært dem imot å bytte ut Rødt med Venstre som støtteparti for byrådet. Mange i MDG har langt mer sans for det liberale Venstre enn det semi-kommunistiske Rødt.
Er det også tilfellet med Raymond Johansen?
Noen sterk tilhenger av kommunisme er han jo ikke.
Venstre var et maktparti i Oslo fra 2003 til det rødgrønne flertallet inntraff i 2015. Etter dette har partiet stått på sidelinjen. Partiet gjorde likevel et meget sterkt stortingsvalg i fjor, da de overraskende fikk 10 prosent i Oslo.
Det betyr at partiet ikke er blitt skadet av den maktesløse tilværelsen i opposisjon. Det kan tale for at partiet holder seg unna budsjettavtaler med de rødgrønne til høsten. Men det er også veldig kjedelig ikke å ha makt. Det kan peke motsatt vei.
Spørsmålet er hva Raymond Johansen innerst inne tenker.
Det var historisk da MDG for første gang gikk inn i et «regjerings-samarbeid» i 2015. Det var også en fjær i hatten for Raymond. Han sørget for at Ap fikk en ny venn i Oslo. For Ap på nasjonalt nivå fikk han imidlertid lite kreditt for dette.
Å få Venstre lirket løs fra borgerlig side - selv om det bare er i Oslo - vil også være en fjær i hatten for Raymond. Mannen som skaffer seg venner og flertall, ikke motstandere og mindretall. Men heller ikke Venstre er noe godt papir å vise fra i landspartiet Ap.
Raymond Johansen er heller ikke i den situasjon at han kan velge og vrake. Som leder står han ganske sterkt i Oslo. Men partiet hans er langt mindre populære enn byrådslederen. Meningsmålingene gir fortsatt rødgrønt flertall, men med et stadig mer svekket Ap: De avgir velgere til de andre rødgrønne partiene.
Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at Oslo-politikken ble kastet kraftig om på onsdag. Og den ble langt mer spennende og uforutsigbar enn den var.
LES OGSÅ:
Mener Rødt spente bein på seg selv: – Vi tilbød dem 104 millioner kroner
Raymond gikk bak ryggen på Rødt – fridde til Venstre for å få flertall for budsjett
Rusavhengige får døgnåpent brukerrom: – Endelig fikk vi gjennomslag
Nå blir det gratisreiser med buss, trikk og bane for barn også i hverdagene