Se intervju: - Pappa ville aldri gi opp drømmen:

KARLSRUD (Nettavisen): - Jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet fordi Jens Stoltenberg var så kjekk, ler Zaineb Al-Samarai (33).

Latteren sitter løst hos «det politiske stjerneskuddet» fra Holmlia, som er utdannet jurist, sitter i idrettsstyret og alltid har likt å trikse med ball.

- Pappa skulle få leve

Vi skrur tiden tilbake til 1994, da livet tok en dramatisk vending for den syv år gamle diplomat-datteren.

- Vi kom aldri hit for å leve ut «Den norske drømmen», trengte pengene eller for å skape et nytt og bedre liv. Vi hadde egentlig et godt liv, men Irak var ikke trygt, i alle fall ikke for pappa.

Alvoret er ikke til å misforstå:

- Vi kom hit for at pappa skulle få leve. For at han ikke skulle bli henrettet.

Flukten ble i hui og hast:

- I løpet av en helg måtte vi flykte, jeg fikk ikke med meg tingene mine og har nesten ingen bilder fra de første barneårene.

- Endte opp på Nordpolen, da …

Familien kom til Norge som «politiske flyktninger» og særlig én faktor var avgjørende:

- Pappa visste at i Norge ville han få familien sin over raskere enn i andre land.

- Så da endte vi opp på Nordpolen, da, sier hun – og legger ikke skjul på at det har vært et savn å måtte forlate storfamilien.

Zaineb hyller både Oslo og Norge, men dragningene i henne kan være litt såre:

- Det såre er at jeg både har så lyst til å være norsk, samtidig som jeg ikke vil glemme hvor jeg kommer fra og at jeg er flyktning.

«Super-kreftene» hun ofte kjenner på, mener hun motiveres av dette:

- Det gir et slags pågangsmot, som om vi skal vise seg at vi er «verdige» til å være her. I motsetning til mange andre, starter ikke vi på null med å bevise at vi er bra nok. Nei, vi må først motbevise at vi ikke er dårlige og så vise hvor gode vi er.

- Hva husker du fra tiden i Irak?

- Jeg kan huske at Bagdad ble bombet, at jeg spilte fotball i bakgården, den lille kiosken på hjørnet - og hvor mye jeg savnet pappa fordi han flyktet først, minnes hun.

- Jeg var en ordentlig pappa-jente, og det er jeg fortsatt.

Hun synes hun har vært heldig.

- Foreldrene mine var flinke til å beskytte mine tre søsken og meg, så de vonde minnene har jeg glemt eller fortrengt.

Zaineb har ikke tråkket på irakisk jord siden hun måtte flykte fra landet.

Men - dette er det viktig for henne å ikke glemme:

Holmlia-boblen

- Du vokste opp på Holmlia. Hva vil du si er avgjørende for en vellykket integrering?

- Lære seg språket! Det er så viktig. En del av måten jeg «knakk» samfunnet på, var å lære språket. Før det, hadde jeg ingen å leke med.

- Jeg var ekstremt opptatt av å lære meg norsk da jeg kom til Norge og forsto tidlig hvilken makt språk har.

Hun kan også huske at hun gråt fordi det var så kaldt i Norge.

- Lærte hele din familie seg norsk?

- Nei! Ikke pappa. Han kom hit som flyktning, gikk imot regimet i Irak og håpet på en bedring for landet. Jeg tror han hele tiden tenkte at vi «bare skulle være her en liten stund», maks to år.

- Han ville ikke slippe taket på drømmen om å reise hjem igjen, sier hun ettertenksomt.

Nå er det gått 27 år:

- Han snakker fortsatt ikke norsk, men lærte seg å si «Zaineb hjemme»; så det betyr at jeg var populær unge og fikk mye besøk, ler hun godt.

Selv snakker hun arabisk med sine foreldre:

- Men mamma snakker norsk og har jobbet i mange år.

- Viktig at barn ser foreldre som står på

- Foruten å lære seg norsk, hva er viktig for en vellykket integrering?

- Jobb! Være en del av noe, komme seg ut, lære språket bedre, bidra til samfunnet du er en del av. Det er også viktig for personlig utvikling, psykisk helse – og ikke minst for barna dine; at de kan se at du jobber på.

- Jeg kunne selv aldri ikke ha jobbet hardt, med en mor som i voksen alder lærte seg norsk og søkte over 200 jobber før hun fikk en jobb.

