– Det er en skikkelig milepæl når vi har 50 prosent vaksinert. Det går veldig fort nå. For øyeblikket vaksinerer vi nesten én prosent av befolkningen hver dag. Vi er i ferd med å komme opp et nivå hvor vi ikke trenger å bekymre oss for mye for de mutasjonene vi kjenner til. Så er det alltid farlig med noen mutasjoner vi ikke vet om ennå. Men grunnlaget for å åpne Norge blir enda sikrere, sier hun til Avisa Oslo.
Solberg har tatt seg tid til å sette seg ned med Avisa Oslo i en av sofaene i foajeen utenfor Marmorhallen, hvor alle pressekonferansene med regjeringen er blitt holdt under pandemien.
Milepælen indikerer at man er kommet langt i å beskytte de mest sårbare i Norge, de eldre og de med underliggende sykdommer. Vaksinasjonsgraden for dem over 65 år er på 90 prosent.
– Mange sier at 50 prosent er et knekkpunkt for når man regne med at det blir mange færre innleggelser i forhold til smittetallene framover. Rett og slett fordi man har så stor immunitet i befolkningen, sier Solberg.
– Hvordan skal du feire?
– Kanskje det kan være en unnskyldning for en liten kakefeiring på Statsministerens kontor. Det blir i hvert fall en hyggelig markering, på en eller annen måte.
– Hva med sushi på Geilo?
– Hahaha. Jeg er ikke så forferdelig glad i sushi som folk tror etter den middagen.
Nok en rekord – nå får vi 72.646 vaksinedoser
Andre uka i juli
Det virkelige store skrittet, og det som mest sannsynlig blir enden på koronapandemien i Norge, tas når det er oppnådd flokkimmunitet. Men når det skjer, er vanskelig å forutse.
– Det spurte jeg faktisk Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om på siste regjeringskonferanse. De tør ikke anslå det. Noen land opererer med 70 prosent, noen 80, andre høyere. Det er avhengig av om du regner med å vaksinerer noen aldersgrupper under 18 år også. Hvis du ikke regner med dem under 18 år, er det et litt høyere tall, sier Solberg.
Hun regner med at 70 prosent av dem over 18 år er blitt vaksinert med minst én dose i løpet av de to første ukene i juli. Men prognosen er bevegelig, og avhenger av i hvilken grad kommunene prioriterer første eller andre vaksinestikk for innbyggerne sine.
Mener Gran-saken var et tilbakeslag
– Vaksinemotstanden er åpenbart veldig mye mindre enn i mange andre land. Det tror jeg er fordi vi har vært åpne om forskningsresultater, og at folk har tillit til myndighetene. Jeg tror også det er fordi vi har valgt ikke å bruke AstraZeneca- og Janssen-vaksinen i det nasjonale vaksineprogrammet. Vi tenker veldig systematisk på at det ikke skal være en risiko å vaksinere seg i Norge, sier statsministeren.
Hun anser koronadødsfallet på Gran som et stort tilbakeslag for vaksinemotstanderne i Norge, men påpeker at motstanden er relativt liten.
– De lager litt støy innimellom, men motstanden er mindre enn støyen skulle tilsi, forteller statsministeren.
– De har fått et skikkelig tilbakeslag etter dødsfallet på Gran, hvor man faktisk døde av en sykdom man benektet at eksisterte og var farlig. I Norge ser jeg at noen næres av det norske tallet på hvor lite dødelig det er, men det er fordi vi har satt inn tiltak, fulgt opp, gått med munnbind, og folk har vært på hjemmekontor. Vi har agert i forhold til en smittsom sykdom, sier Solberg.
Munnbind-kravet er borte, men flere gir ikke slipp: – Det er et viktig signal
Erna om egen framtid
Om 90 dager er det stortingsvalg. Om Solberg blir gjenvalgt, kan hun bli den nest lengstsittende statsministeren i norsk historie, etter Einar Gerhardsen.
– Er du redd for at du selv snart sitter i et forretningsministerium, som Raymond Johansen?
– Nei. Jeg skal først slåss slenge for å bli gjenvalgt, og mener det fortsatt er mulig å få det til. Jeg tror det blir ganske tett ved dette valget, og det er mye som skal skje de neste 90 dagene. Min jobb er å tenke at det ikke blir en annen regjering, så får velgerne bestemme 13. september, sier Solberg om sin egen framtid.
– Hvis du vinner valget, vil du da også være Høyres kandidat i 2025?
– Hehe. Jeg tar en fireårsperiode av gangen. Jeg tenker at partiet også skal ha en god diskusjon om hvordan de skal bygge parti fremover. Om vi vinner valget, eller om vi havner i opposisjon på Stortinget, skal partiet si sin mening. Jeg har sagt ja til å være partileder fram til 2022, og har sagt ja til å stille som Høyres statsministerkandidat for neste fireårsperiode. Så skal både partiet og jeg gjøre den vurderingen. De skal også orke å leve med meg, sier hun.
