Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gamle Deichman med sin ærverdige arkitektur, søyler og veggmalerier ga meg følelsen av å være i Alexandria – det største biblioteket i antikken, og selve symbolet på kunnskap. Derfor klarte jeg ikke helt å se hvorfor vi trengte helt nytt hovedbibliotek til 2,5 milliarder kroner. Ville det klare å ta pusten fra meg på samme måte som biblioteket på Hammersborg?
Men nye Deichman prøvde aldri å bli som sin forgjenger, og nå er det blitt mitt andre hjem.
Det er et bibliotek som er så mye mer enn støvete bøker og gustne bibliotekarer som går rundt og sier hysj når noen nyser. Deichman Bjørvika er moderne arkitektur i ypperste klasse, i motsetning til andre bygg i Oslos nye utstillingsvindu. Tilbudet og atmosfæren tiltrekker folk i alle aldre og samfunnslag.
Det jeg ser hver gang jeg er der: Et tverrsnitt av hele Oslos befolkning.
Som juryen skrev i sin begrunnelse da Deichman Bjørvika ble tildelt Oslo bys arkitektpris 2021:
– Oslos nye hovedbibliotek er blitt et hus for alle, og arkitekturen uttrykker åpenhet og likeverd. Det er blitt en bystue for innbyggerne, samtidig som bøkene har fått den fremtredende plassen de fortjener.
Det sier noe, når en reporter fra en av Spanias største aviser, etter et hemmelig besøk ved Deichman Bjørvika skrev en helsides artikkel med krav om at Barcelona bygger et tilsvarende bibliotek.
Velferdsstaten på sitt beste
Jeg elsker å lese, og drar hit ofte alene for å kapre en av de behagelige godstolene og dykke ned i en god bok. Når jeg løfter blikket fra boka og ser utover fjorden føler jeg - særlig hvis jeg ser en fantastisk solnedgang - ren og skjær takknemlighet. For alt dette får jeg helt gratis.
Det får også elevene som sitter og jobber konsentrert med lekser, studenter som diskuterer pensum, ungdommer som henger ut mens de fniser over et eller annet på mobilen, han som leser avisa, og duoen som akkurat har spilt inn sin første podkastepisode.
Biblioteket ble spesielt viktig for meg da jeg på vinteren i fjor hadde en periode som arbeidsledig, i en tid med full nedstengning og isolasjon. På det tidspunktet var også alle kafeer stengt, men her fikk jeg lov til å komme inn fra den bitende vinterkulda, og kjenne på en sterk tilhørighet til alle som bor i denne byen.
Umistelig
Nylig, da satt jeg på kveldsvakt og rykket ut etter meldingen om et branntilløp på biblioteket. Da det viste seg at skadene ikke var i nærheten av så store som først fryktet, kjente jeg en stor lettelse.
Med Operaen, Munch, Havnepromenaden, SALT og Oslo badstuforening, har Bjørvika blitt et sted med kulturtilbud for de mange. For ikke lenge siden fikk også Bjørvika sin egen mathall, fem minutters gange fra biblioteket. For meg er likevel biblioteket kronen på verket i den nye Fjordbyen.
Denne møteplassen gir oss en unik mulighet til å være rundt og komme i prat med folk du ellers aldri ville hatt noe med å gjøre. Bruk den.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten
«Oslo, dere skal ikke tro at dere er noe»
Lite trolig at en Tesla gir samme, inderlige opplevelse
Eventyret startet med én kilometer. Det gav livet ny mening
