Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er krevende å bygge boliger i Oslo fordi det er lite jomfruelig mark igjen. Det betyr at man i stor grad må transformere tidligere næringsområder, som Ensjø og Løren, til boliger. Det er komplisert og tar lang tid. Skal man fortette, som på Smestad, blir man fort en upopulær politiker.
Dette er imidlertid ikke problemer som er særegne for Oslo. De andre storbyene i Norge er i akkurat samme situasjon.
Advarer studenter som leier. Unngå «depositumsfella».
Bygges det ikke nok boliger skapes det problemer. Noen blir henvist til å bosette seg utenfor byen. Utviklingen i boligprisene i storbyene kan være en god indikator på om det bygges nok. Dersom det er flere som vil bo i byene enn det er tilgjengelig boliger stiger prisene mer enn de ville gjort ellers. Prisene stiger ekstra sterkt dersom det er stor ubalanse mellom antall boliger og antallet som ønsker å bo i byen.
I Oslo har boligprisene steget med 99,9 prosent de siste ti årene ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk. Tilsvarende tall for Bergen og Trondheim er 54,2 og 58,3 prosent.
Jeg jobbet deltid i helsevesenet. Det er en fattigdomsfelle
Høye boligpriser får konsekvenser. Ifølge sykepleier-indeksen til Eiendomsverdi får man kun lån til å kjøpe 1,3 prosent av boligene i Oslo med en gjennomsnittlig inntekt på kr 600.000. Tilsvarende tall for Bergen og Trondheim er 25,8 og 22,8 prosent. Oslo har blitt en by forbeholdt de velstående, mens det fortsatt er håp for sykepleieren i Bergen og Trondheim.
Forskjellen mellom Oslo og Bergen og Trondheim er at det er bygget flere boliger i forhold til etterspørselen. Prisene har derfor ikke steget så bratt som i Oslo.
Politikerne i Bergen og Trondheim har rett og slett lykkes i større grad enn sine kolleger i Oslo.
Det er imidlertid verken Bergen eller Trondheim som er idealet i Norge. Det er nemlig Kristiansand. Der har kommunen regulert så mange tomter for boligbygging at det kan bygges så mange boliger som trengs i årevis. Det har ført til at boligprisene i Kristiansand har steget med beskjedne 22,4 prosent de siste ti årene. Det er et par prosent mindre enn prisstigningen i samme periode.
– Oslos eventyrlige suksess driver folk ut av byen
Bolig er billigere i Kristiansand enn de var for ti år siden. Norske storby-politikere bør reise til Kristiansand for å lære.
Det er en nasjonal tragedie at bolig har blitt så dyrt i Oslo at det knapt finnes boliger sykepleieren har råd til å kjøpe. Mange yrkesgrupper tjener mindre enn sykepleieren. Byens boligmarked bør ikke stenges for disse. Unødvendig pendling er verken bra for den enkelte, klimaet eller samfunnsøkonomien.
Oslo trenger ikke konflikt mellom kommunepolitikere og utbyggere. Det blir ikke flere boliger av at partene skjeller hverandre ut. Det som trengs, er en boligdugnad for å sikre at det bygges så mange boliger i årene fremover at prisveksten i de neste ti årene blir langt lavere enn den har vært i de siste ti årene.
I en boligdugnad for Oslo er det ikke bare kommunen og utbyggerne som må bidra. Staten og tomteeierne må være med på laget. Kommunen må regulere boligtomter alt hva remmer og tøy kan holde, og boligbyggerne må bygge i samme tempo. Tomteeierne må ikke sitte og ruge på tomter som kan brukes til boligbygging. Det gjelder også staten. Kan tomten brukes til boligbygging i stedet for parkerte tog som i Lodalen, eller fengsel, må staten stille opp.
En boligdugnad fører neppe til at Oslo blir som Kristiansand, men stor boligbygging vil føre til mye lavere boligprisvekst i årene fremover. Det er bra for sykepleieren og for samfunnet.
