Avisa Oslo skriver om Obos Deleie i en sak 23. mai. De har intervjuet Janancija Arulanantham, en potensiell boligkjøper, som er skeptisk til boligkjøpsmodellen Obos Deleie. Fabian Stang uttaler seg også om saken. Jeg vil gjerne kommentere noen av punktene i saken.

Det å kjøpe bolig er en stor investeringsbeslutning, og derfor bør informasjonen være forståelig og lett tilgjengelig. I saken det vises til hvor Obos Deleie-kontraktene ble etterspurt, så var ikke kontraktene ferdig tilpasset det konkrete prosjektet på tidspunktet de ble etterspurt. Her burde kunden fått tilbud om å se en kontrakt fra et annet prosjekt for å gi henne et bilde av hvordan kontrakten ser ut. Vi etterstreber å gi kundene våre best mulig informasjon, både på hjemmesidene våre og i dialog med prosjektselgerne våre, slik at kunden skal føle seg trygg når de velger å kjøpe bolig med Obos Deleie.

Les også

Fabian Stang om Obos Deleie: – Kan bli fattigdomsfelle

Vi er kjent med at andre banker har vært restriktive til å låne ut til Deleie-kunder, til tross for at kunden både har egenkapital og betalingsevne på lånet. Det er ikke uventet at bankene trenger tid til å utvikle og implementere kredittgivning til et nytt produkt. Derfor har det vært avgjørende for Obos Deleie at OBOS-banken har vært med på å finansiere kundene. Samtidig vet vi at flere andre banker enn OBOS-banken har gitt lån til Obos Deleie-kunder, ofte etter en samtale med oss. Vi tror flere banker vil hive seg på og tilby lån til sine boligkunder, etter hvert som det er flere som kjøper bolig på denne måten.

Det er en større forskjell i kjøpsprisene på bolig, sammenlignet med leieprisene for samme bolig. Dette er fordi leiepriser er betydelig mindre elastiske sammenlignet med boligpriser. De største driverne på leiepriser er antall rom og beliggenhet. Forskjell i etasjer som blir kommentert i saken har tilnærmet ingen påvirkning på leiepris, men stor betydning på kjøpspris. Det er verdt å nevne at Obos henter inn leiepriser på den enkelte leilighet fra en ekstern aktør, Hybel, som har en god innsikt i leiemarkedet gjennom en publisering av ca. 60 000 boligannonser bare i år.

Avisa Oslo har også hentet inn kommentarer fra Fabian Stang i saken. Stang karakteriserer Obos sine boligkjøpsmodeller som en fattigdomsfelle. Det er trist at Stang i sin kamp etter å ta Obos forsøker å spre en frykt og usikkerhet rundt modeller som har som formål å gjøre terskelen lavere for mange til å eie sin egen bolig. Om noe så vil det heller være en lavere finansiell risiko for kjøper hvis hen kjøper sammen med Obos i Obos Deleie, eller kjøper med Obos Bostart, sammenlignet med å kjøpe bolig til ordinær pris.

Det er nærmere 500 som har kjøpt en bolig med Obos Bostart eller Obos Deleie, og tallet øker i takt med at Obos tilbyr enda flere boliger med boligkjøpsmodeller. Obos har siden 1929 jobbet etter formålet om å skaffe boliger til medlemmene. Boligkjøpsmodeller er en viktig innovasjon for at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig, og Obos prioriterer milliarder av kroner for å få dette til.

Om Arulanantham er interessert i å gi Obos Deleie en ny sjanse tar jeg gjerne en nærmere prat.