Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå hersker den store usikkerheten igjen.
Vel tyder det meste på at omikron gir mindre alvorlig sykdom enn sine forgjengere. Og vel gir vaksinen større beskyttelse enn hvis vi ikke hadde tatt den, og vel ligger det et potensial i at flere uvaksinerte tar til vettet.
Problemet er at alt dette positive kan viruset utligne, og vel så det, ved at så mange rammes av den pågående smittebølgen at helsevesenet står i fare for å knele og så mange blir syke at samfunnet vil gå på sparebluss. Og vi er fortsatt ikke kvitt deltavarianten, den jobber nå side om side med omikron. Vi kan også få mutanter ingen av oss har hørt om nå.
Eller så kan omikron velge å frese kjapt gjennom deler av befolkningen i en smittebølge som ikke gjør særlig stor skade, for deretter å fisle ut slik at pandemien slik vi kjente den er over.
Begge scenarier er tenkelige.
Sørgelig faktum
Det sørgelige faktum er at vi ikke vet hvilken situasjon vi faktisk står i og foran.
Selv merker jeg lite til min indre skråsikkerhet om dagen. Og, det må sies, jeg savner den.
Våre politikere signaliserer med sitt kroppsspråk usikkerhet, men det ligger i politikkens natur å være, eller i det minste fremstå som, handlekraftig. Enten man plasserer seg blant de som vil stenge ned eller åpne opp. Eller skifter litt fram og tilbake mellom disse to posisjonene.
Jeg så på NRKs «Debatten» tirsdag kveld, der helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og Folkehelseinstituttets (FHI) fagdirektør Frode Forland hadde fått den lite misunnelsesverdige jobben med å forsvarer hvorfor Regjeringen hadde innført full statlig skjenkestopp i hele landet, ifølge Fredrik Solvang som praktisk talt det eneste landet i verden. (Nederland har nå ikke bare innført skjenkestopp, de har stengt alle serveringssteder helt).
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Middels god
Kjerkol kom middels godt fra det. Og grunnen er at ingen vet med sikkerhet om full skjenkestopp har den ønskede effekten. Eller om det er «forholdsmessig». Kjerkol skjøv fagmyndighetene foran seg systematisk. «FHI sa vi skulle gjøre det». Uten å nevne at dette faktisk verken er FHI eller Helsedirektoratets beslutning, men Regjeringens og dens alene.
FHI kom også middels godt fra det, fordi heller ikke våre fagmyndigheter vet med to streker under svaret hva som ville ha vært best, de er ikke overmennesker.
Mulig vil en fremtidig evaluering av tiltakene som ble innført 15. desember konkludere med at skjenkestoppen var tull. Men det ville jeg ikke ha satt pengene mine på. Like lite som om jeg ville ha satt pengene på at skjenkestopp vil gå inn i historien klokt fordi det viser seg at det temmet den kommende smittebølgen.
Venstres leder Guri Melby, som representerer Oslo på Stortinget, gikk tirsdag ut i Avisa Oslo og krevde at kommunene - ikke Staten - måtte ta over ansvaret for tiltakene. Tankegangen er at Oslos folkevalgte, og byens egen helseetat, er tettere på enn Regjeringen.
Fin tanke
Tanken er fin, men den regjeringen Melby satt i vekslet stadig mellom nasjonale og kommunale tiltak. Det var smitten som bestemte. I ettertid fremstår det ikke som klart at den regjeringen valgte feil eller riktig strategi i disse spørsmålene. Lokale nedstengninger gjør det heller ikke lettere å kompensere økonomisk de som må lide for tiltakene.
Jeg vet at Raymond Johansen var en sterk motstander både av de nasjonale tiltakene som kom 15. desember - og at de var nasjonale, ikke lokale. Han brummet og kveilet seg av frustrasjon på sin egen pressekonferanse etter at tiltakene var et faktum. Men siden har byrådslederen vært taus. Vi aner ikke hva han og byrådet i Oslo ville gjort hvis de ble gitt hele ansvaret. Onsdag forlangte Høyres gruppeleder Anne Haabeth Rygg at Johansen redegjør for hvor han egentlig står, blant annet i spørsmålet om koronapass.
Enorm makt
Jeg kjenner også til at Raymond Johansen mener at politikerne over tid har gitt, i hvert fall tillatt, FHI og direktoratet - ja, helsesektoren som sådan - altfor stor definisjonsmakt i disse spørsmålene. Johansen vil ikke kritisere regjeringen for dette. Han ville ha gjort det samme selv. Men han spør seg om hvordan vi kom hit.
Folk er trøttere på tiltak nå enn ved de tidligere nedstengningene, hevdes det. Det er sikkert riktig. Men det har en tendens til å endre seg uhyre raskt hver gang smitten skyter ukontrollert i været, enten det er i Oslo eller Nederland. Til og med i Texas eller hvor som helst i verden, faktisk.
Eksponentiell vekst
Fordi hvis smitten begynner å øke kraftig, og samfunnet sier nei til til å risikere eksponentiell vekst, finnes det ikke andre verktøy i kassa enn å begrense kontakt mellom mennesker så mye som mulig.
Dessverre.
– Da blir det eksplosivt i familiene!
Sjuke og utslitte ansatte sleper seg på jobb. Når bryter dette sammen?
Angrepet på vaktene er avskyelig. Hva sier eksperter på ytringsfrihet nå?
