(Avisa Oslo/Nettavisen): Snart halvannen uke etter at to personer ble drept og 21 skadet – ti av dem alvorlig – i masseskytingen i Oslo sentrum natt til 25. juni, pågår etterforskningen for fullt.
Mandag opplyser politiet at det er gjennomført til sammen 250 avhør, at over 100 personer jobber med saken og at Oslo-politiet får bistand i form av etterforskere fra Øst politidistrikt.
Et sentralt tema er å avdekke hva som motiverte 43 år gamle Zaniar Matapour til å gjennomføre angrepet: Var det ekstrem islamistisk terror, hatkriminalitet eller ligger forklaringen i hans psykiske helse? Eller kan det være en kombinasjon av disse?
Dette er spørsmål politiet foreløpig ikke har fått klare svar på.
– Det handler blant annet om vi ikke har avhørt siktede. Det er et helt sentralt etterforskningsskritt, særlig med tanke på motiv. Vi har flere hypoteser, og har ikke forlatt noen av dem. Vi har samme bredde i saken, sier politiinspektør Grete Lien Metlid til Avisa Oslo og Nettavisen etter en pressebrifing på politihuset på Grønland mandag ettermiddag.
Ønsker ikke kontakt
Samtidig nekter Matapour å samarbeide. Han har ikke ønsket å stille i politiavhør. Han ville ikke snakke med sakkyndig i forbindelse med en såkalt judisiell observasjon, som gjennomføres for å kartlegge om han var strafferettslig tilregnelig på gjerningstidspunktet.
Drapsmannen har heller ikke samtykket til at politiet kan få tilgang til helseopplysningene hans.
– Vår klient ønsker ikke direkte kontakt med de sakkyndige per nå, sier en av Matapours forsvarere Bernt Heiberg til Nettavisen og Avisa Oslo.
– Hva er årsaken til det?
– Han gir ingen klar grunn til det. Men det er det som er hans standpunkt og det er hans rett til å ha det standpunktet.
– Vil han samarbeide hvis det blir snakk om at alternativet er tvang?
– Det kommer an på hva de har behov for i sine undersøkelser, avslutter Heiberg.
Den manglende samarbeidsviljen byr på en rekke utfordringer, men de sakkyndige har likevel flere muligheter for å komme til bunns i det de lurer på.
– Dersom vedkommende er standhaftig og nekter må de sakkyndige gå tilbake til retten og diskutere hvor mange ganger de skal prøve å få siktede i tale, sier Marthe Halvorsen Kjærstad, fungerende leder ved Kompetansesenteret for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, til Nettavisen og Avisa Oslo.
Frist til september
Kjærstad understreker at hun i denne sammenhengen uttaler seg på generelt grunnlag.
De sakkyndige har frist til å avgi sin skriftlige erklæring om tilregnelighet 23. september. Dermed kan det ikke gå all verden med tid for å få siktede i tale. Dersom retten kommer til at det er gjort tilstrekkelige forsøk på å få siktede i tale har de i utgangspunktet tre muligheter.
Kjærstad forklarer:
- En mulighet er at retten fatter en beslutning om tvangsinnleggelse til judisiell døgnobservasjon, noe som reguleres i straffeprosesslovens paragraf 167. Retten må da ta stilling til hvor lenge observasjonen skal pågå. Som regel bruker man å starte med fire uker, som kan forlenges dersom de rettssakkyndige har behov for mer tid for å kunne besvare mandatet.
- De sakkyndige kan observere siktede når rettssaken mot ham pågår. Utfordringen her er om de sakkyndige får et tilstrekkelig grunnlag til å gjøre sine vurderinger.
- En siste mulighet er å innhente helseopplysninger fra institusjoner de vet han har vært i kontakt med. Dette er det mulighet for i saker hvor strafferammen er over seks års fengsel.
Kan observeres på toalettet
En døgnobservasjon innebærer i ordets rette forstand at alt siktede foretar seg blir observert og loggført. Privatlivet er bare å glemme.
– Ved en døgnkontinuerlig observasjon følges siktede tett 24 timer i døgnet. Det er ingen kameraer på pasientrommet, men de følges tett med menneskelig kontakt og menneskelig samhandling. Det går på alt fra evne til kommunikasjon med andre, evne til egenomsorg som hygiene. Pusser han tenner? Vasker han seg? Spiser han normalt? Har han normalt pålegg på brødskivene? Er det unormale konstellasjoner av pålegg?
