– Det er motivet bak som avgjør om det er hatkriminalitet eller ikke. Vi har saker der det begås vold på grunn av etnisitet, religion, seksuell legning, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. De straffbare handlingene blir ekstra alvorlige hvis vi kan bevise at dette er motivert ut ifra hat mot bestemte grupper. Derfor trenger vi folk som er gode på dette.
Det sa Oslo-politimester Beate Gangås under fredagens lansering av det nasjonale kompetansemiljøet for hatkriminalitet – en satsing som ble en realitet etter at politikerne besluttet å styrke politiets arbeid på feltet. Jan Thomas var konferansier under seansen, da han selv har engasjert seg i arbeidet mot hatkriminalitet.
Kvinne (39) skal ha slått mor og sønn på grunn av hudfargen deres
Frem til nå har hatkrim vært en egen gruppe i Oslo-politiet, med base på Manglerud politistasjon. Gruppa ble startet i 2014, med to etterforskere og en jurist i halv stilling. Nå jobber ti personer i gruppa, og har flyttet til politihuset på Grønland. Fagleder Monica Lillebakken har ledet gruppa siden oppstarten. Hun forteller at antall anmeldelser raskt økte.
– I løpet av det første året doblet vi antall anmeldelser, og var da oppe i 150 anmeldelser. Det var ikke snakk om de aller største tallene, men det var likevel en markant økning. Siden har det økt, med unntak av koronaåret. Og fremdeles er det store mørketall, sier Lillebakken.
Tall fra politiet viser at det er Oslo politidistrikt om har flest hatkrim-saker i landet. I 2016 hadde de 175, mens det i 2020 var 287 saker.
60 prosent handler om etnisitet
– Vi ser at tallene på hatkriminalitet øker, samtidig som det er store forskjellige i hva som avdekkes i de ulike politidistriktene. Så tanken nå er at vi skal bruke av de erfaringene som Oslo politidistrikt har opparbeidet seg og få dette ut til distriktene, sier Lillebakken.
– Hva slags saker får dere inn?
– Det vi ser mest av er hatefulle ytringer og vold, og ofte i kombinasjon. De fleste av sakene våre har skjedd ute i det offentlige rom. Rundt 60 prosent av sakene dreier seg om etnisitet, 20 prosent på religion – og da går det som oftest på islam og rundt 20 prosent på LHBT, sier Lillebakken, før hun raskt legger til at kun tre prosent av sakene omhandler folk med nedsatt funksjonsevne.
Edvin (23) ble slått ned. Saken hans er en del av en dyster statistikk
– Vi har en vei å gå der. Vi vet jo at også disse gruppene utsettes for hatkrim. Vi har for eksempel hatt en sak der en dame med cerebral parese ble utsatt for hatefulle ytringer da hun var på trikken. Jeg tror mange tenker at så lavt kan ingen synke, men det skjer altså at noen utfører kriminalitet på bakgrunn av en funksjonsnedsetting. Da er det viktig at dette blir anmeldt, og at de anmeldelsene blir tatt på alvor.
– Det nytter
– Får dere folk dømt?
– Jeg har ikke noe konkret statistikk over det, men man kan jo se på hvor mange positive påtaler vi får, det vi ser at det er brakt mange flere saker på hatkrim i Høyesterett. Det nytter, men det kan være vanskelig å bevise et motiv. Ofte er vi avhengige av vitner eller andre tekniske bevis som video. I en del saker kan vi hente inn video, fordi det har skjedd på offentlig transport eller andre steder med kameraovervåking, sier Lillebakken.
Homofil ble knivtruet og trakassert
– Hva er det som gjør at dere nå får inn flere saker?
– Vi snakker om doble mørketall. Det ene er at de som blir utsatt ikke kommer til oss og anmelder. Det andre er at forholdet blir anmeldt, men at politiet ikke klarer å gjenkjenne sakene som hatkriminalitet. Det var for eksempel der et homofilt par var utsatt for vold. Begge anmeldte, men kun en av anmeldelsene ble registrert som hatkrim. Nå er vi er blitt bedre på å gjenkjenne og registrere disse sakene på riktig måte. Og så håper vi at folk har tillit til oss, slik at de anmelder når de er blitt utsatt for hatkriminalitet.
