Dersom byrådspartiene blir enige med Rødt, og det blir de nok, kan det nye systemet være på plass allerede ved skolestart neste år, en måneds tid før kommunevalget.

Det betyr døden for et av det tidligere borgerlige byrådets absolutte flaggsaker og prestisjeprosjekter, det som utrolig nok benevnes som «fritt skolevalg»: Siden 2009 har hele inntakssystemet for studiespesialisering vært basert på at de elevene med best karakterer får velge først hvilken skole de skal gå på.

Vær forberedt på ramaskrik.

Det vil bli høy temperatur og store ord om valgfrihet og elevenes motivasjon når dette forslaget legges fram helt konkret fra byrådet, og bystyret så skal stemme over det.

LES OGSÅ: VGS-elev Vivianne (16) går hardt ut mot ny inntaksmodell: – Stjeler valgfriheten vår

Vil gå retorisk berserk

Her i Oslo kommer særlig Høyre og Venstre til å gå retorisk berserk, og til en viss grad også Frp. I tillegg er dette en stor nasjonal sak for Høyre, så det er all grunn til å forvente at partileder Erna Solberg kommer tungt på banen. Høyre forsøkte til og med å få vedtatt på Stortinget at «fritt skolevalg» at Oslos inntaksmodell skulle innføres i alle fylker, med tvang, noe det heldigvis ikke ble noe av.

Oslo Høyre ser nok dette som en drømmesak foran kommunevalget neste høst. Endelig en sak der rødgrønn og borgerlig side kan stå mot hverandre med sine ideologiske faner høyt hevet.

Hele problemstillingen er meget følsom.

Men er det saklig grunnlag for et slikt drama ut fra det som foreligger?

Nei.

Slett ikke.

Du kan like godt venne deg til begrepet først som sist:

«Blandingsmodellen».

Det er den løsningen to av de tre byrådspartiene nå går inn for. MDGs partiorganisasjon skal ta stilling til dette i mai, men jeg tror de følger Ap og SV som begge gikk inn for dette nylig.

LES OGSÅ: Slik vil de utjevne forskjellene: Dette er den nye VGS-modellen

Utjevner karaktersnittet

Modellen går ut på at for den halvparten av elevene som har best karakterer, så videreføres dagens system.

Den andre halvparten vil bli delt opp i fem grupper eller intervaller, basert på karakternivåer, hvor like mange fra hver av gruppene, 10 prosent, kommer inn på samme skole.

Dette vil utjevne karaktersnittet mellom skolene, noe som også er hensikten. Hensikten er også å utjevne mellom kjønn, samt å oppnå en utjevnende fordeling mellom elever med minoritetsspråk som morsmål.

Fra byrådets side tror man effekten av dette blir «moderat».

Det tror jeg også. Og derfor tror jeg at Høyre og Venstre skal få større problemer enn de tror med å mobilisere kraftig mot dette.

Det har de heller ikke saklig grunnlag for.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Jeg er så gammeldags at jeg aldri har gitt opp troen på det vi pleide å kalle «den norske fellesskolen». Den er bunnplanken i vårt samfunn og vårt demokrati. Og jeg har alltid oppfattet det som politisk fellesgods i Norge.

Dette er ikke et radikalt forslag, men et moderat og fornuftig kompromiss, som jeg tror flertallet vil støtte. Det er bra for Oslo-skolen.

For hva er bakteppet?

Dagens system i Oslo har ført til at alle elevene på studiespesialisering ved Elvebakken, Oslos mest «populære videregående skole, har et snitt på 5,6 innen studiespesialisering.

Det er ganske brukbart når høyeste karakter på ungdomsskolen er 6.

På Ulsrud – som sammen med Bjørnholt, Hersleb og Stovner er de «minst populære» skolene – er snittet 3,1.

Er dette bærekraftig?

Er dette noe Oslo som by kan være bekjent av?

Jeg mener at svaret er nei, og jeg synes det er så nær selvinnlysende som vi nok greier å komme.

Det slår meg ikke som noe opplagt overgrep mot elevene ved studiespesialisering på Elvebakken at de i det minste møter og blir kjent med én annen elev som har et lavere karaktersnitt enn 5. Ved siste opptak hadde ingen av de elevene på studiespesialisering ved Elvebakken som et snitt lavere enn 5.

Heller ikke på Nydalen eller Edvard Munch risikerer elevene med dagens system å stifte bekjentskap med andre elever som har mindre enn 5 i snitt.

Har du 4 i snitt er det kun mulig for deg å komme inn på åtte av de 22 skolene med studiespesialisering i Oslo.

Skolene med de høyeste inntakskravene har en gjennomføringsgrad på over 90 prosent. Skolene med de laveste inntakskravene har en gjennomføringsgrad på under 60 prosent.

Igjen, er dette bærekraftig?

Selvsagt er det ikke bærekraftig.

Færre får innfridd førsteønske

Hva er det «negative» med dette? Jo, at noen færre elever enn i dag får innfridd sitt førsteønske, mens flere får innfridd andre- til sjetteønsket sitt. Man kan også si at de nest beste elevene er de som «taper» på den nye modellen. Jeg tror det er til å leve med.

Borgerlig side har vært tydelige på at dette reduserer valgfriheten, og at det heller bør settes inn tiltak mot skolene med lavest karaktersnitt, slik at disse kan løftes opp på denne måten. Vel, det er det systemet vi har prøvd i mange år. Det fungerer rett og slett ikke godt nok.

Det er det heller ikke sikkert at dette nye systemet gjør, det kan vise seg å gi for små endringer, men er absolutt verdt et forsøk.

Frihet, likhet og brorskap er, tross sin franske opprinnelse, et slags motto også for det norske samfunnet – enten man kaller seg konservativ, sosialdemokrat, liberal, grønn eller hva det nå er. Vi har dessverre fått et system hvor friheten til de sterkeste ikke har fått følge av likheten og brorskapet.

Jeg har dessuten i mange år irritert meg over at politikere legger inn blank løgn i selve navnet på sine reformer. Det kan for eksempel være mange gode argumenter for den siste politireformen. Men å kalle den «Nærpolitireformen» er jug. Den er alt annet enn en nærpolitireform, den er en sentraliseringsreform på alle måter.

«Fritt skolevalg» er en like blank løgn. Det er bare fritt skolevalg for elevene med de beste karakterene. For alle andre er det alt annet enn et fritt skolevalg når det gjelder studiespesialsering.

I den reformen skolebyråd Sunniva Eidsvold (SV) kommer til å legge fram vil dette latterlige begrepet være borte fra Oslos skolevesen, forhåpentligvis for godt. Det er nesten et argument i seg selv.

Les flere Oslo-historier og debattinnlegg på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten:

Les også

«På lørdag kommer noen som ønsker å kaste meg ut av Norge»

Les også

16 år gammel begynte jeg på ny skole, og skjønte hvor segregert Oslo er

Les også

Nå er tiden inne for å skryte ordentlig av Raymond Johansen