– I noen tilfeller blir pasienten også observert ved toalettbesøk. Det skjer ved at de står i døren. Men dette vurderes fra sak til sak. Observanden kan også bli observert når han sover. Søvn, eller mangel på søvn er også viktig informasjon. Da gjennomføres tilsyn med observanden inne på pasientrommet. Ved døgnkontinuerlige observasjoner er det viktig for de observasjonsansvarlige å få et helhetsinntrykk, sier Kjærstad.
Kjærstad forteller også at det ikke er mulig for pasientene å løse døren til pasientrommet når de er på en sikkerhetsavdeling. I tillegg er det dedikerte team som jobber med å observere den aktuelle som er inne.
– Formålet er å få til dialog og samtale. Det er viktig å sørge for at observanden har det bra under de gitte omstendighetene. Det skal ikke være en ubehagelig opplevelse, men mange av observasjonstiltakene kan nok oppleves som det. For mange er det voldsomt å bli innlagt på en sikkerhetsavdeling. Men det er godt trent personell som utfører de oppgavene.
– Det som er målet for de observasjonsansvarlige og de rettssakkyndige er å si noe om tilregnelighet og eventuell psykotisk fungering, å kartlegge om han for eksempel har tankeforstyrrelser eller vrangforestillinger. Man går alltid bredt ut og ønsker å observere så mye som mulig. Det holdes også ukentlige møter mellom teamet som jobber med observanden og de sakkyndige i de tilfellene han ikke vil snakke direkte med de sakkyndige, avslutter Kjærstad.
Observerte Breivik og Bråthen
I flere tidligere rettsdokumenter som Avisa Oslo og Nettavisen har tilgang til, stilles det spørsmål ved Matapours psykiske helse. I en straffesak i Oslo tingrett i februar 2016, oppga en nær slektning av ham at han har diagnosen paranoid schizofreni.
Etter masseskytingen forrige helg, har også Statsforvalteren i Oslo og Viken opprettet tilsynssak for å undersøke hvilken helsehjelp han har fått i forkant av angrepet.
Fredag oppnevnte Oslo tingrett sakkyndige som skal gjennomføre den judisielle observasjonen av Matapour, med mål om å avdekke hvorvidt han er tilregnelig eller ikke:
- Pål Grøndahl er psykolog og en av Norges mest profilerte rettspsykiatere. Han har tidligere jobbet ved regional sikkerhetsavdeling på Dikemark sykehus. Han har også vært spesialpsykolog hos politiet. Grøndahl har vært sakkyndig i over 200 straffesaker.
- Synne Sørheim er overlege i psykiatri. Hun har tidligere vært nestleder og leder i psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon. Sammen med kollega Torgeir Husby sto hun bak den første sakkyndige utredningen av 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik, der de konkluderte med at han var paranoid schizofren, psykotisk og utilregnelig. Som kjent ble det oppnevnt to nye sakkyndige i Agnar Aspaas og Terje Tørrisen, som kom til motsatt konklusjon. Det ble også utfallet av rettssaken i Oslo tingrett i 2012, der Breivik ble dømt til 21 års forvaring.
- Knut-Petter Sætre Langlo er psykolog. Han var sakkyndig i straffesaken mot massedrapsmannen Espen Andersen Bråthen i Kongsberg. I juni ble Bråthen dømt til tvungent psykisk helsevern i Buskerud tingrett, etter at han 13. oktober i fjor drepte fem tilfeldige personer og utsatte en rekke andre for drapsforsøk og grove trusler.
Politiet vet viktigheten av å få til samarbeid med Matapour.
– Det vanskeliggjør også vårt arbeid at han ikke samarbeider. Da blir andre kilder til informasjon viktige for politiet, sier Grete Lien Metlid og gjentar oppfordringen om at alle som har hatt kontakt med Matapour, om å melde seg til politiet.
– Det er klart at dette er viktige informasjonskilder i en så alvorlig sak, men slik er lovverket og rettighetene hans. Det må vi bare forholde oss til, og ta i bruk andre etterforskningsskritt.
I helgen tok politiadvokat Christian Hatlo til orde for at det burde vurderes unntak fra helsevesenets taushetsplikt i alvorlige saker som masseskytinger og terror.
Politiet har også anledning til å be om en tvungen observasjon av Zaniar Matapour, men foreløpig har de altså ikke gjort det.
– Per nå har vi ikke tilgang til hans helseopplysninger. Det er status. Så gjør våre politiadvokater vurderinger av hvilke muligheter vi har. I mellomtiden får vi håpe at det skjer utvikling i samarbeidet. Dette er noe vi opplever fra tid til annen, og sånn sett er det ikke noe nytt for oss, sier Metlid.
Skytingen i Oslo: Etterlyser vitner fra bestemt trikketur
Stort Pride-flagg påtent på Haugenstua: – Jeg er livredd