Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Forvandlingen begynte så smått på 80-tallet. Da var Grünerløkka, Kampen og Vålerenga veldig slitne bydeler. Den første leiligheten jeg bodde i da jeg kom til Oslo i 1979 – Fagerheimgata på Rodeløkka (bildet) – hadde do i kjelleren og for å dusje måtte jeg stikke på Tøyenbadet. Leia var for ettromsleiligheten var – hold deg fast – 450 kroner måneden. Alt i alt syns jeg at jeg var heldig som hadde fått den.
Rundt meg var det var helt vanlig med både utedoer og klaskedoer. (En slags utedo på deling oppover i etasjene i leiegårdene – derav navnet.)
I 2011 forsøkte jeg å leie ut en leilighet på Ensjø for 12.000 kroner i måneden. Ingen interessenter slo til. En av dem sa tydelig fra om at hun følte seg lurt til å reise til Ensjø. Bad med dusjkabinett, uten fliser og varme i gulvet var uaktuelt å leie for henne. Signalene fra markedet var overtydelige. Jeg brukte ikke lange tida på å oppgradere det badet.
Standarden folk levde med på Tøyen, Kampen, Grünerløkka og Vålerenga den gangen var langt under normal bokvalitet i Norge.
For å gjøre meg kjent gikk jeg en tur over Rodeløkka, ned Grünerløkka, opp Schweigaards gate, over Kampen mot Vålerenga der jeg midt i alt det forfalne og det vanvittige trafikkbildet (all trafikk fra nord mot Oslo gikk nedover Strømsveien og opp Vålerenggata ut av byen), noterte meg at en del leiegårder og hus var under rehabilitering.
Jeg tenkte at Rodeløkka, Kampen og Vålerenga hadde et stort potensial.
For meg den gangen fremsto Grünerløkka, Grønland og Schweigaards gate med tilstøtende gater alt for lurvete til at jeg trodde disse områdene hadde noen framtid uten omfattende rivning og nybygging. Noe ala tankesettet som ødela så mye av gamle Stockholm.
Hva som siden har skjedd av byfornyelse og oppgradering av gamle leiegårder, spesielt på Grünerløkka, er med 1980-briller på, veldig spesielt.
Det er ikke bare husene som er oppgradert. Gjennom den såkalte «Dagsen» – et sted hvor man kunne møte opp og få strøjobber på grunnlag av trynefaktor fra arbeidsgivere som trengte tilfeldig arbeidskraft – ble jeg hyret til å være med på å losse et vogntog en gang på 80-tallet.
Av alle ting stappfull av kondomer.
Snakk om kortreist cargo. Rundt oss på kaiområdet i Bjørvika fløt det med brukte kondomer og sprøyter.
Nå betaler folk opp mot 150.000 kroner kvadratmeteren for å bo i det samme området hvor lassiser, narkomane og prostituerte dominerte mange år inn i dette århundret. Forvandlingen av Bjørvika og på Sørenga er med de samme brillene på, spektakulær.
Øst for Akerselva fantes det knapt en god restaurant. Alt av puber og restauranter hadde et brunt preg hvor det var bonanza en gang i måneden. Dagen og et par, tre dager etter at trygda kom.
Høsten 1988 levde jeg i seks uker mer eller mindre i uteliggermiljøet. Store deler av dette miljøet samlet seg hver kveld utenfor hospitset i Christian Kroghs gate nederst på Grünerløkka. Det legendariske hospitset «Krogen» hvor menn måtte skoene sine under sengeføttene for å sikre seg at de ikke ble rappet i løpet av natta.
Kompisran da de såkalte feriepengene (trygda) kom, tilhørte dagens orden.
Selv om det var mye blandingsmisbruk i horden av bostedsløse, misbrukte flest alkohol. Det ble konsumert uhorvelige mengder smugler- og rødsprit. At miljøet var nådeløst og veldig voldelig, er en kraftig underdrivelse. Jeg så mye grotesk vold.
