Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Læringskurven for byråd for miljø og samferdsel Marit Vea er bratt. Når vi trengte kollektivtransporten som mest, fungerte den som minst. Etter innstendig å ha blitt oppfordret til å ta trikk, parkerer folk bilen slik at trikken ikke kommer fram.
Så fra å uttrykke forståelse for at folk på handletur må ha tilgang til parkeringsplasser, til få dager etter å vurdere tidsavgrenset parkeringsforbud i gater med trikk, er byråden på glid.
Men noen hjelp fra Ruter kan hun ikke regne med. For de er hjemme alene.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
Ruter liker å omtale seg selv som verdensledende, og det forplikter utover godvær. Problemet er at det gjelder selv ikke da.
Trikken hindres av feilparkerte biler hver dag hele året og informasjonen svikter. Det gir ikke bare et ustabilt tilbud med lavere inntekter, økte kostnader og dyrere billetter, men et transportsystem som ikke leverer.
For når buss, sporvei, T-bane og tog ikke virker hver for seg, fungerer heller ikke kollektivtransporten samlet. Flere velger egen bil. Mer penger enn nødvendig brukes på kollektivtransport samtidig som det er behov for å bygge ut veinettet.
Byer i Europa går for gjennomprøvde løsninger. Trikkene kommer presist når de skal fordi parkering i trikkesporet ikke er mulig. Trikkene står verken i bilkø eller på rødt lys fordi det er for dyrt. Mye smartere å slippe frem 200 reisende på en gang fremfor ett og ett kjøretøy i saktegang.
Mens næringslivet i Bogstadveien bekymrer seg over sine gateparkeringsplasser, gleder deres kollegaer i Bahnhofstrasse i Zürich seg over et livlig gatemiljø med fotgjengere og trikk, og med omsetning og eiendomsverdier som puster Avenue de Champs-Élysées i Paris og 5th Avenue i New York I nakken.
Ikke rart Stockholm, Helsinki og København har fått det travelt. For hver by som bygger T-bane, utvider 10 byer sine sporveier. Men ikke Oslo.
Hva kan det komme av at fremkommelighet for buss og trikk fortsatt er en utfordring når oppgaven har vært «høyt prioritert» i 30 år? For ti år siden hadde Ruter som mål at hastigheten for trikken skulle økes til 24 km per time på nivå med bybanen i Bergen. Det ville gitt kostnadsbesparelser i størrelsesorden 440 mill. kr per år (2022).
Ikke bare et godt bidrag til lave billettpriser, men faktisk dobbelt så mye som Ruter oppgir å spare på konkurranseutsetting. Gode resultater er oppnådd takket være dyktige fagfolk, men vesentlige deler mangler.
Hastigheten i dag er 18 km per time og under press. Bymiljøetaten planlegger sykkelfelt på Sandaker og anbefaler ombygging av kollektivfeltet til blandet biltrafikk slik at Europas mest moderne sporvogner skal tilbake i 1970-tallets bilkø.
Fremfor å arbeide målrettet i samarbeid med etatene, foretrekker Ruter å flykte inn i fremtiden: forsøk med førerløse biler. Det advarer industrien mot. Når umoden teknologi stanser bussene i kulda og trikkene ikke kommer frem, bør det være timeout for et Ruter i alenegang som flørter med enda større usikkerhet.
Skal kollektivtransporten i Oslo svare til de politiske ambisjoner, er det naturlig å begynne med organisering.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
En ny tunnel vil redde Hylla og spare beboere i Gamlebyen for et støyhelvete
Hva har Jonas Gahr Støre og Ruter til felles? I snøkaoset manglet begge fingerspitzgefühl
Dagens jobbreise kommer jeg aldri til å glemme
De nye elbussene er helt krise i snøkaoset: Går vinningen opp i spinningen?
