Bare i juni ble det registrert 421 ulykker på elsparkesykler. Legevakta har til og med trappet opp bemanningen i helger og på kvelder på grunn av alle ulykkene.
Sommeren 2020 var det 16.000 elsparkesykler i Oslo. Antallet elsparkesykler i løpet av sommeren 2021 er imidlertid forventet å nå 30.000.
Dette antallet innebærer et Oslo med fri flyt av elsparkesykler fra ulike aktører, slik det har vært de siste årene.
– Dette blir den siste sommeren med Texas. Nå blir det regler, forteller kommunikasjonsdirektør i Bymiljøetaten Richard Kongsteien til VG.
Den nye forskriften vil derimot redusere antallet elsparkesykler til rundt 8000 sparkesykler. Det betyr at rundt 22.000 elsparkesykler vil forsvinne fra Oslos gater fra høsten av.
Forskriften som vil legge bånd på elsparkesyklene, blir vedtatt av byrådet tirsdag. Reglene vil likevel ikke tre i kraft før i september, meldte Raymond Johansen på sin Facebook-profil forrige uke:
– Regjeringa har brukt tre år med å gi kommunen mulighet til å regulere sparkesyklene selv. I ekspressfart har byrådet nå laget egne regler, som blir vedtatt allerede neste uke. Men med tillatelser og søknader som må på plass, vil ikke disse nye reglene tre i kraft før i september.
Samtidig oppfordrer alle aktører til å følge de nye reglene med én gang:
– Da unngår vi villkjøring og store skader, og alle som bruker byen vår får et triveligere bymiljø.
Tier slår alarm
I sammenheng med at denne forskriften vedtas, har Tier slått alarm om byrådets datadelingskrav, skriver Dagens Næringsliv.
Nå må selskapene dele data som viser bevegelsene til elsparkesykler, som blant annet skal brukes til å videreutvikle og forbedre reguleringen av kjøretøyene.
I et brev sendt fra Tiers advokat, Elden-partner Christian Flemmen Johansen, til Datatilsynet, skriver han ifølge avisa at Tier mener at Oslo kommune sine nye krav er en inngripende overvåkning av deres kunder, og at det vil være mulig å identifisere enkeltpersoner, selv om dataene er anonyme.
«Tier er derfor bekymret for at Oslo kommune inne kort tid vil vedta en forskrift som strider mot personvernlovgivningen», skriver Flemmen Johansen i brevet der han oppfordrer Datatilsynet til å se nærmere på saken.
Ikke sporbare over tid
Avdelingssjef i Bymiljøetaten, Susanne Lyng, sier til avisa at spørsmålet har vært vurdert, men avviser at man kan gjenkjenne enkeltmennesker i dataene.
Hun sier at bruken av elsparkesykler er høy og genererer store mengder data. I tillegg vil en elsparkesykkel som viser posisjonen i sanntid, få en tilfeldig identitet hver gang, noe som gjør at de ikke er sporbare over tid.
Flemmen Johansen i Elden mener det ikke er så enkelt.
Folk parkerer gjerne utenfor husdøra, noe som betyr at turer kan knyttes til privatadresser, arbeidsplassen og lignende. Han mener at den mengden data som kommunen vil samle inn og beholde over tid, er så stor at det blir snakk om personopplysninger.
Spørsmålet er da om personvernforordningen (GDPR), som stiller krav til blant annet forsvarlig behandling av personopplysninger, i tilstrekkelig grad er hensyntatt. Tiers advokat mener det ikke finnes spor av at Bymiljøetaten har vurdert problemstillingen med GDPR.
– Temaet ble ikke berørt i høringsnotatet, noe vi i ettertid ser burde ha vært kommentert slik at alle kan være sikre på at kommunen har fokus på å ivareta personvernhensyn, svarer Lyng i Bymiljøetaten til DN.
Datatilsynet ble ikke invitert i høringsrunden, og de opplyser til DN at de ikke rekker å saksbehandle varselet fra Tier før forskriften vedtas.
Elsparkesyklene er kommet for å bli
Fem har fått gebyr for dette