Nederst på rangstigen sto snifferne som raskt gjorde kål på nyrene med alt det giftige de innåndet.
Do var bak busker i skråningene ned mot Akerselva hvor det også var vanlig å gjøre kroppsvask. Jeg så menstruerende kvinner som ikke hadde penger til bind, huke seg ned og skylle seg i det kalde, ureine elvevannet.
I Christian Krogs gate og på Grünerløkka har hipsterne for lengst gjennomført en fullstendig take over. Filleproletariatet jeg beskrev i en VG-reportasje og som Nina Rangøy som første kvinnelige fotograf vant Årets Bilde for samme år, er selvfølgelig i all hovedsak døde. Tidlig død florerte i dette miljøet som det fortsatt gjør blant de utslåtte jeg nå møter i Storgata og nedover Brugata.
Jeg trodde imidlertid på området og kjøpte i 1994 en leilighet i nybygde Kampen Hageby. 100 kvm for 970.000 kroner med uinnredet kjeller og mulighet til også å bygge ut loft. Kapital skrev om prosjektet under tittelen «Frisk prising på Kampen».
I dag går disse fuglekassene for 12 – 13 millioner.
Fire år senere kjøpte jeg en del av et nybygd hus med fem leiligheter i på Vålerenga. Nå var kvadratmeterprisen steget til rekordhøye 17.500 kroner meteren.
Meglertopper: Slik blir boligprisene påvirket av NRK-flyttingen
Utbygger tapte imidlertid penger på prosjektet. Styret i selskapet svarte med å gjøre vedtak om at det aldri mer skulle føre opp eiendom i området. I dag selges nye objekter på Kampen og Vålerenga for opp mot 100.000 kroner kvadratmeteren.
Mange faktorer løftet disse områdene først og fremst gjennom enorm heving av levestandarden. Spesielt etter årtusenskiftet. Samtidig har Oslo fungert som en magnet på mennesker fra hele Norge. Spesielt på unge. Og da i særdeleshet på jenter. Bortsett fra i de store byene, er det i hele Norge et til dels stort overskudd av menn.
Oslo har vokst fra en halv million til 700.000 innbyggere. Unge i etableringsfasen har etterspurt sentrumsnære, mindre leiligheter. Suget etter denne type boligmasse var det Øst som kunne tilby.
Vålerenga- og Ekebergtunnelen forvandlet Vålerenga og Kampen til grønne lunger. Selv om effekten har vært veldig gradvis, har Gardermoen gjort det mer attraktivt å etablere langs E6, og særlig da på Helsfyr.
Nye bydeler som Løren, Kværnerdalen, Hovinbyen og delvis Ensjø har økt folketallet betydelig. Alle de tilflyttede gitt grobunn for langt mer spennende infrastruktur med masse etablering av butikker, restauranter og barer. Grünerløkka med forgreininger mot gatene i og rundt Torggata, er jo et eldorado også i internasjonal sammenheng.
Byggingen av Operaen (ferdig i 2008) hadde selvfølgelig en enorm signaleffekt. Den arkitektoniske juvelen høynet attraksjonen ikke bare til Bjørvika, men til hele området.
Den intellektuelle kapitalen som disse områdene i dag er i besittelse av, er dramatisk mye høyere enn da jeg flyttet til Kampen. I spenningsfeltet mellom nytt og gammelt har bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo fått en rastløs, innovativ puls. Det er her mye av det nye, spennende og moderne fødes ikke bare i Oslo, men i hel Norge.
Verdiene og tankesettet til alle disse unge menneskene er rett og slett annerledes enn i resten av Norge. Ikke rart kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen strålte da han kringkastet at Ensjø var valget.
NRK landet ikke i bilbyen, men i fremtidsbyen Ensjø.
Jernbanedirektoratet vil ikke ha ny togstasjon på Ensjø
