Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den siste tiden har det vært en jevn strøm av nyhetssaker og innlegg hvor det advares mot «farlige holdninger» (les, positive) til illegale rusmidler. Ofte er det den eldre generasjonen som uttrykker sin forferdelse over den yngre generasjonens naivitet, og ikke sjelden får liberale samfunnskrefter skylda.
Ingen kan si at rusmidler, om de så per dags dato er legale eller illegale, er uten risiko. Det er derimot slik at noen rusmidler medfører vesentlig større risiko for liv og helse enn andre. Slik som til eksempel alkohol og heroin, som til tross for ulik juridisk status, stiller relativt likt når det kommer til skadepotensiale.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
«Om jeg finner ut at du eller noen her bruker rus...»
Også når en ser på ulike holdninger og praksiser i samfunnet finner en samme type paradoks. For det er ikke alltid slik at det som er politisk korrekt er verken faktabasert eller etisk forsvarlig. Også de mest allment aksepterte holdningene kan være blant de farligste.
Nylig var jeg ute med venner på en familierestaurant i en av Oslos mer velstående bydeler. Utover kvelden ble vi invitert bort til en gjeng voksne karer som ruset seg på alkohol. En i følget mitt skilte seg ut i klesstil og hudfarge, og karene ved bordet ble nysgjerrige på hvem han var og hva han drev med. Da han selvironisk svarte med en spøk om at han var kriminell, kom katta for alvor ut av sekken.
Plutselig utbrøt en av herrene på bordet, med høylytt og snøvlete stemme: «Om jeg finner ut at du eller noen her bruker rus, så knekker jeg nesa på dere!» Han utdypet og forsvarte seg med å fortelle at han også hadde gitt sitt eget barn juling, om ikke verre, om han hadde funnet ut at de hadde brukt «narkotika».
Det var ikke måte på hvilket fiendebilde denne alkoholberusede mannen hadde opparbeidet seg mot mennesker som kunne finne på å nyte et annet rusmiddel enn hans foretrukne.
Rus er et viktig aspekt av ikke bare vår kultur, men oss som individer. Når måten vi omtaler mennesker som ruser seg på, reduserer debatten om rus til et for/mot-tema, og attpåtil forsterker samfunnets allerede snevre oppdelinger av oss/dem, skapes en farlig og splittende retorikk. Her har både myndighetene og mediene sviktet grovt, gjennom å ukritisk bidra til å legitimere diskriminerende holdninger mot en stor gruppe mennesker i samfunnet.
Aksept og ikke minst respekt mangler
Valget har stått mellom hjelp eller straff – vi skal enten synes synd på dem eller være sint på dem. Likevel forblir de noe uønsket, for det mangler noe helt vesentlig mellom disse ytterpunktene – nemlig aksept, og ikke minst respekt. I Norge har vi en grunnleggende holdning om at alle er like mye verdt, uavhengig av religion, hudfarge, legning eller annet. Rusbrukere som ikke holder seg til kun alkohol er blant de siste marginaliserte gruppene som fremdeles ekskluderes fra samfunnets raushet.
Rus kan ødelegge liv, men stigma, utenforskap og kollektiv fordømmelse ødelegger mange flere liv.
At unge kan la seg oppmuntre til å eksperimentere med rus som resultat av mer avslappede holdninger og økt sosial romslighet, kan utgjøre en fare for noen - men det vil først og fremst føre til det motsatte – økt trygghet. Åpenhet er nemlig en viktig beskyttende faktor, og helt essensielt i forebyggingen av rusproblemer. Å påføre noen skam er en effektiv måte å drepe åpenhet på – likevel er det dette som har vært kjernen i myndighetenes forebyggingstaktikk.
Farlige holdninger er derimot det tankesettet som gir alminnelige samfunnsborgere følelsen av å være berettiget til å bruke vold, tvang eller andre integritetskrenkende metoder, mot personer som en anser for å være svakere eller mindre verdt enn en selv. Som får selv mammaer og pappaer til å avsky og støte vekk sitt eget barn.
Alkohol er en så integrert del av vår identitet
Det er ikke uten grunn at krigen mot narkotika i et historisk perspektiv har vært en krig mot mennesker og samfunnsgrupper en ikke liker, eller på noe vis frykter. Tallene viser tydelig de samme tendensene i Norge i dag. Holdningene vi utviser til rus har stor sammenheng med hvordan vi forholder oss til begreper som mangfold, likeverd og menneskerettigheter.
I et land som Norge, hvor ruskulturen rundt alkohol er en så integrert del av vår identitet, blir det hele desto mer absurd. En kan vanskelig kalle det annet enn et enormt hykleri – hvordan vi hyller og respekterer visse former for rus og rusbrukere, mens vi dømmer, straffer og støter ut de «andre.» Uten noen logisk forklaring utover de barrierene vi selv har skapt.
Til herremannen på det lokale vannhullet den kvelden vil jeg si: Takk og pris for at den kommende generasjonen har andre holdninger enn deg – at de våger å tenke selv og ta til seg kunnskap fremfor å krampaktig tviholde på en innbilt overlegenhet som bunner i frykt og uvitenhet. For det er lite som er mer skadelig for samfunnet vårt enn nettopp dét.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
«Håper du blir like glad i sønnen din som du var i veslejenta»
Vest i byen kan folk røyke cannabis i fred. På østkanten følger politiet med
Å få vite hvor farlige rusmidler er, demper ikke nysgjerrigheten
