I Norge finnes om lag én million fritidsbåter som spyr ut tusenvis av tonn med CO₂ hvert år.

– Det her er jo helt fantastisk, rett og slett. Det er en utrolig fin måte å nyte Oslofjorden på. Det er stille, det er miljøvennlig, og det er noe vi har lyst til at man skal gjøre mye mer i Norge, sier Kari Elisabeth Kaski (SV), som er førstekandidat for SV i Oslo.

Hun sitter med partiets tredjekandidat Andreas Sjalg Unneland og styreleder Birgit Liodden i Elbåtforeningen i en snekke som cruiser sakte langs fjordbyen.

Snekker er som regel relativt stillegående, men sjelden så stillegående som denne.

Motoren er nemlig 100 prosent elektrisk drevet, og lager knapt lyd. Denne typen båter mener Kaski og Unneland at bør bli standarden i tiden fremover.

– Vi er en nasjon av småbåter, og da er vi nødt til å få de også til å bli elektrisk.

Vil gi elbilfordeler til elbåter

Lioddenfra Elbåtforeningen forteller at de om lag én million fritidsbåtene i Norge slipper ut omtrent 350.000 tonn CO₂ i året.

Foreløpig er ikke teknologien og produksjonsnivået kommet dit at det koster like mye å kjøpe elbåt som en vanlig, bensindrevet båt. Liodden forteller at de ikke har alle tallene, men at det fremdeles er snakk om en bitte liten andel av nye fritidsbåter som drives av elektrisitet.

– Hvordan får man folk til å velge elektrisk fremfor fossilt?

– Vi må gjøre det sånn at det alltid er enklest å velge de klimavennlige og miljøvennlige løsningene. Det betyr at vi både må gjøre det billigere å velge elbåt, men også dyrere å velge forurensende båter, svarer Unneland.

Han mener man må følge modellen for salg av biler, som førte til at 2020 ble det første året i historien der flesteparten av de nye bilene som ble kjøpt i Norge var elektriske.

– Det er klart at når vi skal vri hele økonomien og skattesystemet, så må vi belønne det grønne, og stramme til på det fossile. For er det én ting vi vet, så er det at det fossile skal vekk, og jo raskere jo bedre.

Kan vi vente oss elbåtfordeler allerede i neste statsbudsjett, dersom SV kommer i regjering?

– Ja, det er jo det som er målsettingen vår, og også noe vi har hatt med i de alternative statsbudsjettene våre. Så er det jo ikke sånn at det er helt lik avgiftsstruktur på havet som det er på veien, men å si at vi skal ha elbåtfordeler etter inspirasjon fra elbiler, er jo det vi ønsker å gjøre.

Positiv til båtdeling

Båten vi er om bord i tilhører Kruser elbåtpool, som holder til på Aker Brygge. Her kan man betale for årlig medlemskap, som gir tilgang til å bruke elbåter når det passer en selv. Konseptet har på kort tid blitt populært, og Avisa Oslo har tidligere omtalt at tilbudet skal utvides til flere havner enn de nåværende Aker Brygge og Øksenøya marina i Bærum.

– Det vi vil se på er skattesystemet. Det at vi kutter på momsen for å velge elbåt sammenlignet med fossilt, også må vi tilrettelegge for ting som båtdeling. Det er når du kombinerer den nye, utslippsfrie teknologien med mindre fotavtrykk, og bruker ressursene mer effektivt, at du får virkelig gevinst ut av det, sier Kaski.

Daglig leder i Kruser, Christer Ervik, som også fører båten, mener et godt tiltak er å stille krav til at en viss andel av alle kommunale båthavner som drives av båtforeninger må tilpasses elbåter. Dette mener Kaski er et godt forslag.

– Vi har ikke bomringer på havet, men vi er nødt til å gjøre det dyrere med fossilt, samtidig som vi skaper billigere insentiver for elbåt. Det er begge de tingene. Så synes jeg også det er viktigere å si at vi som myndigheter har som oppgave å legge til rette for ting som lading. Her må kommunene være på tilbudssiden.