Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 å bruke 100 millioner kroner til å finansiere deler av rusreformen.
Avisa Oslo kan nå bringe nyheten om at 18 av disse millionene vil gå til Oslo kommune.
Et flertall i Stortinget stemte i vår mot regjeringens forslag til rusreform, men stemte likevel for noen av delene, som at det skal opprettes såkalte rådgivende enheter for russaker i kommunene.
Det er til å bygge opp slike rusenheter Oslo kommune vil få 18 millioner til disposisjon.
– Vi skal få på plass en rådgivende enhet, en form for kontor som kan ta imot folk som har rusproblemer. Der skal de kunne få råd og veiledning, sier statsråd Melby til Avisa Oslo.
Hun mener dette vil styrke kommunens rolle i å møte og veilede personer med rusproblematikk.
– En viktig del av rusreformen var å gi hjelp i stedet for straff. Nå fikk vi dessverre ikke Stortinget med oss på dette. Vi ønsker likevel å gjennomføre det vi kan. Dette vil også gjøre oss rustet til å kunne sette i gang raskt, dersom vi får rusreformen gjennomført senere, sier Melby.
Slik vil Støre endre Oslo
Tror på gjennomføring
– Har du tro på å få gjennomført reformen neste stortingsperiode?
– Ja, det har jeg. Jeg har i alle fall ikke tenkt å gi opp, sier Melby.
Partilederen håper at å få på plass enhetene vil kunne skape en større oppslutning rundt det hun mener er den viktigste delen av rusreformen – at mindre brukerdoser ikke skal straffes.
Ifølge Melby er dette budsjettforslaget er første steg på veien til å få gjennomført en reell rusreform.
– Jeg tror at gjennom å få satt i gang arbeidet i kommunene, vil flere se de positive siden ved denne reformen. Samtidig håper jeg det senker terskelen for at mennesker skal tørre å be om hjelp, sier Melby.
Rusreformen er et blødende magesår for Arbeiderpartiet i Oslo
De 18 millionene skal gå til å bygge en fysisk enhet, samt ansette fagfolk.
– I en kommune som Oslo kan det godt være at det skal være ansatte av folk som allerede jobber i kommunen. Men nå initierer vi arbeidet som gjør at vi får mer kapasitet i kommunen til å gi hjelp til mennesker med rusavhengighet.
Melby legger ikke skjul på at hun mener dette er ekstra viktig i hovedstaden.
– Det er klart at dette er viktig overalt, men det er ingen tvil om at det betyr mye i en by som Oslo, hvor det er mange som trenger hjelp. Det er stort problem, sier hun.
Debatterte sosiale forskjeller: – I stedet for å snakke om hvordan man kan løfte de fattigste, blir det en debatt om å skatte de rikeste.
Personlig engasjement
Venstre-lederen trekker fram rusreformen som en av de viktigste grunnene til at hun er politiker.
– Den er en av mine viktigste saker og en av hovedgrunnen til at jeg stiller til valg, sier Melby.
Hun trekker fram antall overdosedødsfall i landet som en viktig motivasjon.
– I går var det verdens overdosedag. I fjor hadde vi en trist rekord i Norge, med 324 overdosedødsfall. Det viser at den politikken vi fører i dag har feilet, mener Melby.
Politisk redaktør Eirik Mosveen kommenterer:
Kraftig framgang i Oslo
I en Aftenposten-måling publisert tirsdag 31. august får Venstre hele 10,6 prosent. Hvis dette hadde vært valgresultatet, ville det vært historisk godt for Melbys parti.
Melby selv trekker fram nettopp ruspolitikken som noe av grunnen til framgangen.
– Når jeg er ute og snakker med folk har jeg inntrykk av at det er to saker som engasjerer veldig. Det ene er rusreform og det andre er klima. Dette tror jeg er litt av grunnlaget for at Venstre gjør det godt i Oslo, sier partilederen.
Avisa Oslos valgekspert, Svein Tore Marthinsen, tror rusreformen er en viktigere sak for Oslos velgere enn for folk ellers i landet. Han mener likevel ikke er det avgjørende.
– Rusreform er trolig en viktigere sak for Oslos velgere enn for andre. Den kan nok være et element som noen i hovedstaden vektlegger når de skal stemme. Men det er ingen velgerdata som tyder på at dette er særlig viktig for de store velgermassene, sier Marthinsen.
Han mener det først og fremst er andre saker som peker seg ut.
– Først og fremst klima og miljø, men også sosial ulikhet og skole. Mange velgere legger imidlertid også helhetlige vurderinger til grunn for sitt partivalg, sier Marthinsen.
Hva drømte de om? Hva kunne vi gjort annerledes?
