Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nok en gang er Oslos «byutvikling» gjenstand for debatt. Jeg skriver med vilje «byutvikling» med anførselstegn fordi det ikke er gitt hva det innebærer.
I et forskningsprosjekt intervjuet jeg ansatte i Plan- og bygningsetaten og stilte dem spørsmål om hva byutvikling egentlig betyr. Fra en av dem var svaret: «Jeg visste ikke at det skulle være et så vanskelig spørsmål, men det er vel samfunnsbygging.» Om vi legger dette til grunn, vil vel mange ta for gitt at «byutvikling» er en endring til noe bedre – en positiv ombygging eller utbygging.
I Oslo er også byutvikling ensbetydende med «fortetting» eller det å lage «kompakte» nabolag.
Ved at flere bor nær kollektivknutepunkter eller i gåavstand til arbeidsplasser og tjenestetilbud, og hvis bygninger står tettere, håper en blant annet å oppnå positive miljøgevinster. For mange er også byen og det urbane positivt forbundet med en viss konsentrasjon av for eksempel kulturtilbud. Selv om mange søker mot – og trives i – den tette byen, finnes det imidlertid utfordringer.
Nabolaget paret hadde investert mye i sluttet å eksistere
I en tidligere studie av Oslos planer for utbygging, så vi at «byutviklingen» synes å være ujevnt fordelt og noe av begrunnelsen var å gjøre hovedstaden mer attraktiv for andre enn de som allerede bodde her. Med ujevnt fordelt, viste vi til at fortettingsplanene primært gjaldt østkantens nabolag. Det vil si at de mer velstående nabolagene i vest unngikk å bli gjenstand for en mer omfattende byutvikling, men også nabolagene i vest har blitt fortettet, kanskje særlig gjennom eplehageutbygging.
For de som opplever at et område blir valgt ut for fortetting, kan «utviklingen» oppleves som noe negativt. Som et ektepar med lang botid i et nabolag gråtende forklarte da naboenes hus ble solgt til en utbygger, for så å bli erstattet med et leilighetsbygg: De følte de måtte selge de også, at de ble tvunget ut – for politikerne hadde bestemt at området skulle fortettes.
For ekteparet innebar dette sosiale, kulturelle og materielle endringer til det verre. Nabolaget de hadde investert mye i – i sosial og emosjonell forstand – sluttet å eksistere.
«Kutt ut å bygge tett, høyt og trangt. Bygg leiligheter med større soverom og takhøyde. Ikke lyv og skap falske bilder i salgsprospektet. Skap variasjon og uterom, parker, trær og miljø. Tenk at vi skal leve her, ikke bare ha ett sted å sove»
LES MER DEBATT: I den lille gaten der jeg bor får ikke husene puste
Hvordan vurderte folk på Ensjø sitt nye nabolag?
Det er heller ikke opplagt at de som flytter inn i de kompakte områdene lar seg forføre av hverken retorikken eller den materielle virkeligheten de kjøper seg inn. For å vende blikket østover, så vi i et forskningsprosjekt på hvordan folk på Ensjø vurderte sitt nye nabolag. Kanskje overraskende var mange av de nye beboerne ganske misfornøyde med hva som så langt var blitt levert av kommunen og utbyggerne.
I en nylig studie sammen med Konstantinos Mouratidis (ved NMBU), viser vi hvordan folks opplevelse av tetthet, mangel på grønt samt kvaliteten på arkitekturen var noe av det som skapte misnøye. Noen Ensjø-beboere har ment seg forledet av lovnadene – eller visjonene – om hva slags område Ensjø skulle bli.
Nesten som en parallell til det nedbrutte vestkantparet nevnt over, var det også blant Ensjø-folket en viss oppgitthet å spore. Som en respondents svar på vårt spørsmål om hva som skal til for at vi får en bedre byutvikling i Oslo:
«Kutt ut å bygge tett, høyt og trangt. Bygg leiligheter med større soverom og takhøyde. Ikke lyv og skap falske bilder i salgsprospektet. Skap variasjon og uterom, parker, trær og miljø. Tenk at vi skal leve her, ikke bare ha ett sted å sove.»
Disse områdene i Oslo gjør folk lykkeligst
Trivsel og følelser er noe politikere burde ta hensyn til
Selv er jeg vokst opp i Oslo og setter stor pris på mange av endringene hovedstaden har gått gjennom siden jeg var barn. Jeg husker mest Grünerløkka som et sted å kjøre gjennom, mens området nå er jo nærmest en turistattraksjon. Likevel, «skogen» og grøntområdene der vi lekte, bygde hytter og mine kamerater gjemte seg for politiet, er nå også «byutviklet». Utbyggingen av Vollebekk er sikkert til glede for de mange som har flyttet inn, men jeg føler likevel at noe viktig er gått tapt. Som muligheten til å selv skape seg steder å være. Ikke all bybarndom gjør seg nødvendigvis best i en sandkasse, eller liten park gjennomdesignet av en landskapsarkitekt.
I debatten om fortetting og områdeendring, synes fremtidig befolkningsvekst, boligpriser og klima/miljø å være viktige hensyn å ta for Oslos politikere og utbyggere. Det kan også argumenteres for at eksisterende beboeres trivsel og følelser, er noe politikerne burde ta hensyn til. Særlig om alt pratet om «sosial bærekraft» skal bli tatt på alvor.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Vil bygge smått i vest: – Ingen er redde for at Ullern får store sosiale problemer
Vinbar, prydhage og hotellrom i særklasse. Sjekk planene for Slottets nærmeste nabo
Kjøpte nabohuset for å unngå fortetting: – Et bygg vi har drømt om i 15 år