«Herregud, så mange utlendinger …»

Moren er et flott ideal for Zaineb:

- Når mamma som hadde alle forutsetningene mot seg, fikset brasene – kunne ikke jeg være noe dårligere, jeg som kom til Norge i «Gullalderen».

- Det er en viktig domino-effekt for generasjonene som kommer etter, at foreldre sørger for å bli vel integrert i det norske samfunnet, legger hun til.

Her avslører Zaineb, noe motvillig, sin nye hobby i pandemien:

Før familien «landet» på Holmlia, hvor foreldrene fortsatt bor, var de innom to asylmottak på Tanum og Dikemark og bodde i en kommunal bolig på Hovseter.

- Der var jeg bare sammen med norske barn, noe som gjorde at jeg lærte norsk veldig raskt. På Toppåsen og Holmlia, derimot … Jeg husker at jeg første skoledag der så meg rundt og tenkte «herregud, så mange utlendinger det var her,» ler hun.

- Jeg var jo vant til å være den eneste.

- Utenfor Holmlia ble vi sett litt ned på

Hun forteller om en god oppvekst på Holmia:

- Det var helt fantastisk å være en del av den «boblen», hvor ingen stusset over navnet ditt og mange var litt annerledes.

- Men det var en boble. Jeg husker at da jeg spilte fotball og beveget meg ut av bydelen, møtte jeg på Holmlia-fordommer. Vi ble sett litt ned på, men på Holmlia var det helt magisk. Det er en egen lite landsby hvor det er lov til å være annerledes.

Uroen i Oslo Ap

- Hvorfor ble det Arbeiderpartiet på deg?

- Jens Stoltenberg var så kjekk, ler hun – før hun samler tankene:

- Tidlig merket jeg forskjellene i Oslo fordi jeg reiste rundt med fotball- og kretslaget og så hvilke muligheter noen fikk og andre ikke, og da appellerte politikken til Ap til meg.

Hun fremhever sosialdemokratiske verdier:

- Jeg er et resultat av det: Jeg fikk komme til Norge og ta gratis utdannelse. Jeg har en mastergrad jeg ikke har betalt noe for, en mulighet jeg ikke hadde fått hvis vi hadde endt opp i USA, for eksempel.

- Som jente fikk jeg også muligheten til å spille fotball. Det er ikke bare Aps fortjeneste, men det har gitt meg så mye å være i Norge og føle på den tryggheten og det sikkerhetsnettet vi har i dette velferdssamfunnet.

- Ap var med å bygge opp dette.

- Viktig å kjenne på tap

Turbulensen i Oslo Ap i fjor toppet seg i november, da hun tapte 2. plassen for varaordfører Kamzy Gunaratnam (32) fra Grorud.

Les også: Varaordføreren seiret i skjebneduell med politisk stjerneskudd

- Du ble vraket. Hva er dine politiske ambisjoner fremover?

- Selv om man ikke er en del av «start-elleveren», er man en del av laget. Jeg skal stå på og jobbe for et regjeringsskifte. Jeg vil ha Jonas som statsminister, så mine ambisjoner er en ny regjering.

- Hva er din forklaring på hvorfor Ap gjør det så dårlig på målingene?

- Herregud, er ikke det spørsmål som stilles til gamle avdankede politikere. Jeg håper ikke jeg regnes som det ennå, spøker hun.

Men:

- Vi har hatt masse intern uro, vært litt sene med å fortelle oss for ting politisk, brukt lang tid på viktige konklusjoner – men samtidig har vi nå laget et godt partiprogram.

- Så nå skal vi finne tilbake til toppformen. Jeg har trua, vi har jo vært nede før.

Les også: Jan Bøhlers nye liv: - De ville såre og ramme meg

- Hvordan opplevde du det å bli vraket på målstreken etter en jevn avstemming?

- Vet du hva, det var veldig mye verre å falle ut noen dager etter 2017-valget, på fintellingen fordi Rogaland fikk et direkte-mandat. Dermed falt jeg ut fra plassen jeg hadde for Oslo. Det var mye verre, for da hadde jeg en fot innenfor.

Hun minnes at hun rakk å få plass i Aftenpostens «Dette er det nye Stortinget».

- Surt å tape

- Det var tungt, men det er nyttig å ha hatt den runden. Jeg tror det er viktig å kjenne på tap. Da vet man at man må jobbe hardt og så smaker seieren enda bedre.

Likevel – hun vil helst være best:

- Det er surt å tape. Det er det. Men – slik er demokratiet, så jeg kan ikke gå rundt å være bitter.

