Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
(NA): Debattredaktør i Avisa Oslo, Ahmed Fawad Ashraf, har reagert på at anmeldere i Aftenposten, VG og Nettavisen har slaktet to forskjellige Egon-restauranter. En på Karl Johan og en annen i tårnet i Trondheim.
Les kommentaren her:
Ikke alle får orgasme av terte med tartar av velhengt kjøtt
Skal vi tro debattredaktøren, er slaktet som vi anmeldere har gitt sitat «nedlatende», og vi ler «av alle de med dårlig smak som blir loppet for penger» (jeg var en av tre som anmeldte Egon på Karl Johan for Nettavisen).
Måten vi i Nettavisen har ledd av de besøkende, er på følgende måte:
«Egon tilbyr et variert måltid med noe som passer til alle. Lokalene er fine, og det er et hyggelig sted å spise. Hit kan du ta med bestefar, barn og den mest kresne personen du kjenner, som alle kommer til å finne noe de har lyst på.»
Les anmeldelsen til Nettavisen her: Det føles litt ulovlig fra du går inn døra
Da vi gikk dit, var vi ikke det debattredaktøren kaller jålete anmeldere, og ingen av oss tre som var der har «fiklet med surdeig». Derimot synes vi at det hadde vært grei om tomatbønnene var varmet opp, at baconet kunne være i nærheten av sprøtt og at man hadde saltet de opphuggede potetene. Samt kanskje stekt egget ordentlig.
Om det er «klasseperspektiv» som Ashraf så, har jeg et annet perspektiv på det enn han. Det er selvfølgelig greit.
For problemet vi hadde med Egon, og som fortsatt står der, er hva du får for hva du betaler. Det finnes i de fleste byer mange alternativer.
Den engelske frokosten koster 234 kroner. Til sammenligning koster en frokostbuffé på Grilleriet i Folketeaterpassasjen 350 kroner, og da kan du spise så mange egg og så mye bacon du vil, og drikke er inkludert. På Pastis Bistrobar koster samme rett 168 kroner.
Ashraf mener at fordi Egon overlever i så mange år så gjør de noe riktig, «men det er åpenbart ikke godt nok for den øvre middelklassens smak.»
Vi skyter ikke nedover
Det er selvfølgelig enkelt å late som om man skyter oppover. Jeg kan ikke snakke for anmelderne i verken Godt eller Vink, men kan understreke at vi tre som anmeldte for Nettavisen ikke alle ville ha kjent seg igjen i den beskrivelsen.
Selv om Egon tydeligvis tiltrekker seg mange gjester og har vært en suksess i mange år, er det fortsatt essensielt at anmeldere kan gi sin ufiltrerte mening om maten og servicen. Hensikten med anmeldelser er ikke bare å rose eller kritisere, men å gi potensielle kunder et informert grunnlag for å ta egne valg.
Å repetitivt kritisere samme restaurant kan virke overflødig, men hvis kvaliteten konsekvent oppfattes som dårlig ved gjentatte besøk, er det i sin rett å rapportere dette. Det er nettopp gjennom ærlige tilbakemeldinger at forbrukere kan veie popularitet mot kvalitet. Om en anmeldelse kun skulle reflektere populariteten, ville den miste sin verdi som en objektiv kilde til informasjon.
For, nei, det er ikke slik at Bærum Bitches(Mannschaft) med «Søte og Rare gutter», er den beste låten i verden nå. Selv om den topper hitlistene.
Den kjente restauranten hetses år etter år. Nå slår stamgjestene tilbake: – Uenig
Ærlige anmeldelser
Anmeldelser, enten de er positive eller negative, spiller en kritisk rolle i å gi alle forbrukere innsikt i produkter og tjenester, inkludert restauranter som Egon.
Anmeldelsens verdi ligger i dens evne til å formidle en ærlig og personlig opplevelse, uavhengig av eventuelle sosiale eller økonomiske forskjeller blant publikum.
Hvis en restaurant får vedvarende dårlige anmeldelser, og dette reflekterer den faktiske opplevelsen til flere kritikere, er det ikke bare nyttig men nødvendig at dette formidles til offentligheten. Dette informerer våre valg og kan, bør, også motivere restauranten til å forbedre seg.
På den måten fungerer anmeldelser som et kritisk feedback-verktøy som kan fremme kvalitet og kundetilfredshet over tid.
Hovedpoenget med å ha gjennomgående og ærlige anmeldelser er å sikre at forbrukere får et realistisk bilde av hva de kan forvente. Dette er viktig i et marked hvor det er viktig å kunne stole på at anmeldelser gir et nøyaktig inntrykk av kvaliteten på en tjeneste eller et produkt. Kanskje enda mer når vi får stadig mindre penger mellom hendene.
Det er ikke noe nytt at ofte populære ting kan motta dårlige anmeldelser.
Slik er det i musikk, for mat og for litteratur. Betyr det at ikke man skal formidle dårlige anmeldelser? Selvfølgelig ikke.
Ikke alle får orgasme av terte med tartar av velhengt kjøtt
Derfor trenger vi anmeldelser
Anmeldelser tilbyr direkte tilbakemeldinger fra kunder, noe som kan være utrolig verdifullt for virksomheter som ønsker å forbedre seg. Dette kan omfatte alt fra matkvalitet og kundeservice til atmosfæren og prissetting. Bedrifter kan, bør, bruke denne informasjonen til å gjøre justeringer som kan forbedre kundeopplevelsen og øke tilfredsheten.
Slik som å varme opp tomatbønnene, eller steke baconet.
Når forbrukere ser at restauranter tar kritikk seriøst og foretar forbedringer basert på kundetilbakemeldinger, øker det tilliten. Dette kan føre til økt kundelojalitet og positive munn-til-munn-anbefalinger, som begge er uvurderlige for en virksomhets suksess og omdømme.
Slik som å levere en saus til kyllingbrystet vi kjøpte.
Anmeldelser bidrar til å skape et mer åpent og transparent marked hvor kvalitet og service blir prioritert. Forbrukere får innsikt i andres erfaringer før de tar beslutninger, og dette kan heve standarden da bedrifter blir mer bevisste på sin synlighet og omdømme.
Folk kan faktisk tenke selv.
Nabovarsel: Søvnen kan du bare glemme
Hat? Sannheten er at dere puster inn den samme lufta og er hverandres oksygen
Østkant mot vestkant. Rike mot dugnadsdrevne. Nå vet vi hvor ille det står til