- Er du vant til å være best?

- Ja, men jeg jobber veldig hardt for det. Det har jeg med meg hjemmefra, sier hun lurt.

I tenkeboksen

- Men er det slik at du tenker at «alle gode ting er tre»?

- Det er for tidlig å si. Altfor tidlig å si. Men det viktigste nå er at jeg bidrar med det jeg kan så vi får et regjeringsskifte og at Ap blir Norges største parti.

Les også: Høyre fosser fram - Frp trues fra flere kanter

Etter runde to, dro hun ikke hjem til tomt hus, og det har hjulpet:

- Denne gangen hadde jeg en mann hjemme, så det var lit lettere enn da jeg i 2017 trodde jeg var inne på Stortinget – før Rogaland kuppet plassen.

Zaineb er gift med Jan Erik Fåne (55), som er tidligere Frp-politiker.

Kvinnedagen

- Kvinnedagen 8. mars –hva er ditt forhold til den?

- Jo eldre jeg blir og ser hva som skjer i arbeidslivet og i idretten, jo viktigere er det at dette ikke er en dag vi feirer, men en kampdag.

- Selv i Norge er det forskjeller mellom kvinner og menn.

- Hvordan opplever du likestilling i de innvandringsgrupper du kjenner?

- De utgjør ikke én gruppe. Kvinnekamp er kvinnekamp, uavhengig av hvilken gruppe du hører til.

Zaineb sier at hun ser mange positive tegn i tiden, med stadig flere kvinner med minoritetsbakgrunn som tar utdannelse, engasjerer seg i politikk, deltar i samfunnsdebatten og i yrkeslivet.

- Det er så viktig å være blant dem som knuser glasstaket for generasjonene som kommer, så de slipper å føle på «er jeg her fordi jeg er kvinne og kvotert inn, eller fordi jeg har fortjent det?»

For Zaneib er dette veldig viktig:

- Jeg er der jeg er fordi jeg har fortjent det, jeg har jobbet beinhardt for det. Jeg er ikke der jeg er fordi jeg er kvinne eller minoritet, men fordi jeg er dritgod.

Den trillende latteren suger ordene til seg.

- Hva skal til for å få bukt med den sosiale kontrollen?

- Jeg tror det er en kamp folk må ta med sine foreldre. Der må det starte. Mine foreldre har vær mer opptatt av hva jeg har inni hodet enn på hodet og opptatt av at jeg skal utnytte mine evner 100 prosent.

- De har også vært opptatt av at jeg skal ta egne valg, så lenge jeg kan argumentere for dem.

Hun er takknemlig for friheten de har gitt henne til å «finne seg selv».

- Derfor har jeg ikke kjent på noen skam. Mine foreldre har bygget meg så sterk og så sta, så jeg er overbevist om at den første kampen du må ta, må du ta hjemme. Og det er så deilig å slippe å leve et liv hvor du er redd for å skuffe noen.

Zaineb mener pandemien har avdekket sosiale forskjeller i Oslo ingen lenger kan lukke øynene for, særlig våre politikere.

- Det er så store forskjeller i byen, sier hun og mener hovedstaden bør prioriteres i køen.

Les også: Molde-ordfører i tottene på Raymond & Co - igjen

- Tør nesten ikke å si det ...

- Hva tenker du om «Oslo-hatet» som har kommet i kjølvannet av Molde-ordfører Torgeir Dahls (H) kronikk i VG?

- Da skjønner du rett og slett ikke Oslo og hvordan byen er sammensatt. Alle bydeler, med unntak av Grorud, er større enn Molde. Sosiale forskjeller og en helt annen logistikk her, gjør at vi heller bør hjelpe hverandre. Det er til det beste for hele Norge at det går bra med Oslo!

Les også: Opprør på Facebook: Kjendislege fillerister Molde-ordfører

Pandemien har på ingen måte sendt henne i dvale:

- Jeg har problemer med å si nei, så hver jule- og påskeferie blir jeg syk.

- Litt kleint

- Hvordan holder du selv ut pandemien?

- Jeg vet ikke om jeg tør å si det, det er litt kleint, jeg er jo opptatt av å være den moderne kvinnen som har karriere og jobber hardt, aldri har tid til typiske «kvinne-hobbyer» … Men jeg har lært meg å strikke på youtube, avslører hun.

Og viser frem de vakreste bildebevis på sin nye hobby.